Måtte bremse hurtigtestbølge ved UNN

TROMSØ: Avdelingsleder Lars Røslie ønsker nå å få ta i bruk den pandemi-innkjøpte, avanserte hurtigtestteknologien til å teste akuttpasienter for mer enn virus og bakterier, for eksempel å sjekke ut hvilke rusmidler overdosepasienter har tatt.

Røslie guider Dagens Medisin rundt i akuttmottaket ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN). Sporene etter pandemien er forsvunnet. Ingen avsperringer eller sluser er å se. Ingen sykepleiere i romdrakt heller. Alt synes å se ut som akuttmottaket slik den var før pandemien.

Hurtigtestemaskinen

Vi går mot mellomgangen ut der ambulansene kommer inn med pasienter. De doble automatdørene går opp og to ambulansemedarbeidere haster inn – rullende med en pasient på båren. Ute i mellomgangen stanser Røslie og peker mot en grå boks som er plassert på en benk i kroken.

– Her er den; hurtigtestmaskinen, sier Røslie.

En sykepleier skynder seg inn i avdelingen igjen etter å ha utført en test. Så er det sykepleier Emilie Kvalviks tur ved hurtigtestapparatet, hun har muligens tatt prøve av pasienten som nettopp hadde ankommet. Hun plasserer en liten kassett – som kan minne om refillpatronen til en kopimaskin – inn i en ledig posisjon i apparatet og legger på lokket. Kvalvik trykker på tastaturet på pc-en ved siden av, og vi er vitne til starten på en PCR-test som har svaret klart etter kun 45 minutter.

– Nå startes testen, og så kommer det opp her hvilken pasient det er. Så starter det å telle ned fra 37 minutter, og vi får svar direkte i pasientens journal. Så kan vi gå inn og sjekke på influensa, RS-virus og covid, sier Kvalvik.

Et pluss

Det foreligger ikke noen eksakte beregninger ved UNN for den økonomiske effekten av den nye prosedyren med hurtigtest av pasienter som akuttinnlegges. Men det skal ikke så mye hodearbeid til for å finne ut at det kan lønne seg å vite – bare i løpet av en knapp time – om hvorvidt akuttpasienten har covid, influensa eller RS-virus. Før ferden går videre inn i sykehusets korridorer og avdelinger.

– Uten at vi har tallfestet det, har vi konkludert med at det er et pluss å gjøre det på denne måten, sier Røslie til Dagens Medisin.

Det tradisjonelle testregimet innebar at PCR-tester måtte gjøres i sykehuslaboratoriet. Så måtte en vente et døgn på testsvaret. Under pandemien ville det betydd ett døgn i isolat per pasient, med de omkostninger det medfører, før pasientens smittetilstand ville være avklart.

– Vi diskuterte å innføre testing og analyse i akuttmottaket allerede før covid-pandemien. Da pandemien kom, ble det plutselig en utfordring for sykehuset med isolasjonskapasitet, og for hvor lang tid det normalt tok å få svar på PCR-test, sier Røslie.

Grep muligheten

Etter at pandemien brøt ut, ble det da også åpnet for en rekke strakstiltak med raske beslutningsprosesser og ekstrabevilgninger. Dermed investerte UNN kjapt rundt 15 millioner kroner i fire hurtigtestmaskiner som ble plassert i akuttmottakene ved sykehusene i Tromsø, Harstad, Narvik og Longyearbyen. For snart ett år siden ble hurtigtestinvesteringene til hele det norske helsevesenet summert til over en milliard kroner, alt basert på raske beslutninger i den ekstraordinære pandemisituasjonen.

– Dette gjorde vi rett og slett for å avlaste sykehuset gjennom å redusere behovet for isolasjon av pasientene. Nå får vi testsvaret raskt, og pasientens smittestatus blir avklart i akuttmottaket før videre opphold i sykehuset, sier Røslie.

De fire nye testapparatene ved UNN er av typen «Genexpert», som leveres av det California-baserte medtek-selskapet Cepheid. Også UNN-laboratoriet fikk et femte testapparat.

Helseaktører verden rundt har de siste ti–femten årene benyttet hurtigtestapparatet til blant annet tuberkulosetesting. Før pandemien var disse apparatene også i bruk ved en håndfull sykehuslaboratorier i Norge. Da Cepheid kom med test-kit for covid, ble det aktuelt for UNN å slå til. Da pandemien blomstret opp, var veien kort til å investere i disse relativt kostbare testmaskinene.

Etter at pandemien nå offisielt er avblåst, fortsetter hurtigtestingen i akuttmottaket å være en populær funksjon ved UNN, og testfokus er utvidet:

– Vi hurtigtester for tre virus: Covid, influensa og RS.

Røslie legger ikke skjul på at pandemien bidro sterkt til å få på plass hurtigtestingen ved akuttmottaket, med en ekstraordinær rask beslutningsprosess før en kunne gå til innkjøp.

Måtte bremse

Ifølge Lars Røslie ble ansvaret for og driften av det nye hurtigtestprosedyren overlatt helt til akuttmottaket, dog i samråd med sykehusets laboratiorie-avdeling. Det ble en del ekstra innsats på opplæring av de ansatte.

