Tidstyv 1: Your eminence and achievements in the field of…

De fleste som har publisert innen et forskningsfelt kjenner igjen åpningsfraser som denne og lignende. Mailboksen min bombarderes tidvis av slike smigrende henvendelser døgnet rundt – året rundt. Jeg tør påstå at mange årsverk kan spares dersom noen kunne luket bort disse tidstyvene før de når innboksene!

Jeg publiserte min første artikkel i 2016 og er en fersk forsker. I starten av et forskerliv er vi som regel ikke veldig erfarne med internasjonale tidsskrifter og konferanser. Jeg ble derfor naivt nysgjerrig da det plutselig dukket opp en tilsynelatende personlig og hyggelig invitasjon til å presentere vår artikkel i Barcelona samme høst.

En hyggelig «Program Director» kalt Vicky fulgte meg opp på utsøkt engelsk og forførte meg sakte mot en bindende påmelding. Det som endelig fikk vekket litt sunn fornuft i meg var da den rabaterte kostnaden for kun selve konferansen ble forelagt og viste seg å være snaue 8000,-. Da de dessverre ikke hadde funnet plass til mitt eminente foredrag på programmet måtte jeg også dekke fly og hotell av egen lomme. Min siste svarmail var kort og konsis og jeg har aldri hørt fra Vicky og hennes kollegaer siden.

Slik ser eksempelvis en av disse mailene ut:

(Skjermdump fra e-post)

Kraftig økning de siste 5 årene

Verdensvante professorer forteller om en kraftig økning av slike tilnærminger per mail. Henvendelsene gjelder i hovedsak internasjonale konferanser eller muligheter for publikasjon av nye artikkler. Enkelte dager tikker det inn opptil 10 mailer fra ulike aktører i innboksen. Av fare for å gå glipp av en faktisk seriøs henvendelse bruker vi derfor opptil et par minutter per mail, da med to mål for øyet:

1. Er dette noe jeg faktisk må ta stilling til?

    2. Dersom nei på 1, hvordan unngår jeg å få flere henvendelser fra samme avsender?

De fleste mailer havner i kategori 2. Noen er selvsagte og tidvis komiske. Jeg fikk en gang en forespørsel om jeg grunnet min ekspertise innen feltet kunne tenke meg å publisere en artikkel om brystkreft hos menn. Til opplysning har jeg verken erfaring fra forskning eller av personlig art som skulle gjøre meg spesielt egnet. Årsaken til at disse tidstyvene finner sin vei til innboksen min er at jeg i artikler som ligger åpent tilgjengelig på nettet har måttet oppgi epost-adressen min.

Predatory publishing and conferences

Store internasjonale firmaer viser seg å stå bak mange av disse mailene. Metodene blir stadig mer sofistikerte og det er store pengesummer å tjene (er du forsker, les: tape). Noe som kjennetegner konferansene er at de ofte har navn som mot formodning minner veldig om allerede kjente konferanser. Et eksempel vil være «Entomology-2019» og «Entomology 2019». I mailene kan de misbruke navn til internasjonalt anerkjente forsker. Dersom du mot formodning sender inn et abstrakt til en slik konferanse vil det typisk være svært kort behandlingstid og ingen kvalitetskontroll av materialet. Et eksempel linket nederst forteller om hvordan et nærmest uendret abstrakt fra 1667 ble akseptert på under 24 timer til «8th World Congress on Chemistry and Organic Chemistry»

Et annet problem som også kort må nevnes er falske nettsider. Ved ECTRIMS 2018 i Berlin, verdens største MS konferanse, hørte jeg personlig om flere norske nevrologer som i god tro hadde meldt seg på og betalt hele summen på en tilsynelatende ekte nettside til konferansen. Overraskelsen var derfor stor da de ved oppmøte i Berlin på åpningsdagen måtte erkjenne å ha blitt offer for svindel. Det var heldigvis mulig å betale konferanseavgift på stedet, men dyrkjøpt erfaring vil man helst unngå.

Finnes det hjelp foruten sunn fornuft?

Går vi ut ifra at en forsker i snitt mottar 3 slike mailer hver dag (ja, vi får spam-mail også i helger og på røde dager) og bruker totalt 5 minutter daglig, så går det med fire fulle arbeidsdager i året per forsker på slik spam-mail. Om noen kunne ha laget et ekstra spam-filter for å fjerne disse sofistikerte henvendelsene hadde vi med andre ord frigjort nesten 2 % av arbeidskapasiteten (regnet ut ifra 230 årlige arbeidsdager) til landets forskere. Dette blir selvfølgelig hypotetisk, og jeg er absolutt ingen økonom. Jeg er imidlertid en fersk forsker i tidsklemma mellom småbarn og fulltidsjobb. Disse daglige tidstyvene som har fått frikort til innboksen min skulle jeg derfor gjerne vært foruten!

Forslag til løsninger eller videre saksgang for tidstyv 1 tas imot med takk. Enn så lenge har jeg plass til litt mer i innboksen min.

Ekstra lesestoff for de interesserte:

Predatory Conference – Wikipedia

Predatory Open Access Publishing –Wikipedia

How to spot a predatory publisher – YouTube

Predatory conference scammers are getting smarter