Når du er 1 av 3 som får en hjernesykdom – hva da?

1 av 3 vil i løpet av livet få skade eller sykdom i hjernen. (Kilde: Hjernerådet). Hvordan vil du møtes og få behandling og omsorg hvis dette rammer deg? Forskning har vist at demens ikke er en normal del av aldring – det er et resultat av komplekse hjerne-sykdommer som øker i forekomst etter hvert som vi blir eldre. På grunn av at vi lever stadig lengre, utgjør demenssykdommene i dag den raskest voksende sykdomsbelastningen I Norge.

Min påstand er at vår helse og omsorgstjeneste ikke er klar for dette i dag. Spesielt omsorgstjenesten i kommunene reddes av at det er 100.000 årsverk i hjemmene som pleier sine egne familiemedlemmer, mange av disse har demenssykdommer. (Kilde: SSB)

I dag bor omtrent halvparten av de som har demens hjemme og omtrent like mange på sykehjem eller lignende. I siste fase av sykdommen har alle behov for pleie og omsorg hele døgnet. Undersøkelser viser at omtrent 80% av beboerne på sykehjem er har en demenssykdom.

En demenssykdom omfatter allerede fra starten langt flere enn den som blir syk. Hvis det antas at hver enkelt person med en demenssykdom har minst fire nære familie-medlemmer, er demens en tilstand som angår 350 000 mennesker i Norge. I 2040 vil da 700 000 mennesker være berørt.

25 prosent av de totale helsekostnader i Norge er knyttet til lidelser i hjernen og nervesystemet. Samlede kostnader for denne type sykdom/ lidelse er 55 milliarder per år. Hvordan kan vi dag utvikle ny diagnostikk og behandling mot hjernesykdommer som rammer 1 av 3 i løpet av livet? Norge investerer om lag åtte milliarder kroner årlig i helseforskning. Gjennom dette har vi fått fram forskningsmiljøer i verdensklasse, og vi har en rekke andre fortrinn som gjør at vi kan hevde oss internasjonalt innenfor livsvitenskap. For å øke avkastningen av investeringene, må apparatet som sørger for at anvendelse og kommersialisering av hjerneforskning styrkes.

Norge har likevel en rekke forutsetninger for å ta en aktiv rolle i å fremskynde slike medisinske fremskritt:
• Vi har innenfor nevrovitenskap noen av de beste forskningsgruppene i verden.
• Norsk demensforskning er relevant og av god kvalitet, og henvises til i
internasjonale publikasjoner
• Vi har miljøer innen biologisk psykiatri, nevrologi, ernæring og ulike former for diagnostikk som markerer seg internasjonalt. Norske forskere deltar i dag i flere store europeiske forskningsprogrammer på Alzheimers sykdom. Norske fagmiljøer har ledet utviklingen av helt ny teknologi for påvisning av karakteristiske plakk i hjernen hos Alzheimer-pasienter.

Nansen Neuroscience Network (NNN) er ikke en næringsklynge, men et forsknings og innovasjonsnettverk som vil bidra til å øke anvendelsen av verdensledende forskning innen nevrofeltet. Vi bidrar til å koble dem med næringslivet, og øke evnen til å omskape forskning til ny diagnostikk og behandling. Dette ønsker vi å gjøre fremover i tett samarbeid med Forskningsrådet og våre medlemsvirksomheter.

Kontrasten til et forsknings og innovasjonsnettverk som Nansen, er den tradisjonelle næringsklyngen, der formålet er å bedre konkurransekraften til deltagende bedrifter. Dette er selvsagt også vesentlig for vårt arbeid i Nansen, men vi trenger også å sikre en underskog av fremtidige bedrifter utfra norsk nevroforskning, og det er denne ambisjonen vi nå søker å realisere. For etablerte farmasøytiske selskap vil vårt veivalg gjøre det enklere å komme i kontakt med forskningsgrupper på universitet og i klinikk, og utvikle felles forskningsprosjekt.

For å lykkes arbeider Nansen i dag med å:

1. Koble forskningsgrupper innen nevrofeltet med næringslivet slik at det kan utvikles ny diagnostikk og behandling. Et eksempel er den APECS-studien der tre Nansen-medlemmer har de ledende rollene i å kartlegge pasienter med Alzheimers sykdom og å prøve ut en helt ny type terapi for denne lidelsen.

2. Få mer innovasjon og ny virksomhet utifra nevroforskning. Nansen har samarbeidet med Forskningsskolen for nevrovitenskap ved NTNU for å stimulere PhD-kandidater til å velge karriereveier i næringslivet og bidra til å utvikle ny diagnostikk og behandling.

3. Koble mindre norske oppstartsselskap innen nevro med de riktige forskningslederne i internasjonale farmasøytiske selskap. Formålet er å stimulere til FoU samarbeid og investeringer.

4. Øke oppmerksomheten om hjernesykdommer blant folk flest og beslutningstakere.

I felleskap kan vi realisere ny diagnostikk og behandling til det beste for pasienter med hjernesykdom.