Alle sykepleierne ved akuttmottaket har fått opplæring i å håndtere maskinen, så det har krevd en del ressurser. Men maskinen er lett å håndtere.

Den største utfordringen tilknyttet det nye testregimet ved akuttmottaket, var at resten av sykehuset begynte å komme med ønsker om få tatt hurtigtester fremfor å gå til laboratoriet.

Dette ble jo veldig lett tilgjengelig for hele sykehuset, så alle ville jo komme hit og kjøre hurtigtester – med diverse gode begrunnelser. Prosedyren i starten var rund, så det måtte skjerpes inn fort. Vi gikk jo nesten i knestående på grunn av stor pågang, forteller Røslie.

Den store kapasitetskrisen rundt hurtigtestmaskinen oppsto først etter pandemien, da driften normaliserte seg. Det vil si at det kom enda flere pasienter inn til akuttmottaket, og testpresset økte betydelig.

– Vi har nå strammet inn slik at de som testes, kun er pasienter som kommer hit og blir innlagt. Vi tester ikke pasienter ved kirurgisk avdeling, medisinsk avdeling eller kreftavdelingen – det har vi ikke kapasitet til, sier Røslie.

Nyttig

Alle de 35 sykepleierne ved akuttmottaket kan bruke testmaskinen. Sykepleier Emilie Kvalvik demonstrerer for Dagens Medisin hvordan testingen foregår. Dette sier hun om erfaringen med den nye arbeidsoppgaven:

– Det har vært nyttig.

Samtidig påpeker hun at hurtigtestmuligheten kan føre til at man tester flere pasienter enn strengt tatt nødvendig.  Men for det meste er dette nyttig for å få isolert pasienter fortest mulig, og dermed spare på ressurser til rengjøring, personell på post, isolering av pasienter – og spare pasientene fra å være isolert lenger enn de 45 minuttene testen tar.

– Hvor mange tester tar dere per dag nå?

– Det har jeg ikke tall på, men det er veldig mange. Det er flere i løpet av hver vakt. Det er mye influensa for tiden også, sier sykepleier Kvalvik.

Budsjettdiskusjoner

Mens hurtigtestingen ved UNNs akuttmottak synes å ha kommet for å bli, har kostnadene med det nye testeregimet blitt en utfordring for avdelingen. Investering i utstyr og kostnad med test-kit betyr at siden sommeren 2020 har det rullet ut rundt 20 millioner kroner fra UNN-akutten til leverandøren, Cepheid.

En ting er millionene som leverandøren fakturerte for selve testapparatene. Men test-kitene gjør også store innhugg i avdelingsbudsjettet, all den tid ett test-kit for covid koster i underkant av 1200 kroner.

Samtidig er tallenes tale klar fra drøyt to års drift ved UNN-akutten: Av de 4849 pasientene som ble hurtigtestet ved akuttmottaket fra og med 13. august 2020 til og med november 2022, fikk 456 pasienter påvist covid. I 2021 fikk 154 påvist RS-virus, og til og med november 2022 har 70 fått påvist influensa. Kostnaden for test-kit så langt er på 5,5 millioner kroner.

Sykehuset har i perioden sluppet å koste drøye 4000 isolatdøgn for akuttpasienter som ikke hadde påvist covid-smitte. Tradisjonelt beregnes et isolatdøgn på norske sykehus til rundt 5000 kroner, og grovt regnet kan hurtigtestingen ha bidratt til at en isolatkostnad på rundt 20 millioner er unngått i 2020 og 2021. Dette er anslag Dagens Medisin har foretatt – med utgangspunkt i UNNs testtall.

Ifølge Røslie blir kostnadene med hurtigtestingen ved akutten nå tatt inn i sykehusets overordnede budsjetter. Det vurderes nå også å utvide antallet testområder til også å omfatte bakterietesting for MRSA, VRE og ESBL, og det er utarbeidet et kostnadsoverslag for dette som sykehusledelsen nå har på bordet. Denne testingen anslås til rundt en halv million kroner per år.

– Vi har sendt det oppover i systemet, men vi har ikke fått noe tilbakemelding ennå. Det er jo et økonomisk spørsmål, og akuttmottaket kan ikke bære dette alene. Så UNN HF i fellesskap må være enige om at dette er en smart vei å gå, sier Røslie.

Rustesting neste

Mens Røslie og akuttmottaket venter på endelig svar om hvorvidt testingen skal utvides til MRSA, VRE og ESBL, har han enda et ønske: Er det mulig å foreta hurtigtesting av rus? Dette for raskere å finne ut hvilke rusmidler overdosepasienter som kommer til akuttmottaket, har tatt.

– Vi har forespurt om det kan lages test-kit som går på rusmidler: Når vi får inn en pasient som er bevisstløs eller sterkt intoksikert, og er usikker på hva vedkommende har tatt. Det er mitt ønske at vi skal ta dette videre med tanke på hva vi kan ha god bruk for her i akuttmottaket, sier Lars Røslie.