Anette Storsteins blogg

Når hjernehelse blir en eksportvare

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Anette Storstein

Anette Storstein er overlege ved Nevrologisk avdeling ved Haukeland universitetssykehus. Hun er tidligere styreleder i Hjernerådet og arbeider med regionalt og nasjonalt kvalitetsarbeid innenfor hjernehelse i tillegg til klinisk virksomhet innen nevrologi.

Helsepolitiske trender er sjelden et særnasjonalt fenomen. Lure – og mindre lure – måter å drive helsevesenet på sprer seg fort fra land til land. Noen slike fenomener kunne med fordel vært stoppet på Svinesund, andre kan gi opphav til et kvalitetsløft til potensiell nytte for mange titalls millioner mennesker. Hjernestrategien viser seg å være en slik mulighet, med potensiale til å bli en norsk eksportvare.

Tallene fra Global Burden of Disease prosjektet viser at sykdom i nervesystemet har økt formidabelt de siste par tiårene. Store sykdomsgrupper som hjerneslag, demens, hodepine og psykiske lidelser rammer en stadig større andel av befolkningen verden over. Hjernesykdommene er nå verdens nest hyppigste dødsårsak. Når en tredjedel av Europas befolkning kommer til å få en lidelse i nervesystemet iløpet av livet, må vi finne en felles strategi for å håndtere denne veritable utfordringen - og det lyt skje fort. Ellers blir det smalhans for Europas nasjonalbudsjetter, også på ganske kort sikt.

Da norske brukerorganisasjonene begynte å snakke om behovet for en helhetlig plan for hjernehelsetilbudet rundt 2014, var denne diskusjonen i tråd med tankene man syslet med på kontinentet. Hjernerådet gikk inn i debatten i Hjernens år, 2015. Da begrepet hjernestrategi begynte å ta form, var også den europeiske moderorganisasjonen European Brain Council i samme utvikling. Siden har fagmiljøer og brukerorganisasjoner arbeidet for å få på plass hjernehelsestrategier i en rekke europeiske land. Men da Bent Høie presenterte den nasjonale Hjernehelsestrategien for 2018 – 2024 før jul, var den norske strategien likevel den første i Europa.

Det har vakt oppsikt i Europas hjernemiljøer at vi har fått dette til i Norge, og derfor var det norske Hjernerådet nylig invitert til et felles europeisk møte for å legge frem prosessen som førte til en norsk hjernehelsestrategi. Det var stor interesse for hvordan fagfolk og brukerorganisasjoner har lyktes i å møte politikere og helsebyråkrater i et felles løft for helsetilbudet til mennesker med hjernesykdommer. Hjernerådets strategier for å nå frem med våre budskap var identiske med anbefalingene fra ledende helsepolitikere som også var til stede på møtet. Det gjorde de europeiske hjerneforkjemperne enda mer lydhøre. Vår engelske oversettelse av Hjernehelsestrategien har funnet veien til ministerpultene rundt i Europa. At ett land har fått til en strategi brukes nå som brekkstang i Brussel, Warszawa og Paris. Det bør helseminister Bent Høie merke seg. Den norske hjernehelsestrategien er en fjær i hatten for ham, men det er faktisk også en forpliktelse å være først. Strategien må nå følges opp med konkrete resultater og ikke bare bli en nordisk papirtiger!

Hjernehelsestrategien er selvsagt ikke fullkommen. Et punkt som Hjernerådet har påpekt er den manglende fremhevingen av at en velfungerende spesialisthelsetjeneste faktisk er en forutsetning for at alle strategiens øvrige tiltak skal lykkes. Det gjelder både for å få til gode forløp, fremragende forskning og kompetansebygging. Mange pasienter med hjernesykdommer har komplekse sykdomsbilder og mindre vanlige diagnoser, og trenger både sykehusspesialisten, fastlegen og et tverrfaglig team for et godt resultat. Spesialisthelsetjenestens rolle må vektes tyngre i implementeringsprosessen, ellers kan det velte hele satsingen.

Likevel har Norge grunn til å være stolte, og en vellykket kontakt over tid mellom politikere, helsedirektorat, Hjerneråd og brukerorganisasjoner kan ta en god del av æren for at strategien ble landet. Det må sies at i et land som vårt har nok veien mellom fagfolk og helsebyråkrater og politikere vært kortere enn i mange andre større nasjoner. Men om det er slik at et rikt lite hjørne av Europa må brøyte vei for at hjernehelse skal komme på kontinentale beslutningstageres bord - da kan jeg leve med det.

Nå gjelder det at Hjernehelsestrategien blir en vellykket eksportvare. Brukerorganisasjoner, fagfolk og forskere har klare forventninger til at strategien munner ut i konkrete resultater i form av god kvalitet på tilbudet til de som rammes av hjernesykdom, og at Norge står bedre rustet til å møte de kolossale utfordringene som venter oss. Strategien gjelder for 2018-2024. Tiden til 2024 går fort. Ved neste korsvei hadde det vært veldig hyggelig å kunne fortelle våre europeiske hjernekolleger at strategien også fungerer i praksis.

Den utfordringen håper jeg alle som har stått bak hjernehelsestrategien nå tar, så kan vi fortsette å peke ut retningen for Europa!

Powered by Labrador CMS