Bekymringsfull økning av antibiotika

Les også:
Penicillin førstevalg ved luftveisinfeksjon
Barn med øyekatarr kan gå i barnehagen
Økningen i det totale forbruket av antibiotika til systemisk bruk, er på ti prosent fra 2004 til 2007. Dette viser beregninger Dagens Medisin har gjort ved hjelp av data fra Reseptregisteret, Nasjonalt folkehelseinstitutt.
– Dette er ingen dramatisk økning, og Norge ligger fremdeles relativt lavt når det gjelder antibiotikabruk. Men målet vårt har vært å redusere bruken, og da er ti prosent økning bekymringsfullt, sier Morten Lindbæk, professor ved Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin, UiO, leder for Antibiotikasenteret for primærmedisin og fastlege i Vestfold.
Vær på vakt!
Tallene fra Reseptregisteret viser en generell økning i antibiotikabruk for alle aldersgrupper. Antallet brukere pr. tusen innbyggere var 225,02 i 2004 og steg til 247,89 i 2007. Tallene gjelder begge kjønn og alle aldersgrupper.
– Har du noen forklaring på økningen?
– Vi har ingen holdepunkter for at sykeligheten har økt. Dette viser at vi hele tiden må være på vakt og ha stor oppmerksomhet omkring antibiotikaforskriving, sier Lindbæk.
Makrolider og resistens
Den største økningen i antibiotika finner vi på forskriving av makrolider, som blant annet erytromycin og azitromycin. Bruken av erytromycin har økt med 15 prosent i perioden 2004 til 2007, mens azitromycin har økt med 34 prosent. Makrolider forskrives i første rekke ved luftveisinfeksjon.
– Det er sett økt antibiotikaresistens ved makrolidbruk, særlig ved behandling av pneumokokkinfeksjoner, og det ser ut til at nyere makrolider er mer resistensdrivende enn de gamle, bemerker Lindbæk.
Ifølge tall fra Norsk overvåkingssystem for antibiotikaresistens i mikrober (NORM) har makrolider som erytromycin og clindamycin økt resistens overfor pneumokokker fra cirka 2,5 prosent i 2001 til over 12 prosent i 2006 (se graf). Pneumokokker er den vanligste bakteriene ved bihulebetennelse, ørebetennelse og lungebetennelse.
– Dette er alarmerende og et direkte argument for å holde bruken av makrolider nede, påpeker Morten Lindbæk.
Enklere dosering
Konstituert overlege Roar Dyrkorn ved Avdeling for klinisk farmakologi på St. Olavs Hospital i Trondheim tror at økningen av makrolider kommer fordi doseringen av antibiotika er enklere.
– Mens penicillin må tas fire ganger daglig i cirka 7–14 dager, holder det med én daglig dose i 1–7 dager ved nyere makrolider. Dette er noe legemiddelfirmaene også vet å markedsføre.
Resistenstallene fra NORM 2006 viser en stor økning de siste årene når det gjelder makrolider. Leger som forskriver makrolider for å bedre compliance ved vanlige luftveisinfeksjoner, gjør pasienten en liten tjeneste, men gjør menneskeheten en bjørnetjeneste, sier Dyrkorn, som er spesialist i allmennmedisin og også jobber i allmennpraksis.

Antibiotikabruk

•  I 2006 utgjorde penicilliner 42 prosent av det totale antibiotikaforbruket i Norge.
  
• Tetracykliner sto for 17 prosent av totalforbruket og har økt i 2005 og 2006. 
  
•  Makrolider, linkosamider og streptograminer utgjorde 12 prosent av totalforbruket i 2006.
  
• Forbruket har økt siden 2000. Erytromycin utgjorde over halvparten av salget i denne gruppen.

Kilde: Norsk overvåkingssystem for antibiotikaresistens i mikrober (NORM), UNN

Penicillin førstevalg ved luftveisinfeksjon

Til høsten kommer nye retningslinjer for antibiotikabruk i allmennpraksis. Ved luftveisinfeksjoner skal penicillin være førstevalget ved betennelse i øre, bihuler, hals og lunge når antibiotika er nødvendig.

