Seriøse arbeidsgivere tar ansettelser seriøst

De som i disse dager søker til første del av spesialistutdanningen for leger (LIS1), tidligere kalt turnus, forventer at en seriøs arbeidsgiver har gode ansettelsesprosesser. Dessverre er det fremdeles mye som må forbedres før dette blir en realitet.

I 2012 ble fordelingen av turnusplasser for leger endret fra trekningsbasert til søknadsbasert. Overgangen medførte stort press på sykehusene som fikk en stor mengde søknader de ikke var forberedt på hvordan de skulle håndtere. 

Altfor mange opplever kritikkverdige forhold i ansettelsesprosessen

Det er nesten ikke til å unngå at noen vil være frustrert over å ikke få tilbud om LIS1 stilling, når det er over dobbelt så mange søkere som det er stillinger. Da er det ekstra viktig at kandidatene er sikre på at ansettelsesprosessene er rettferdige, og strukturert slik at den best kvalifiserte kandidatene får tilbud om stillingen.

I Norsk medisinstudentforening (Nmf) får vi jevnlig tilbakemeldinger som vitner om at ikke alt fungerer optimalt i ansettelsene til LIS1. Sent høsten 2016 gjennomførte vi derfor en undersøkelse blant dem som nylig hadde søkt turnus for å undersøke hvordan erfaringene med ansettelsesprosessene var.

Over 200 nyutdannede leger svarte på undersøkelsen. 35 % av disse fortalte at de hadde opplevd noe kritikkverdig ved ansettelsesprosessen. Det er altfor mange. Utfordringene de opplever er flere.

Manglende åpenhet

Ikke alle sykehus gir god nok informasjon om hva LIS1 hos dem vil innebære. For en potensiell søker er det viktig å få vite blant annet arbeidstid, hvilken opplæring som blir gitt og muligheter for bolig og barnehage. Ikke alle sykehus er heller åpne om sine ansettelseskriterier og hvordan ansettelsesprosessen foregår. Det skaper frustrasjon for søkerne som dermed umulig kan forstå arbeidsgivers vurderinger.

Ved noen sykehus verdsettes personlig oppmøte og pågang fordi det viser et ekstra ønske om å arbeide akkurat der. At kjennskap og vennskap kan gi en fordel er det flere som rapporterer om i undersøkelsen. Det er utfordrende å bevise at dette fører til at en bedre kandidat blir forbigått dersom kriteriene for ansettelse på akkurat det sykehuset ikke er offentlig. I slike situasjoner skaper åpenhet trygghet.

Tillitsvalgte må involveres for å kvalitetssikre prosessene

For å tiltrekke seg de beste kandidatene må arbeidsgiver vise seg som en attraktiv arbeidsplass som møter dem som er interessert i å arbeide der på en god måte. Å ringe søkere uanmeldt for å gjennomføre jobbintervju over telefon sent lørdag kveld er ikke måten å fremstille seg selv som en god arbeidsgiver. Det er bare useriøst. Vi har for mange historier om søkere som blir vekket for telefonintervju kl 7 om morgenen, eller som må gjennomføre intervju mens de står i kassen på Bunnpris.

Søkerne må ha rett til å velge

Erfaringer fra noen sykehus viser at det er grunn til å tro at tilstedeværelse av tillitsvalgte på intervju skjerper arbeidsgiver og bidrar til bedre ansettelsesprosesser. Det gir også søker trygghet i en kvalitetssikret vurdering av søkerne.

Nylig har det kommet frem at noen sykehus samarbeider om LIS1 ansettelser. Problemet er at de i etterkant av egne vurderinger blir enige om hvilket sykehus som gir tilbud til hvilken søker, for å unngå at en kandidat får tilbud fra begge sykehusene. Det er en måte å sile søkerne på der de sparer seg selv for arbeid, istedenfor å gi den best kvalifiserte søkeren sin rett til å velge mellom to eller flere potensielle arbeidsgivere. Det er ikke akseptabelt.

Uakseptable snarveier

Noen enkle tiltak kan forbedre situasjonen. Det må etableres minimumskrav om hvilken informasjon som skal være i utlysningen av LIS1. Det må også være åpenhet om ansettelseskriteriene til de ulike sykehusene, slik at søkerne vet hvilke parametere de skåres utfra. I tillegg er det behov for at tillitsvalgte deltar på intervju av kandidater for å sikre at disse gjennomføres på en ordentlig måte.

LIS1 kandidatene sin trygghet i gode ansettelsesprosesser er lav. Vi forventer at en seriøs arbeidsgiver har gode og grundige prosesser på alle nivå i sin organisasjon. Snarveier i behandlingen av dem nederst på rangstigen er uakseptabelt. Det er på tide å ta tilbakemeldingene på alvor og gjøre nødvendige tiltak.