Flukten til en dårligere helse

Hva gjør at innvandrere, som en gang hadde den beste helsen i hjemlandet, ender opp med dårligst helse i landet de bosetter seg i? 

20. juni var FNs verdensdag for flyktninger. I den forbindelse vil jeg snakke om hva som skjer med helsen til de somflykter eller innvandrer til nye land.  

Ifølge SSB er over 800 000 personer innvandrere i Norge. Regner vi med norskfødte barn nærmer vi oss en million personer med innvandrerbakgrunn. FHI-rapporten «Helse blant innvandrere i Norge. Levekårsundersøkelse blant innvandrere 2016» viser at sammenhengen mellom innvandring og helse er svært sammensatt.  

De friskeste utvandrer først

Årsaker til innvandring kan være mange: utdanning, politiske trusler eller uroligheter, arbeid eller kjærlighet. Noen flytter frivillig og andre flytter ufrivillig. Noen flytter lovlig, mens andre flytter ulovlig. Det de har til felles er at de utvandrer fra hjemlandet og innvandrer til et nytt land. Et nytt land som krever tilpasning til ny kultur, språk, omgivelser og strukturelle forhold.  

Begrepet «healthy migrant effect» forklarer hvorfor det som oftest er friske folk som velger å utvandre først. Unge migranter har ofte god helse, er bedre i stand til å takle mulige farer underveis og til å tilpasse seg det nye samfunnet de bosetter seg i. Men når de etablerer seg i sitt nye hjemland skjer det noe.

Mange innvandrere får dårlig helse tidligere enn den øvrige befolkningen. Psykiske plager, fysisk inaktivitet og overvekt er mer vanlig i flere innvandrergrupper. Mange i disse gruppene er også mer utsatt for å utvikle kroniske sykdommer som diabetes type 2. Hvorfor er det sånn? 

Hvorfor får de dårligere helse? 

Innvandring fører ofte med seg posttraumatisk stress, hjemlengsel og fall i status. Dette kan ha en negativ påvirkning på både den psykiske og fysiske helsen. Det kan også være vanskelig å opprettholde de samme vanene for kosthold og fysisk aktivitet i et nytt land og kultur. Et land som for mange kan ta lang tid, kanskje generasjoner, før det føles som et hjem.  

Helsedirektoratet lanserte nylig rapporten «Helsekompetansen i fem utvalgte innvandrerpopulasjoner – Befolkningens helsekompetanse, del II». Den viser at store deler av innvandrerbefolkningen har lav helsekompetanse. Det betyr at de har dårligere evne til å forstå, vurdere og bruke helseinformasjonen de får. Dette kan skyldes blant annet språkbarrierer og utdanningsnivå og kan bidra at man tar dårligere valg for egen helse.  

Helsetjenesten er lite tilpasset innvandreres behov og utfordringer. Da er det kanskje ikke så rart at innvandrere brukere tjenestene i mindre grad? Tilpasning og tilgjengelighet av helsetjenester for alle snakkes det for lite om og gjøres det for lite med.  

Samfunnet har et ansvar for befolkningens helse 

Vi sier ofte at enkeltmennesket har ansvaret for sin egen helse. I et folkehelseperspektiv er det derimot viktig å snakke om de strukturelle forholdene som påvirker helsevalgene vi tar. Forebygging og helsefremming oppnår vi best gjennom politisk handling - lokalt, nasjonalt og internasjonalt.

Dette gjelder politikk som handler om mat, samferdsel, utdanning og ikke minst kultur. For eksempel er prisregulering et virkemiddel som påvirker personer med lavere inntekt mest - dette inkluderer mange i ulike innvandrergrupper.  

Vi trenger tiltak og opplæring som gir økt kulturkompetanse blant helsepersonell. Innvandrere trenger språk- og kulturtilpasset helseinformasjon og tilbud med tilpasset fysisk aktivitet. Alt dette er viktig for å sikre at innvandrere beholder den gode helsen sin også i sitt nye hjemland.

Vi skal alltid støtte enkeltmenneskets frihet og ansvar, men for at alle skal ha en reell mulighet til å oppnå lik helsegevinst, må vi å jobbe videre med likeverdige helsetjenester. Vi må ikke glemme at mange innvandrere kommer med god helse og ansvaret for å opprettholde denne ikke bare er opp til den enkelte.   

Kilder: 

https://www.fhi.no/nettpub/hin/grupper/helse-i-innvandrerbefolkningen/ 

https://snl.no/migrant 

https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/innvbef 

https://www.diabetes.no/diabetes-type-2/arsaker-og-risiko/ 

https://www.fhi.no/publ/2019/helse-blant-innvandrere-i-norge-levekarsundersokelse-blant-innvandrere-2016/ 

https://samforsk.no/Sider/Publikasjoner/Migration-and-Health-A-literature-review-of-the-health-of-immigrant-populations-in-Norway.aspx  

Mæland, G.J (2016). Forebyggende helsearbeid: folkehelsearbeid i teori og praksis (4.utgave). Universitetsforlaget.   

Green, J (2012). Education for health. I Jones, L& Douglas, J (red), Public health: building innovative practice (s.277- 314). SAGE publications.