De fleste luftveisinfeksjonene går over uten bruk av antibiotika, men hvis det er nødvendig med antibiotika, skal vanlig penicillin forskrives fremfor annen antibiotika. Dette er ett av hovedpunktene i de nye retningslinjene for antibiotikabruk i allmennpraksis.
Retningslinjene, som er en revisjon av eksisterende anbefalinger fra 2000, er til høring og skal være klare til høsten.
I de nye retningslinjene har anbefalingene blitt gradert i forhold til hvor sterk evidens som foreligger for de ulike anbefalingene. De enkelte kapitlene er skrevet i samarbeid mellom en sykehusspesialist og en erfaren allmennlege.
«Vente og se»-resept
I forslaget til nye retningslinjer fastholdes restriktiv bruk av antibiotika hos barn med ørebetennelse.
– Vi oppfordrer også til mindre bruk av bredspektret antibiotika ved flåttbitt. Forbruk av doksycyklin øker, mens det gis mindre penicillin. Dette er imidlertid et punkt hvor det er faglig uenighet, forteller Morten Lindbæk. Fastlegen i Vestfold er professor ved Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin ved UiO, og han leder Antibiotikasenteret for primærmedisin.
Større samstemmighet er det trolig ved forskriving av såkalt «vente og se»-resept. Ifølge Lindbæk skal den brukes når legen tror pasienten kan trenge medisin, men ønsker at tilstanden ses an et par dager med tanke på bedring uten medisiner.
– Vår undersøkelse fra allmennpraksis viser at omkring halvparten som får en vente og se-resept ved luftveisinfeksjon, bruker den. Vi foreslår at ordningen fremdeles bør praktiseres.
Kortere gyldighet?
– En resept har en varighet på ett år og pasienten kan derfor hente medisinen ved senere sykdom. Bør vente og se-resepter være gyldige i bare en uke eller to?
– Dette er ønskelig hvis det er mulig å få til praktisk, svarer Lindbæk.
– Hvor restriktive er Norge sammenlignet med andre europeiske land?
– Vi er på linje med Danmark og Sverige og ligger bra an i europeisk målestokk. Nederland forskriver mer enn i Norge, mens Tyskland ligger lavt. Retningslinjene varierer noe fra land til land.

Barn med øyekatarr kan gå i barnehagen

– Smittefrykten er sterkt overdrevet, og det er ingen grunn til å holde barnehagebarn med øyekatarr hjemme, mener allmennlege Roar Dyrkorn.
De nye retningslinjene for antibiotikabruk i allmennpraksis foreslår at mild til moderat øyekatarr hos barn skal behandles med «vente og se»-resept.
– Vi regner med at dette punktet blir omdiskutert, sier Morten Lindbæk, som leder arbeidet med de nye retningslinjene.
Han viser til studier som gir holdepunkter for at mild til moderat øyekatarr leges like raskt ved bruk av slik resept.
Smittemottakelighet
Spesialist i allmennmedisin Roar Dyrkorn i Trondheim har hatt flere små pasienter med øyekatarr.
Han sier til foreldrene at det ikke er nødvendig å holde barna borte fra barnehagen, men foreldrene svarer at barnehagen krever at barna holdes borte til behandling er igangsatt.
– Jeg pleier å si at smitten er i barnehagen, og at mottakeligheten for smitte er veldig individuell. Det er ofte de samme barna som får gjentatte øyekatarrer. Smittefrykten er derfor overdrevet etter min mening, og jeg ser ingen grunn til at barna må holdes hjemme, sier Dyrkorn til Dagens Medisin.
Usikker dokumentasjon
Morten Lindbæk støtter Dyrkorn og viser til at det ikke er god dokumentasjon på høy smitte ved øyekatarr.
– Jeg tror at pålegget om å holde barn hjemme fra barnehagen, gis for sikkerhets skyld – for dette finnes det ikke god dokumentasjon på, sier Lindbæk. 
Dagens Medisin 19/08