Oral helse på den globale dagsordenen

World Health Assembly (WHA) er det viktigste styrende organet i Verdens Helseorganisasjon (WHO), og består av 194 medlemsstater. Hvert år samles delegater fra alle medlemsstatene for å bli enige om organisasjonens prioriteringer og politikk.

WHA godkjente i slutten av mai i år en historisk WHO-resolusjon med mål om å sette oral helse på den globale dagsordenen. Det er viktig og meget gledelig at oral helse løftes på denne måten globalt, og det er en milepæl på veien til å anerkjenne oral helse som en integrert del av helsebegrepet.

Resolusjonen anerkjenner byrden orale sykdommer utgjør globalt og slår fast at det finnes store sosiale ulikheter innen munnhelse. Vedtaket bekrefter også at det finnes en sammenheng mellom orale sykdommer og andre ikke-smittsomme sykdommer slik som hjerte-karsykdommer, diabetes, kreft, lungebetennelse, overvekt og prematur fødsel.

Mer enn 3,5 milliarder mennesker lider under oral sykdom. Ubehandlet karies i permanente tenner er den mest vanlige orale sykdommen, men alvorlig periodontal sykdom rammer nesten 10% av den globale populasjonen, og mer enn 530 millioner barn har karies i melketannsettet. Oral cancer er blant de mest vanlige kreftformene på verdensbasis, og medfører 180 000 dødsfall i året.

WHA slår fast at det er sosial ulikhet i oral helse – og selv om de fleste har god oral helse i Norge, vet vi også at det stemmer for den norske befolkningen. Oral sykdom medfører betydelige konsekvenser, både helsemessig, sosialt og økonomisk, spesielt for de mest sårbare i samfunnet. Det medfører dessuten smerte og ubehag og nedsatt livskvalitet og bidrar til utenforskap. Oral sykdom rammer lav- og middelinntektsland og i stor grad mennesker med lav sosioøkonomisk status og andre risikogrupper.

De økonomiske konsekvensene av oral sykdom er enorme på verdensbasis, beregnet til 545 milliarder dollar i indirekte og direkte kostander. Det gjør oral sykdom til en av de mest kostbare helseutfordringene, sammen med diabetes og kardiovaskulær sykdom.

De fleste orale sykdommer kan forebygges eller behandles i tidlige stadier, men tannbehandling dekkes sjelden av den universelle helsedekningen (UCH), noe som gjør tannbehandlingen for kostbar for mange. Slik er det også i Norge for den voksne befolkningen. Fluorid reduserer kariesrisikoen betraktelig, men er ikke tilgjengelig i store deler av verden. Den store forbedringen i tannhelsen i Norge kan i stor del forklares med fluorbruk.

Med dette vedtaket oppfordrer WHO medlemsstatene til å adressere risikofaktorer for oral helse og andre ikke-smittsomme sykdommer, som høyt sukkerinntak, tobakk og alkoholmisbruk, øke kompetansen hos tannhelsepersonell, og inkludere oral helse i arbeidet med universell helsedekning (UHC). De oppfordrer medlemslandene til å satse på helsefremmende og forebyggende arbeid også når det kommer til oral helse. De peker på at oral helse bør ses på som en integrert del av generell helse, og at det tverrfaglige samarbeidet må styrkes.

Resolusjonen utfordrer også WHO om å utvikle en global strategi og handlingsplan for oral helse. WHO skal rapportere om progresjon og resultater frem til 2031, som en del av rapporteringen på ikke-smittsomme sykdommer.

Dette er en viktig og historisk resolusjon. Forhåpentligvis vil dette føre til økt fokus på oral helse globalt, men også i Norge. Vi har god oral helse sammenlignet med mange andre land i verden, men det er fortsatt mye å ta tak i. Den sosiale ulikheten i oral helse må reduseres og vi må sikre at alle har tilgang til nødvendige tannhelsetjenester.