Bjørnar Allgots blogg

Urimelige førerkortkrav skjærer alle med diabetes over èn kam

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Bjørnar Allgot

Bjørnar Allgot har vært generalsekretær i Diabetesforbundet siden 1992. Han er utdannet lærer med videreutdanning i organisasjonsutvikling og personaladministrasjon. Han er blant annet styreleder i Extrastiftelsen, leder i kontaktforum for brukere av helsetjenesten i HoD og har vært visepresident i den internasjonale diabetesføderasjonen. Han var sentral i etablering av Læring og mestringssentra i Norge.

Jan Johansen i Trygg Trafikk skrev for en tid tilbake i Aftenposten at personer som «bruker medisiner eller har dårlig helse», kanskje ikke bør ha førerkort. Jeg har diabetes. Men jeg har ikke dårlig helse.

Helsedirektoratet har foreslått en innskrenking i førerkortforskriften som vil påvirke personer med diabetes' mulighet til å kjøre bil. Formålet er å «tydeliggjøre helsekravene til en rekke sykdomstilstander basert på risikovurdering». Men forslaget er ikke bygd på oppdatert kunnskap, og Helsedirektoratets eget diabetesfagråd har aldri vært konsultert i prosessen. Dette vet jeg fordi jeg selv sitter i dette fagrådet.

Loven er krystallklar: Du skal ikke kjøre bil dersom sykdom, helsesvekkelse eller medisiner gjør at du ikke kan kjøre på en trygg måte. Det er jeg helt enig i. Jeg har også barn og barnebarn som jeg vil skal gå trygt til skolen. Det jeg derimot ikke er enig i, er at diabetes er grunn nok til å påstå at noen ikke kan kjøre på en trygg måte.

Fordi jeg har diabetes, må jeg ta noen ekstra forholdsregler før jeg setter meg bak rattet. Det innebærer også at det allerede er strengere regler for å ha førerkort. Vi må fornye førerkortet oftere, basert på den nåværende helsetilstanden og kjøreevne. Det er rimelig at personer med diabetes er underlagt et strengere regelverk. Men de nye foreslåtte innskrenkingene er urimelige. De nye helsekravene for diabetes er unyanserte og fanger ikke opp medisinsk utvikling som har ført til en betydelig bedre diabetesbehandling det siste tiåret. Den risikovurderingen som er gjort, bygger på uriktige antakelser om diabetesbehandlingen.

Jeg er redd at en innstramming vil virke mot sin hensikt. At personer med diabetes unnlater å fortelle legen sin om episoder med lavt blodsukker i frykt for å miste lappen. Det er uheldig for den enkelte og det kan skape farlige situasjoner i trafikken.

Det er ingen menneskerett å kjøre bil. Det er ingen tvil om at rus, dårlig helse og trafikkfarlige medisiner utgjør en trafikkrisiko. Men jeg mener det er urimelig at personer med diabetes settes i samme bås som ruspåvirkede og personer med dårlig helse. Det er urimelig å slå alle under en kam. Regelverket må legge til grunn en individuell vurdering av den enkeltes kjøreevne, basert på oppdatert kunnskap om legemidler og behandlingsmetoder. Vi må samarbeide med og stole på legen vår. Vi vet at enkelthendelser med hypoglykemi utenfor bilen er noe helt annet enn føling bak rattet. Ikke minst må jeg, og alle andre med diabetes ta ekstra forhåndsregler som å sjekke blodsukkeret, ha med mat og planlegge bilturen godt. Helsemyndighetenes jobb er å legge forholdene til rette for at trafikksikkerheten ivaretas, uten at noen diskrimineres på grunn av diagnose. Samtidig må både jeg og alle andre med diabetes ta ansvar for å opprettholde god helse, og ekstra forhåndsregler for å være trygge sjåfører.

Deler av dette innlegget stod første gang på trykk i Aftenposten 19.05.

Powered by Labrador CMS