– Mitt ønske er at vi skal snakke mer om pasientsikkerhet

Kirsten Brubakk er sykepleier, konserntillitsvalgt i Helse Sør-Øst og ansattrepresentant i styret i det regionale helseforetaket. Tidligere denne måneden disputerte hun med doktorgraden sin ved Institutt for samfunn og helse på Universitetet i Oslo. 

I tre studier har hun sett på hvordan ulike organisatoriske forhold på arbeidsplassen får konsekvenser for kvalitet og pasientsikkerhet.

– Hva var din motivasjon for å undersøke disse sammenhengene?

– Som mangeårig tillitsvalgt og styremedlem i Helse Sør-Øst har jeg sett at ambisjonene for å kunne gi trygge og sikre helsetjenester er noe vi alle deler, fra helseministeren til alle de som jobber i helsetjenesten.

– Men så får vi det ikke til i alle situasjoner likevel. Jeg ville se nærmere på hvorfor det er sånn. 

Pasientsikkerhetsklima

Den første studien, som ble publisert i BMC Health Services i 2017, var en litteraturgjennomgang som undersøkte effekten av sertifisering og akkreditering av sykehus. Konklusjonen den gang var at det fantes få studier som viser effekt på pasientsikkerhet og kvalitet.

Les mer: – Sertifisering er ingen trylleformel for pasientsikkerhet og kvalitet

I studie nummer to undersøkte Brubakk om det er sammenheng mellom opplevd arbeidsmiljø og dødelighet på sykehus. Studien ble utført blant pasienter som var innlagt med akutt hjerteinfarkt, slag og hoftebrudd og de ansatte ved avdelingene hvor pasientene ble behandlet.

Artikkelen, som ble publisert i BMJ Open i 2019, konkluderte med at sykepleiernes arbeidsbelastning og ledelsesengasjement hadde sammenheng med dødelighet første uke etter innleggelse.

Les saken: Arbeidspress hos sykepleiere påvirker dødelighet

Den tredje studien som var del av doktorgradsarbeidet, undersøkte sammenhengen mellom arbeidsmiljø og pasientsikkerhetsklima. Brubakks forskningsgruppe analyserte svarene fra mer enn 25.000 ansatte i 970 sengeposter ved sykehus i Helse Sør-Øst som hadde deltatt i medarbeider- og pasientsikkerhetskulturundersøkelsen.

Forskerne fant at motivasjon og engasjement er til stede i arbeidsmiljøet der man har utviklet en god pasientsikkerhetskultur. Og at enheter som er opptatt av forbedring – og der de ansatte føler at det er trygt å si ifra eller komme med forslag til endringer – har bedre forutsetning for å forbedre pasientsikkerhetskulturen.

Les mer: – Motivasjon og engasjement styrker pasientsikkerheten

Gode intensjoner møter virkeligheten

Brubakk forklarer at det skjer noe når man «treffer på livet», blant annet i valg man tar i møtene med pasientene, i koordinering av informasjonsflyt og i bemanningssituasjonen når det gjelder om det er nok og riktig folk på jobben.

– Dette vil påvirke om det blir rett eller om det skjer uheldige hendelser, som fall fra seng, infeksjoner eller medikamentfeil, som er de mest vanlige utfordringene innen pasientsikkerhet.

– Jeg har vært genuint nysgjerrig på hvordan virkeligheten er og hvordan vi får til å koble sammen de gode intensjonene og ambisjonene som vi deler alle sammen, slik at vi lykkes med å sikre pasientsikkerheten. Og som tillitsvalgt har jeg fulgt med på medarbeiderundersøkelsene, som et verktøy som kan si noe om hvordan folk har det på jobb.

Undersøk forholdene lokalt

– Målet med medarbeiderundersøkelsen er at alle enheter som mottar sine data på arbeidsmiljø, skal bruke resultatene aktivt; vurdere hvordan arbeidsmiljøet er og bruke det som utgangspunkt for å vurdere hva som kan forbedres, med særlig fokus på det som kan bedre pasientsikkerheten, sier Brubakk.

Hun forklarer at selv om deres forskning har funnet at arbeidsbelastningen for sykepleiere påvirker pasientsikkerheten, så betyr ikke det at det samme nødvendigvis gjelder for alle enheter.

– Og kanskje oppleves arbeidsbelastningen for høy på grunn av dårlig informasjonsflyt eller uheldig organisering av arbeidet. Dette må man undersøke lokalt. Hvis det er noe man skal dra ut av det vi har sett på, håper jeg det er dette.

– Jeg håper at arbeidet med å sikre pasientsikkerhet, også innebærer at man vurdere hvilke forhold i organisasjonen som hindrer at vi får det til.

– Bruk strukturene og snakk mer om pasientsikkerhet

– Hva er ditt budskap til beslutningstagere?

– Når styret gjør prioriteringer, når sykehusbyggene er som de er, når man bestemmer hvor mange ansatte som er på jobb – alle disse valgene som gjøres, kan påvirke pasientsikkerheten.

– Hvis man er opptatt av pasientsikkerhet, må man tenke: «Hvis vi gjør denne endringen, hva betyr det for pasientsikkerheten?». Kanskje er det en endring man må gjøre som kan påvirke pasientsikkerheten i negativ retning, og da må man tenke på om det er noen andre tiltak man kan gjøre for å kompensere.

Brubakk mener at vi i Norge har gode strukturere for lykkes med pasientsikkerhet, og at man kan i større grad kan lykkes ved å bruke strukturene bedre og snakke mer om pasientsikkerhet.

Hun viser til undersøkelseskommisjonen for helse- og omsorgstjenesten (Ukom), Helsedirektoratet, Helse- og omsorgsdepartementet som kommer med sine oppdragsdokumenter og RHF-ene som har sine egne strategier for å bedre pasientsikkerheten.

– Vi har strukturene, men jeg tror de må brukes mer. Jeg mener vi også skal utnytte medvirkning fra ansatte og fra pasienter i større grad for å bygge en bedre pasientsikkerhetskultur. I min forskning har jeg sett på ansatte, og jeg håper vi også ser mer på hvordan pasienter kan medvirke. Det finnes internasjonale studier på det, men det kan gjerne utforskes mer i Norge.

– Mitt ønske er at vi skal snakke mer om pasientsikkerhet.

Har du fått med deg denne? Kjerkol om Nellix-saken: – Jeg forventer at sykehusene lærer av saken i Hamar