Crowdsourcing i kampen mot NCD-ene

La meg introdusere dere for en som heter Jack Fisher. Fisher deltok på en konferanse om folkehelse i Oslo i 2017 der han ledet en parallellsesjon med tittelen “kommunikasjon som virkemiddel for å skape endring på folkehelsefeltet”. Litt tilfeldig havnet jeg på nettopp denne workshopen, og oppdaget raskt at Fisher representerte noe nytt som jeg fikk lyst å bli bedre kjent med.

Fisher er frontfigur i en non-profit bevegelse som kaller seg NCDFREE. Og bare for å ta det: NCD står for noncommunicable diseases, altså ikke-smittsomme sykdommer. Man regner med at så mye som 2/3  av alle dødsfall globalt kan tilskrives disse sykdommene, og Norge har i likhet med mange andre land forpliktet seg til å redusere forekomsten av disse med 25 % innen 2025. Det dreier seg om hjerte- og karsykdom, diabetes, kroniske lungesykdommer og kreft.

NCDFREE startet opp i Australia i 2013 og har på kort tid blitt en premissleverandør og pådriver for bekjempelse av NCD-ene. De retter seg mot de yngre i samfunnet, og bruker sosiale medier og ny teknologi for å mobilisere og engasjere både fagfolk og lekfolk. På sin egen hjemmeside skriver de: “NCDFREE is a crowdsourced global social movement dedicated to getting NCDs on the map of young people everywhere”. Hva er crowdsourcing, lurer du kanskje på? Det er beslektet med crowdfunding (folkefinansiering), bare at her er det ikke penger man skal mobilisere, men folk. Ved bruk av innovative metoder har de tatt innbyggerinvolvering og samskaping til et nytt nivå når de reiser rundt i verden og arrangerer forskjellige arrangementer som bootcamps, long lunches, innovation incubators og feast of ideas.

Jeg kan fortelle litt mer om det siste, for det var jeg faktisk med på i 2017. De siste årene har NCDFREE arrangert en “feast of ideas” for å nå ut til vanlige folk over hele verden, med mål om å skape engasjement og økt bevisstgjøring rundt et aktuelt NCD-relatert tema. Konseptet er at du inviterer venner på en hyggelig middag (feast) for å diskutere et oppgitt tema og drøfte løsninger (ideas). Alle som melder seg som vertskap får tilsendt nødvendig informasjonsmateriell på forhånd (“hosting package”). Det er nytt tema for hver gang, og kampanjen strekker seg over 1 måned. Du velger den dagen som passer best, så det er ikke noe stress. Alle deltakere sender inn forslag til løsninger på problemene som er diskutert, og tar bilder som deles på sosiale medier for å spre engasjementet.

I 2016 var temaet kosthold og ernæring. Over 300 middagsselskaper med 3000 deltakere fra 56 ulike land deltok. I 2017 var temaet alkohol. Inspirert av mitt bekjentskap med Fisher og hans bevegelse, meldte jeg og min kone oss som vertskap, inviterte noen gode vennefamilier, lagde ei stor gryte chili con carne og diskuterte alkoholpolitikk kvelden til ende. I informasjonspakken vi fikk var det et hefte med 12 ulike problemstillinger knyttet til alkohol, utformet av ulike eksperter på området. Vi valgte ut 3 av dem som vi skulle diskutere i løpet av kvelden. Vi valgte disse: 1) Hva forbinder du med alkohol? 2) Hvorfor skal det være så vanskelig å gå på fest uten å drikke alkohol? 3) Hvorfor skal idrettsbragder på TV feires med alkohol?

Det ble gode diskusjoner, og for oss voksne var det en liten “eye opener” å høre hva ungene mente. Det endte med at vi inngikk veddemål; ungene skulle klare seg uten godteri 1 måned, de voksne uten alkohol. Det var inspirerende å vite at vi var en del av en global happening. Denne typen folkemobilisering tror jeg gir bevisstgjøring og økt allmennhelsekunnskap (“health literacy”) som kan gi bølger i vannet. Vi kan alle være med på å bidra til endring, både hos oss selv og andre. Å ta barn og ungdom med på diskusjonene er absolutt å anbefale - det er jo de som er framtida. I løpet av november 2017 ble 150 “feasts” arrangert i 42 ulike land med til sammen 1500 deltakere. Løsningene som vi og alle de andre sendte inn ble presentert i en flott oppsummeringsrapport.

Kampen mot de ikke-smittsomme sykdommene ser ut til å være under opptrapping. Jeg mener det er viktig å ikke skyve alt over på den enkelte. Utfordringene ligger i hovedsak på samfunnsnivå, ikke på individnivå. Og NCD-ene må forebygges, ikke bare behandles. Da trenger vi en tydeligere satsing på folkehelsearbeidet. Bent Høie fortalte for et års tid siden at Norge jobber med en ny versjon av sin NCD-strategi, som nå også skal inkludere psykiske lidelser. NCD Alliance ser sterk ut, med den norske Kreftforeningen som en av sine samarbeidspartnere. WHO pumper ut kampanjer i sosiale medier (Let's #BeatNCDs) og lanserte 22/11 en helt ny digital plattform som jeg tror kan være spennende å gjøre seg kjent med: Knowledge Action Portal (KAP). De kaller det “a community-driven platform for noncommunicable disease information, interaction and inspiration”. Her kan du opprette din egen profil og bli en del av et globalt nettverk. Som det står: “By signing up, you will find like-minded individuals where you will be able to collect, chat and connect through the KAP. You will form part of a valuable global community dedicated to the prevention and control of NCDs”.

Og hvem tror du WHO hentet inn for å lede arbeidet med å lage denne nye plattformen? Helt riktig; Jack Fisher fra NCDFREE. Så la oss crowdsource, and beat the NCDs. Jeg har laget meg en profil på KAP. Gjør det du også, så snakkes vi der (også).

PS! Vi kom forresten på forsiden til oppsummeringsrapporten for Feast of Ideas 2017. Oppe til venstre skimtes jeg og noen av de yngre gjestene på vår feast of ideas.