- Har Bent Høie ”Hjerte for Hjernen”?

Norge mangler en plan for hjernehelse. Selv om 1 av 3 i Norge vil rammes av en hjernesykdom i løpet av livet. Kostnadene for hjernesykdommer er høyere enn for kreft, diabetes og hjerte-karlidelser til sammen. Vi trenger en nasjonal plan for hvordan vi bedre skal kunne forebygge, diagnostisere, behandle og rehabilitere de som får en hjernesykdom i løpet av livet. Dette kan eksempelvis være psykiatriske lidelser, hjerneslag, MS, Parkinsons, Alzheimer og andre demenssykdommer.
Pasienter som har hjernesykdommer taper i ressurskampen mot kreftpasienter eller pasienter med hjerte/kar sykdom. Det er vanskelig å se for seg en demonstrasjon foran Stortinget av pasienter med Parkinsons eller Alzheimer. Brystkreft er bedre mediastoff.
 
Ulikheten viser seg også innen forskning. Ressurstilgangen til kreftforskning er dobbelt så stor som til hjernesykdommer her i Norge, viser en oversikt fra Forskningsrådet. Den nylig fremlagte Demensplanen til Regjeringen endrer ikke på dette. Her løftes for eksempel forskningsprogrammet NevroNor frem i planen, det som ikke sies er at programmet nå avsluttes fra årsskiftet.
2015 har vært Hjernens år i Europa og her i Norge har flere aktører ledet av
Hjernerådet , samarbeidet om kampanjen ”Hjerte for Hjernen” i høst. Vi har opplevd god politisk interesse hos Regjeringen og opposisjonen for å skape bedre hjernehelse, men så langt har ingen politiske parti, eller enkeltpolitikere løftet frem bedre hjernehelse som sin sak. Hvem tar utfordringen?
I England har statsminister David Cameron løftet frem Alzheimer som en av de fremste utfordringene for det britiske samfunn. Cameron har i statsbudsjettet fulgt opp med en satsing på mer forskning, bedre diagnostisering, bedre behandling og pleie av Alzheimer pasientene. Siden 2010 har UK doblet forskningsbevilgningene til demensforskning til 66 millioner pund i 2015, og trent over 400.000 ansatte i NHS, slik at de kan gi bedre oppfølging til pasienter med demenssykdommer.
World Alzheimer report 2015 beskriver demens som ”en av  de største globale offentlige helse-og omsorgsutfordringene vi står ovenfor i dag og i fremtiden, og anslår at i 2050 vil 131,5 millioner mennesker ha demens.  Det er anslått at 1% av verdens BNP i dag knyttes til demenssykdommer.
En demenssykdom omfatter allerede fra starten langt flere enn den som blir syk. Hvis det antas at hver enkelt person med en demenssykdom har minst fire nære familie-medlemmer, er demens en tilstand som angår 350 000 mennesker i Norge. I 2040 vil da 700 000 mennesker være berørt.
Hvordan skal Norge bli bedre til å forebygge, diagnostisere, behandle og rehabilitere pasienter med hjernesykdommer?  Første råd er å utvikle en nasjonal plan for hjernehelse. Vi har tilsvarende for kreftbehandling, og det skal utvikles en for diabetes.  
Nevrovitenskap er en av norsk forsknings styrkeområder.  Feltet har solide tradisjoner med norsk internasjonal synlighet gjennom og ikke minst Nobelprisen til May-Britt og Edvard Moser i 2014.
Nansen Neuroscience Network er en uavhengig forening som kobler verdensledende hjerneforskere med nevrologer, helsebedrifter og investorer, slik at vi i felleskap kan utvikle bedre diagnostikk og behandling mot hjernesykdommer. Vi er støttet av Forskningsrådet, universitetene og en rekke medlemsbedrifter.
For å lykkes med å utvikle ny diagnostikk og behandling mot hjernesykdommer arbeider vi i dag i Nansen Neuroscience Network med å:
1. Koble forskningsgrupper med næringslivet slik at det kan utvikles ny diagnostikk og behandling. Et eksempel er den APECS-studien der tre Nansen-medlemmer har de ledende rollene i å kartlegge pasienter med Alzheimers sykdom og å prøve ut en helt ny type terapi for denne lidelsen.

2. Få mer innovasjon utfra nevroforskning. Vi ønsker å etablere en entreprenørskaps-linje ved NTNU for hjerneforskere, for å stimulerePhD-kandidater til å velge karriereveier i næringslivet og bidra til å utvikle ny diagnostikk og behandling.

3. Koble mindre norske oppstartsselskap innen nevro med de riktige forskningslederne i internasjonale farmasøytiske selskap. Formålet er å stimulere til FoU samarbeid og investeringer.

4. Øke oppmerksomheten om hjernesykdommer blant folk flest og beslutningstakere.
I felleskap kan vi realisere ny diagnostikk og behandling til det beste for pasienter med hjernesykdom.

5. Etablere et samarbeid innen translasjonsforskning mellom norske hjerneforskere og de beste i Sverige, spesielt ved Karolinska Institutet.
En nasjonal handlingsplan for god hjernehelse vil være en viktig oppfølging av Nobelprisen i 2014 til May-Britt og Edvard Moser. Tar Regjeringen utfordringen?