Den siste lege

Sykehusleger tilbringer mer og mer tid foran dataskjermen i stedet for med pasienten. Er vårt håndverk i ferd med å forsvinne til fordel for museklikk og timeglassminiatyrer?

”Bitte haben Sie ein wenig Geduld” lyser opp mot meg fra skjermbildet på en travel vakt i akuttmottaket. Det har nettopp blitt innført en ny programvare som skal erstatte de gamle medisinkurvene på papir. Medisinene som pasientene bruker skal heretter legges inn i en elektronisk kurve og det er det jeg nå med besvær forsøker å gjøre. Elektronisk medisinkurve er et viktig og nødvendig framskritt for pasientdokumentasjonen, uten tvil. Dessverre ble det vanskelig å integrere den nye digitale kurveløsningen med den opprinnelige elektroniske pasientjournalen som allerede har vært i bruk i mange år og som fremdeles skal være helseforetakets hovedjournal. En god del data må derfor først journalføres i den nye kurveprogrammet og deretter overføres til hovedjournalen i det andre programmet. Legene må derfor fra nå av først åpne det ene programmet for elektronisk kurve og deretter den andre elektroniske pasientjournalen. Deretter overføre data. Dette tar jo kun noen få sekunder ekstra sier de som har laget løsningen. Og her sitter jeg altså og venter mens datamaskinen på tysk vennligst ber meg om å være litt tålmodig. Pasienten som jeg gjerne skulle undersøkt venter for øvrig også.

Det er ikke noe nytt at leger er bekymret seg for at administrative oppgaver og dårlige IKT-løsninger stjeler tid fra pasienten. En undersøkelse utført av Legeforskningsinstituttet viste i fjor at legenes pasientrettede tid har falt fra 60 prosent til om lag 42 prosent de siste 15 årene. Et mye brukt eksempel har her vært talegjenkjenning hvor legene har overtatt funksjonen til legesekretærene ved at legen snakker direkte inn i en mikrofon som fortløpende skriver ordene ned i pasientjournalen. På mange måter et stort fremskritt i den forstand at dokumentet blir fortere ferdigstilt og det spares sikkert mye sekretærressurser også. Men for mange leger tar det ekstra tid. Denne tapte tiden har ikke blitt kompensert med økte legeressurser. Resultatet har blitt mindre tid til pasienten fordi legen har overtatt arbeidet som sekretæren tidligere utførte.

Et annet resultat av slik effektivisering er økt arbeidsbelastning på legene. Det ble tidligere i år utført en undersøkelse av Akershus Legeforening hvor 45.5 prosent av legene ved sykehusene Ahus og Bærum oppga at de vurderte å slutte i jobben sin. Hos 66 prosent var begrunnelsen høy arbeidsbelastning. Også her kom det fram at legene i økende grad fikk mindre tid til pasientene på grunn av stadig flere sekretæroppgaver. Dette er nok ikke unikt for bare sykehusene Ahus og Bærum. En nasjonal spørreundersøkelse fra 2014 viste at landets leger jobber 812 årsverk i ubetalt overtid per år. Dette er nesten like mange legeårsverk som ved Norges største akuttsykehus Ahus. Med økende krav om effektivisering og aktivitetsøkning i årets helseforetaksbudsjetter er det grunn til å tro at disse tallene vil øke.

Fra arbeidsgiversiden har det vært lite forståelse for legenes bekymringer. I et intervju med Dagens Næringsliv i fjor gikk direktør i Spekter Anne Kari Bratten sterkt ut og mente at legene svartmalte situasjonen. I stedet for å ta legene seriøst engasjerte Bratten og Spekter konsulenter i Oslo Economics til å gjennomgå underlagsmaterialet i undersøkelsen til Legeforskningsinstituttet som viste hva legene brukte tiden sin på. Resultatet av denne gjennomgangen er uvisst, men tilnærmingen fra Spekters side er symptomatisk.

Hvordan kan så utviklingen som går i retning dataskjerm framfor pasient snus? Bedre IKT-løsninger er en viktig del av svaret her. Med dette menes IKT-løsninger som ikke bare fører til en innsparing av utgifter for helseforetaket, men som også oppleves som en faktisk forbedring av brukerne. Samtidig kan ikke utviklingen hvor legene tar over funksjonen til andre merkantile yrkesgrupper fortsette.

Journalskriving, dokumentering og rapportering er alt sammen viktig legearbeid og nye elektroniske verktøy har et kjempepotensial til å gi økt kvalitet på disse områdene. Men det må være mulig å finne løsninger som ikke fører til økt tidsbruk for legenes del som går utover det som er kjernen av all legevirksomhet, nemlig pasienten.