Forebygging av pasientskader er et ledelsesansvar

Nye tall over pasienter som skades på norske sykehus, viser at tallene holder seg stabile – de går ikke videre nedover. Lederne må på banen.

Nesten 14 av 100 pasienter ved norske sykehus opplevde minst én pasientskade i fjor. De vanligste pasientskadene er legemiddelrelaterte skader og infeksjoner. Typiske eksempler er en 65 år gammel kvinne som har fått infeksjon i såret etter operasjon og en 85 år gammel mann med trykksår.

Det anslås at rundt halvparten av pasientskadene kunne vært forebygget. Enhver pasientskade som kan unngås, er én for mye. Tallene fra rapporten om pasientskader er fra spesialisthelsetjenesten. Metoden som brukes for å anslå andel pasientskader, Global Trigger Tool (GTT), er ikke tilpasset kommunal helse- og omsorgstjeneste. Vi vet at GTT ikke gir hele bildet. Mye av forbedringsinnsatsen i helsetjenesten kommer ikke til syne i tallmaterialet. Men målingen viser likevel at skader som er mulige å forhindre, har holdt seg for stabile over flere år – nå må de gå videre nedover. Det både kan og skal vi klare.

Helsepersonell jobber aktivt og engasjert med forbedring og pasientsikkerhet, hver dag. Avdelinger og enheter over hele landet viser at innsatsen gir resultater. På St Olavs Hospital passerte nyreavdelingen nylig 300 dager uten trykksår. Sykehuset Levanger har redusert dødeligheten for sepsispasienter med 40 prosent. I Helse Bergen og Helse Førde reduserte de komplikasjoner med 42 prosent etter at de hadde innført sjekklisten for trygg kirurgi.

For at vi skal få en bevegelse i pasientskadetallene, må vi jobbe med et systemperspektiv, ikke et individperspektiv. Helsearbeidere går på jobb hver dag fordi de ønsker å gjøre det beste for sine pasienter. Det er systemene de jobber i som ikke er robuste nok til å forebygge at feil og skader inntreffer. Dette må vi ta tak i.   

Pasientsikkerhet er et lederansvar. Ledere på alle nivåer må gå foran og engasjere seg i arbeidet. De må sørge for at det bygges opp kompetanse i forbedringsarbeid. Lederne må sette av tid til pasientsikkerhetsarbeidet, skape arenaer for å diskutere forbedringsområder og aktivt innhente pasienterfaringer. Når skaden skjer må de ha gode rutiner for å følge opp pasienten og den ansatte. Helt sentralt er å være åpen om hva som har skjedd, be om unnskyldning til pasienten og iverksette tiltak som sikrer at det samme ikke skjer igjen.

Gjennom det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet jobber helseforetakene med å redusere andelen pasientskader med 25 prosent. Programmet hjelper helsetjenesten med å innføre tiltak på sentrale risikoområder som trygg kirurgi, trykksår, infeksjoner og legemidler. Til neste år kommer ytterligere tiltak for tidlig oppdagelse av pasienter med forverret tilstand, tidlig oppdagelse og behandling av sepsis og forebygging av underernæring.

Vi har en helsetjeneste i verdensklasse. Da kan vi ikke vedkjenne oss å utsette pasientene våre for skader som kan forebygges.  Vi må ta Hippokrates’ etiske prinsipp på alvor: «primum non nocere» – fremfor alt ikke skade. Helseforetakene gjør allerede en stor innsats mot pasientskader, men det tar tid og vi er ikke i mål. Min oppfordring til alle ledere i norsk helse- og omsorgstjeneste er: legg til rette for systemer som sørger for at de kunnskapsbaserte tiltakene som vi vet hjelper, benyttes hver gang, for alle pasienter, til enhver tid.

Vil du vite mer om hvordan du kan jobbe med pasientsikkerhet - sjekk pasientsikkerhetsprogrammet I Trygge hender.