I´ll shoot the moon for you

- Kan du ta ned månen til meg Pappa?
- Men henger den ikke fint der oppe vennen min, hvorfor vil du at jeg skal ta den ned?
- Fordi jeg vil ha den.
Mot soleglad
Livet er omskiftelig. I OUS har vi en stakket stund levd i stråleglansen fra campus Oslo. Et enormt prosjekt som skulle samle alle 23 000 ansatte i ett bygningskompleks. Hildringen svant brått. En kveld våknet vi til melding fra oven om at campus var skrinlagt. Det fantes ikke finansiering. Så enkelt. Det ville naturligvis vært nyttig om denne beskjeden kom tidligere, før vi hadde brukt ti-talls millioner og ofret flere år på et prosjekt som ikke lot seg gjennomføre. For ansatte og pasienter. Men underhånden fikk vi vite at fremstillingen ikke var riktig. Prosjektet var stadig godt i gang, men nedskalert. I første omgang. Vi sikter mot halvparten. Hva vi skal gjøre med restene får bli til underveis.
Ingen virksomhetsplan
Sett fra utsiden må det fortone seg underlig hvor rappe vi er på foten, og omstiller oss fra den ene dagen til den neste. Sykehusutviklingsprosjekter er kompliserte og ekstremt kostbare. En kunne kanskje tro at en nedskalering til halvparten ville kreve en gjennomgang og omgjøring av planverket, en revurdert virksomhetsplan. Forklaringen er dessverre at vi ikke har noen egentlig plan. Vi har bare en bygningsplan. En plan om bygningsmasse med (alt for liten) plass til pasienter og alle 23 000 ansatte. Fordi dette ikke er del av en overordnet plan kan vi gjerne planlegge med halvparten, om det nå ikke er stemning for en mastodont. For hvordan det egentlige oppdraget skal løses har vi ikke konkretisert. Annet enn at alle faggrupper skal få sitt eget bygg. En såkalt klyngemodell, da blir nok alle fagfolk tilfredse med seg selv. For å toppe det hele er klyngen planlagt som en utstrakt tarm.
Sykehusutvikling skal ikke egentlig skje etter innfallsmetoden. Tvert i mot utarbeidet direktoratet allerede i 2006 en "Veileder for tidligfaseplanlegging av sykehusbygg". Sannsynligvis hadde man allerede da gjort seg noen negative erfaringer. Systematikk gjennom et planverk skulle sikre at utredningene var av samme kvalitet som andre byggeprosjekt i offentlig sektor. Men da Riksrevisjonen gikk gjennom 8 sykehusprosjekt i 2010-11 var resultatet nedslående. Planleggingen var stadig ikke stort bedre enn i fotballklubber. Urealistiske effektiviseringsanslag ble lagt til grunn i prosjekter hvor valget var tatt allerede før utredningen startet. I 2011 ble veilederen revidert med skjerpet krav til at alle prosjekt skulle bygge på en utviklingsplan. Der denne ikke finnes, eller det er behov for oppdatering, skal prosjektet stanses.
Veilederen beskriver fire faser 1) en utviklingsplan, som i hovedsak skal bestå av en virksomhetsplan, men også en bygningsplan, 2) idefase, hvor de ulike alternativene for virksomhetsplanen utredes nærmere, dernest, 3) konseptfase, og 4) forprosjekt. Virksomhetsplanen er selve grunnsteinen. Oppgaver, rammer, avgrensning mot andre, anordning av drift og annet skal gjennom planen danne et godt grunnlag for videre prosess.
Arven etter Hatlen
Det har ikke alltid vært så planløst. Da vår forrige direktør overtok oppdraget om å samordne sykehusdriften fra Helse Sør-Øst startet hun med en gjennomgang av muligheter og begrensninger. Hun utarbeidet en utviklingsplan basert på en virksomhetsplan og bygningsplan. I tråd med Helsedirektoratets veileder. Hvordan skulle oppdraget løses. Hvilke bygg trenger vi i for å realisere virksomhetsplanen, og med hvilke rammer kan vi planlegge. Resultatet ble oppsummert i Arealutviklingsplan 2025, vedtatt av sykehusets styre i 2012. Radiumhospitalet skulle rustes opp for å ivareta kreftfeltet. Ullevål skulle utvikles til et storbysykehus med samling av lokal- og områdefunksjoner. Multitraume og akuttkirurgi skulle utvikles på Ullevål i nærhet til et nytt legevaktbygg. På Rikshospitalet skulle lands- og regionsfunksjoner fra DNR, Ullevål og Aker samles.
Glim og Glo og Æventyr
Med direktørskiftet ble planene lagt på is. Den nye ledelsen hadde en annen, og gammel drøm, om å legge Ringveien og t-banen i tunnel. Alt til Rikshospitalet. Fordi vi vil ha det. Noen virksomhetsplan eller annen nærmere begrunnelse for å iverksette en slik gigantisk prosess ble ikke blitt lagt frem. Sykehuset utarbeidet i stedet en strategi. Ganske overordnet innrettet; "Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling". Fortjenestefullt, men ikke veldig konkret.
Idefaseprosjektet ble etter sigende fremlagt og midlertidig forankret i et styremøte i Helse Sør-Øst hvor sykehusets ledelse troppet opp med planen uanmeldt. Styret ble kanskje tatt på sengen, og hadde kanskje ikke tidligere styrevedtak eller direktoratets veileder present. Kanskje hadde de heller ikke lest kvalitetssikringen av sykehusets utviklingsplan. Uansett ble ikke foten satt ned.
Slik åpnet det seg et blankt lerret for konfabulering. Drømmen ble malt ut i Idefasen. Strengt tatt skulle naturligvis ideene avledes av utviklingsplanen. Men visjonen var så ulik. Glemt var virksomhet og tidligere styrevedtak. Alt fordunstet i glansen av et byggeprosjekt så stort, at fastlands-Norge aldri hadde sett maken. Sammen med pasientene, mot morgendagens behandling. Stortingets oppdrag om "samordning av spesialisthelsetjenesten" ble nærmest umerkelig transformert til "samlokalisering av alt". Direktoratets krav om revidert virksomhetsplan behendig oversett.
Sol gjeng ned
Helse Sør-Østs planer for fusjon av sykehusene var begrunnet i at samordning ville komme "regionen og hele landet til gode". Slik har det som kjent ikke gått. Det er vel etter hvert tydelig for mange at vi står foran prosjekter som kan bli til byrde for regionen og hele landet. Kanskje derfor er ikke Stortinget uten videre villig til å legge godviljen til, og omtolke samordning til samlokalisering. Men ministerens tydelige beskjed til ledelsen i sykehuset har så langt bare tilsynelatende fått konsekvenser. Ledelsen foreslår enkelt å halvere nybygget. I første omgang. Hvem og hva som skal inn i denne bygningsmassen er i det blå, den ene dagen kreft, den annen akuttmottak. Det er heller ikke noe problem, for vi kan bare revidere bygningsplanen. Stryke over og gå videre. Sykehusutvikling gjennom strøtanker.
Riksrevisjonens tidligere gjennomgang av omstillingsprosessen i Oslo universitetssykehus gav sykehus-ledelse, eier og daværende minister hard medfart. Riksrevisjonen var heller ikke nådig med helseforetakenes planlegging av nybygg i dokument 3:11. Hvordan fremtidige revisjoner vil vurdere dagens innsats vil tiden vise. Men ansatte som bivåner prosessens mange kullkast ut av vinduene i nedslitte sykehusbygg er måtelig imponert over vår egen håndtering av oppdraget.