Einar August Høgestøls blogg

«Gul beredskap: Mønstring ved Oslo universitetssykehus»

Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.

Einar August Høgestøl

Einar August Høgestøl er lege i spesialisering ved Nevrologisk avdeling på Oslo Universitetssykehus og holder samtidig på med sin doktorgrad innen multippel sklerose og avanserte MR teknikker ved MS forskningsgruppen på Universitet i Oslo. I tillegg er han familiefar med to barn og sjonglerer familie, forskning og jobb i en herlig harmoni.

I natt skjedde det igjen. Oslo sin befolkning satte nok en gang Akuttmottaket ved Ullevål sykehus på prøve. Atter en gang har sykehuset bevist sin uerstattelighet.

I et sykehus på nattestid er det kun minimumsbemanning. Erfarne overleger reiser hjem på kveldene og sover som regel godt til man møtes neste morgen for en gjennomgang av siste døgns hendelser. Yngre leger, såkalte LIS (Leger i Spesialisering), kjemper seg gjennom symptomer på søvndeprivasjon, sult og blærespreng for å undersøke og følge opp pasienter som finner veien til Akuttmottaket på nattestid. I tillegg er det alltid noen inneliggende pasienter som krever litt oppmerksomhet gjennom natten og holder liv gangene. For visse essensielle fag slik som medisin og anestesi, har overlegene imidlertid en større grad av nærhet til sykehuset og sover parat i uvanlig smale senger. Sykepleiere, helsefagarbeidere, sekretærer, renholdspersonell, radiografer og bioingeniører i Akuttmottaket, arbeidsmaurene i vårt langstrakte helsevesen, sover ikke. De er «alltid beredt».

«Samling i bånn»

Det hadde vært en ordinær nattevakt med jevnt tilsig av pasienter, der også traumeteamet hadde fått drillet seg ila natten. Klokken hadde passert 04:00 og mange hadde allerede gått og lagt seg. Jeg hadde nettopp tilsett nattens siste pasient og var nesten à jour med de siste 12 timers arbeid. Sengen i 4. etasje fristet og jeg begynte nesten å se for meg et par deilige timer med søvn som ville lette påfølgende dag. Plutselig kommer det en melding på alle callinger som jeg ikke har sett før, og som ikke har vært aktivert på over 9 år. Det er ventet flere unge voksne inn med ukjent skadeomfang, det er snakk om karbonmonoksid- (kullos) forgiftning. 10 minutter senere stod 100 helsepersonell klare til å yte sitt beste til noe vi ikke ante hva ville bli.

Vi skal være drillet i dette. Vi har lest gjennom oppdaterte beredskapsplaner og vært på kurs. Vi har flere år med erfaring og vi har hverandre. Alle med viktige roller får utdelt kort der de spesfikke oppgavene står. De med mest erfaring står frem, tar ledelse og gjør som de best kan når det kreves av dem. Det er en spent stemning i Akuttmottaket først, der det på magisk vis legger seg en stoisk ro over det hele når pasientene ruller inn. De vel 100 personene fordeles og man går til sine respektive møtesteder og starter gjennomgangen av punktene på beredskapsplanen. Nå er pasientene i fokus (som alltid), alle ressurser fra sykehuset er fokusert der det trengs. Vi deles opp i team og klargjøres for nye pasienter som skulle komme. I en slik situasjon fordeles ressurser etter behov. Nøkkelpersoner bekler sine roller med den største selvfølgelighet. De sovende overlegene vekkes og kommer sigende mot gamle trakter.

En institusjon

De neste to timene brukes effektivt. Den veldrevne og erfarne «maskinen» som Akuttmottaket er, redder også i natt liv. De 100 helsepersonell er økt betydelig, overlegene har ankommet og oser av sin kunnskap og erfaring. Vi har alle fått lest oss opp på «carbon monoxide poisoning» på diverse pålitelige nettsteder og diskuterer nå hva som kan og bør gjøres over de neste timene, dagene og månedene. Instagram-kontoen til OUS sender ut viktige beskjeder og Fridjof Heyerdahl informerer oss om beste behandling av pasientene.

En ting å bemerke seg ved Oslo universitetssykehus er den utrolige dedikasjonen som er å finne hos enkeltmennesker uten ønske om personlig vinning. Det gjelder traumeledere som strategisk har bosatt seg over gaten for Akuttmottaket og gledelig kommer for å bistå når de kan være den lille forskjellen. I tillegg finnes det forskere på alle mulige nyanser i medisinen, som plutselig dukker opp når behovet for kunnskap skulle være der. Nattestid, helligdager, snøstormer og gratisarbeid påvirker ikke denne egenskapen som jeg tviler på finnes i mange andre deler av samfunnet. Det er fra menneskene som fyller et Akuttmottak og et sykehus at man høster god pasientbehandling. Så må forholdene rundt legges til rette for at menneskene skal kunne yte sitt beste.

Å vedlikeholde en kultur

Jeg husker fra et avdelingsseminar der selveste Marit Berivik var invitert inn for å snakke om det å bygge en vinnerkultur. «Hvordan man kan gjøre hverandre gode.» I helsesektoren er dette spesielt viktig. Stadige utskiftninger av personale er en kjent sak. På en avdeling der jeg jobbet tidligere så ble omtrent halvparten av sykepleierne på avdelingen byttet ut i løpet av et år. Hva skjer da med kontinuiteten? Yngre leger har en tendens til å gå i korte vikariater med usikkerhet rundt fremtidig ansettelse. Hva gjør dette med motivasjon, samarbeid, konkurranse og varsling av uønskede hendelser? Sykepleiere får ikke fulle stillingsbrøker, men må påta seg tilfeldige ekstravakter uten overtidsbetalt for å få økonimien til å gå rundt. Hva gjør det med kulturen og familielivet?

I disse asosiale tider er det desto viktigere å vedlike og bygge gode kulturer. Det være seg fra små ting som felles lunsj (som følger FHI sine anbefalninger) til å få tilsendt månedlige nyhetsbrev fra avdelingsledelsen. I befolkningen må selv de enkleste av oss forholde seg til kompliserte smittevernsforskrifter og varierende formaninger om grønne, gule og røde reiser. Hvordan reagerer folk på forskjeller mellom anbefalninger og et pålegg?

I natt ble det et oppgjør mellom en god kultur og en ukultur, der ting kunne blitt fatalt. Vel blåst til alle som bidro i Akuttmottaket på Ullevål sykehus og øvrig innsatspersonell ute i felten i natt. Ses på neste vakt!

Referanse: «Grottefesten» - https://www.nrk.no/osloogviken/hoie-om-grottefesten_-_-ikke-bare-vaert-smittefarlig_-den-har-vaert-livsfarlig-1.15140839

Powered by Labrador CMS