Musikkterapi må inn i spesialisthelsetjenesten

Det skal ikke være geografisk bingo hvorvidt en pasient kan få musikkterapitilbud, som en del av sitt helsetilbud.

Publisert

UNGE STEMMER-KOMMENTAREN: Christine Wilhelmsen (f.1986), stipendiat i musikkterapi ved Norges musikkhøgskole og styreleder av Norsk forening for musikkterapi

Christine Wilhelmsen

MUSIKK ER viktig i våre liv fra fødsel til grav, i ulik grad – og på ulike måter for ulike personer. Få mennesker er helt «immune» mot musikk. Musikkterapi handler om sammenhengen mellom musikk og helse, og er både en profesjon, en praksis og et forskningsfelt. De siste tiårene har forskning og praksis innen musikkterapifeltet skutt fart i Norge.

Det jobber musikkterapeuter ved nyfødtintensivavdelinger og barne- og ungdomsavdelinger på sykehus, i pedagogiske fagsentre og barnehager, i skolen, barnevernet og BUP, psykisk helsevern, rusomsorgen og kriminalomsorgen, eldrehelse og palliative avdelinger med flere. Jobber du ved ett av de store sykehusene, har du kanskje møtt og samarbeidet med en musikkterapeut. Jobber du derimot i et av de mindre sykehusene, eller i distriktene, er sjansene små.

EMOSJONELL REGULERING. I mitt arbeid med ungdom ser jeg hvordan de unge bruker musikken for å uttrykke seg, utvikle og stadfeste sin identitet, som emosjonell regulering – og for å skape og bekrefte felleskap. De sier at musikken kan hjelpe dem å «grave inni seg selv» for å forstå hva de tenker og føler, hva som er viktig for dem og hvem de er (1).

I et pågående doktorgradsprosjekt skal jeg undersøke hvordan ungdommer med utviklingstraumer drar nytte av musikkterapi

Vi musikkterapeuter er trent i å støtte ungdommer i denne prosessen. Vi bruker metodikk som musikklytting, musikkbasert samtale, låtskriving, preferansebasert samspill, improvisasjon eller jam, beat-making, DJ-ing og musikkvideo med mer.

KUNNSKAP. Psykologiske traumer som oppstår tidlig i livet etter vedvarende overveldende opplevelser, påvirker et menneske på mange måter. Traumene kan føre til ulike psykiske og somatiske helseplager. Svært mange av dem vi treffer i psykisk helsevern, strever med ettervirkninger etter denne typen traumatiske opplevelser. Traumene er ofte lite tilgjengelige for personen som strever med dem, og de er vanskelige å håndtere og bearbeide.

I et pågående doktorgradsprosjekt skal jeg undersøke hvordan ungdommer med komplekse traumer – utviklingstraumer – drar nytte av musikkterapi.

SÅRBARHET. Musikk er personlig. Den rører ved følelsene våre, bringer frem minner og er med på å gjøre oss til dem vi er (2). I situasjoner der det personlige og normale blir visket bort, kan musikken bidra til å se mennesket, menneskeliggjøre situasjonen og være en støtte til å håndtere den. Det er viktig i sårbare situasjoner, enten det er en ungdom som strever med traumer, en person i psykose, en som skal gjennom en krevende kreftbehandling eller en som lever sine aller siste timer.

Jeg mener at musikkterapi bør integreres i spesialisthelsetjenesten – fra prematur til palliativ avdeling. Det skal ikke være geografisk bingo hvorvidt en pasient kan få musikkterapitilbud, som en del av sitt helsetilbud.

Referanser:
1) Krüger V, Wilhelmsen C, Nordanger DØ and Murphy K (2023, in press) Music therapy for young people in a Norwegian child protection setting - a qualitative interview study. British Journal of Music Therapy
2) Ruud E (2013) Musikk og identitet. 2. utgave. Universitetsforlaget.


Dagens Medisin, fra Kronikk- og debattseksjonen i 16-utgaven

Powered by Labrador CMS