Christopher Elnan Kvistads blogg

Fordypingsstillinger: – Se mot vest, OUS!

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Christopher Elnan Kvistad

Christopher Elnan Kvistad er legespesialist og postdoc ved Nevrologisk avdeling på Haukeland Universitetssykehus og har doktorgrad innen nevrologi. Han har tidligere vært forskningsansvarlig i styret i Yngre legers forening og foretakstillitsvalgt for de yngre legene i Helse Bergen.

Etter innføringen av faste stillinger for leger i spesialisering har OUS i praksis kuttet ut den avtalefestede ordningen med fordypingsstillinger, hvor leger har mulighet til å kombinere forskning med vanlig klinikk. Begrunnelsen er visstnok at disse stillingene ikke lar seg forene med faste ansettelser. Da virker det merkelig at denne kombinasjonen har fungert helt fint i de store helseforetakene i Helse Vest. Hva er i så fall motivet? Konstruerer OUS fiktive problemer ved å bruke midler opprinnelig satt av til fordypingsstillinger og forskning for å oppnå budsjettbalanse?

Fordypingsstillinger er hjemlet i overenskomsten A2 mellom Legeforeningen og Spekter, hvor det står følgende:

  • 6.3 Fordypingsstilling

Med fordypingsstilling forstås stilling for lege i spesialisering som kan gi mulighet for kompetanseheving ved forskning, fagutvikling og kvalitetsutvikling i minst 50 % av arbeidstiden.

Det er ikke spesifisert noe krav om omfanget av fordypingsstillinger i helseforetakene. Likevel kan disse stillingene tolkes som en ivaretakelse av helseforetakenes plikt til å drive med forskning.

En unik ordning

På mange måter er fordypingsstillingene helt unike for leger som ønsker å forske. Man får her mulighet til å kombinere vanlig klinikk med forskning. På denne måten unngås det avbrudd i spesialiseringen mens forskningen pågår. Ordningen er også god for helseforetakene som beholder legen i avdelingen under forskningsperioden. Den ekstra oppnådde kompetansen og resultatene fra forskningen kommer både helsetjenesten og pasientene til gode.

Full stopp ved OUS

Derfor er det svært uheldig at det største helseforetaket i Norge nå har stanset ansettelser av leger i spesialisering i slike fordypingsstillinger. Begrunnelsen er at dette ikke lar seg kombinere med at legene skal ha faste stillinger. Derfor krever OUS endringer i overenskomsten med Legeforeningen, hvor det skal avtales unntak for faste stillinger på grunn av fordypingsstillingene. Hvis ikke vil det ikke ansettes flere leger i spesialisering i fordypingsstillinger ved OUS.

Ikke et middel for midlertidighet

Ingen kan nekte for at OUS er et stort sykehus med behov for mange legestillinger, også midlertidige. Men dersom OUS er avhengig av å bruke fordypingsstillinger for å opprettholde et høyt antall midlertidige stillinger, er det helt feil bruk av konseptet bak fordypingsstillinger. Fordypingsstillingene skal brukes til å fremme forskning, fagutvikling eller kvalitetssikring, og ikke være et rent middel for at et helseforetak skal få endene til å møtes for å utfylle sin lovmessige plikt om utdanning.

Når det i tillegg ser ut til at OUS bruker fordypingsstillingene som et pressmiddel for å få lov til å ansette flere leger i midlertidighet, så er ikke det akseptabelt. Ved andre helseforetak tildeles fordypingstillingene til leger som har gjort seg fortjent til dem. Det skjer etter en grundig prosess med vurdering av forskningserfaring, prosjekt og motivasjon. Slik bør det også være ved OUS.

Se mot vest

Helse Bergen og Stavanger er store helseforetak i Helse Vest hvor også behovet for legestillinger er stort. I motsetning til OUS har man her gjennom dialog med tillitsvalgte kommet fram til gode løsninger. Her tildeles fordypingsfunksjonen for en begrenset periode til den best kvalifiserte legen på toppen av den faste stillingen. Etter at perioden er ferdig, kan fordypingsfunksjonen gå videre til nestemann. På denne måten lar fordypingsstillingene seg i praksis fint kombinere med faste ansettelser.

Da er det forstemmende at OUS har låst seg fast og ikke vil ansette flere leger i spesialisering i fordypingsstillinger. I stedet har det kommet rapporter om at stillingsdelene som opprinnelig skulle blitt satt av til forskning, nå brukes til klinisk drift. Da kan man lure på om innføringene av faste stillinger kun blir brukt som et skalkeskjul for å øke produksjonen og få balanse i avdelingsbudsjettene.

Med tanke på hvor mye fordypingsstillingene betyr for forskningen og kvalitetsutviklingen i helseforetakene, håper jeg at dette ikke er sant.

Det er ikke for sent å snu, OUS. Om ikke 180 grader, så i alle fall (om så kun i dette ene tilfellet) mot vest.

Powered by Labrador CMS