Ta en, betal for to!

Ville du slått til på et tilbud som sa «ta en, betal for to!»? Selvfølgelig ikke. Men det er akkurat det AS Norge gjør når det kommer til sykepleiere. Det er både en sløsing med penger og uvettig forvaltning av kompetanse.

Det er ikke lengre omstridt at vi står overfor en kritisk sykepleiermangel i Norge. Kompetansebehovsutvalget som nylig leverte sin første rapport til kunnskapsminister Sanner skriver: «Sykepleier er det enkeltyrket som det er størst mangel på målt i antall personer.» Videre heter det: «Den demografiske utviklingen innebærer at det blir stadig økende behov innen helse- og omsorgssektoren. SSBs siste framskrivning for helsesektoren, som riktig nok er fem år gammel, tyder på betydelig mangel på sykepleiere og helsefagarbeidere fremover.»

Dette er selvsagt ingen nyhet for oss som jobber med disse tingene hver dag, sykepleiermangelen er etter hvert godt dokumentert. Likeså at den vil bli større for hvert år som går, med de konsekvensene det vil få for pasienter, brukere og pårørende.

Da er det alvorlig og dårlig samfunnsøkonomi at vi ikke tar bedre vare på sykepleier-ressursene vi utdanner.

Vi må slutte å utdanne to sykepleiere for å sitte igjen med en.

Hva mener jeg med det? Jo, jeg tenker på at fortsatt er det slik at halvparten av de sykepleierstillingene som lyses ut i norske kommuner og sykehus er deltid. Jeg tenker på at mange faller fra under sykepleierstudiet, og at av de som fullfører så slutter en av fem sykepleiere i løpet av de første ti årene. Jeg tenker på at arbeidsvilkårene er så tøffe mange steder at gjennomsnittlig avgangsalder for sykepleiere i dag er 57 år, og sykefraværet høyt.

Jeg tenker på at lønna er så lite konkurransedyktig at sykepleiere velger å jobbe i andre sektorer. Jeg tenker på at kommuner og helseforetak bruker milliarder på dyr innleie fra vikarbyråer, framfor å lyse ut hele, faste stillinger. Summen av alt dette er at vi utdanner to og sitter igjen med én. I det yrket norske arbeidsgivere sier det er størst mangel på.

Vi har sykepleiermangel i Norge og det vil koste penger å løse den. Men å heve lønna til sykepleierne og øke statusen i yrket er ikke den dyreste måten å komme seg ut av situasjonen på. Tvert imot. Å beholde de vi utdanner i yrket er det mest fornuftige vi kan gjøre samfunnsøkonomisk. Det som derimot er uansvarlig, er om vi fortsetter å utdanne unge på vei inn i yrkeslivet til et så viktig yrke, uten å sette inn tiltak som gjør det mer attraktivt å bli i jobben.

Sykepleierne følger pasientene fra vogge til grav, vi har en uvurderlig kompetanse som er tilstede i alle deler av helsevesenet. En kompetanse som er helt nødvendig og som pasientene forventer er der også i framtida.

Å utdanne to sykepleiere for å få en er lite smart, og vi må slutte med det nå. Det er mye smartere både for pasientene og for samfunnet å gi sykepleiere et lønnsløft som gjør at flere blir i yrket, og å tilby heltid, noe som i sum gjør det mer attraktivt for unge både å bli og forbli sykepleiere.

Vi har god råd i Norge, men ikke så god råd at vi kan tillate oss å sløse med samfunnets penger eller la pasientene i stikken. Av hensyn til norske pasienter må sykepleierløftet komme nå.