Teknologi kommer til å gjøre deg en (helse-) tjeneste

Sykepleiere og teknologibedrifter deler en utålmodighet: Vi trenger et teknologiløft nå: For bedre folkehelsearbeid, for raskere behandling, og for at flere skal kunne bo hjemme lenger.

Publisert
Lill Sverresdatter Larsen/Ole Erik Almlid Foto: Jon-Fredrik Braadland-Konstali

Kronikk: Lill Sverresdatter Larsen, forbundsleder i NSF
Ole Erik Almlid, administrerende direktør i NHO

VÅR FELLES utålmodighet legger grunnlaget for en felles visjon: Helseteknologi må bli allemannseie. Og det må skje raskt, helst i form av en tydelig investeringsplan. En bærekraftig helsetjeneste avhenger av det.

Vi vet at ny teknologi kan skape bedre tjenester, gjøre arbeid i tjenestene mer attraktivt, og skape grunnlag for å utvikle en helsenæring med større eksportmuligheter. Alle er enige i at mer teknologi er en viktig del av løsningen – likevel er det alt for få kommuner og helseforetak som tar den i bruk. 

FELLESLØFT MÅ TIL. Derfor må vi bli langt flinkere til å finne felles løsninger på tvers av tradisjonelle skillelinjer. Helsepersonell og helsenæring, ved Norsk Sykepleierforbund og NHO, løfter nå dette behovet i fellesskap. Rett og slett fordi verken helsetjenesten eller Norge har råd til å la være.

Helsevesenet er under press. Fremtidens helsetjenester vil møte mange nye utfordringer. Flere pasienter, økte forventninger samt mindre penger og personell enn vi har blitt vant til. Det er kode rød i kommunene.

Det er kode rød i kommunene nå. Vi frykter konsekvensene for velferdsoppgavene hvis bruken av teknologi ikke øker

Fortsetter vi som før, må én av tre jobbe i helse og omsorg i 2060. Det er ikke realistisk. Vi frykter konsekvensene for velferdsoppgavene om ikke bruken av teknologi øker.

FLERAKSET SNUOPERASJON. Ifølge tall fra SSB vil en årlig produktivitetsvekst på to prosent fjerne hele ressursproblemet. Det høres ikke mye ut, men krever egentlig en snuoperasjon langs flere akser, som:

  • økte investeringer i teknologi, utstyr og infrastruktur. Investeringer i dag er beredskap for den nære fremtiden
  • økt samhandling på tvers av tradisjonelle grenser slik at ulik kompetanse møtes og innovasjoner utløses, og
  • tilførsel av kompetanse, både for de som skal skape teknologien og implementere løsningene, og for de som skal bruke teknologien – og sikre at den bidrar til en hverdag hvor teknologien forenkler, forbedrer og avlaster.

Pandemien viste oss at løsningene kan innføres raskt. Bare en uke etter at Norge stengte ned i mars 2020, økte antallet digitale konsultasjoner med over 300 prosent sammenlignet med uken før.

STØRRE TRYGGHET. Vi vet at teknologien fungerer. Sensorer gir pasienter bedre livskvalitet og økt verdighet. Digitale verktøy gjør det enklere å samhandle på tvers av sektorer og nivåer.

Digital hjemmeoppfølging handler ikke om mindre sykepleie, men er en annen form for sykepleie, hvor sykepleiernes tid frigjøres til de viktige sykepleieroppgavene og omsorgen sykepleierne vil yte i møte med pasientene. Pasientene opplever større trygghet og mestring, ifølge Helsedirektoratets sluttrapport fra nasjonal utprøving av digital hjemmeoppfølging. De utviklet i tillegg mer kunnskap om egen sykdom og opplever økt livskvalitet.

BEDRE SYKEPLEIE. Over 60 prosent av sykepleierne sier at økt bruk av teknologi vil bidra til at de som sykepleiere kan yte bedre sykepleie.

Regjeringen har gjennom Hurdalsplattformen gitt klare signaler om ambisjoner for teknologi i helsetjenesten. I møte med strammere budsjetter fremover er det avgjørende ikke å miste målet av synet. Vi har ikke tid å miste. Det trengs en tydelig investeringsplan som gir fart på utrullingen. En plan som gir satsing på teknologi i dag, vil skape helsegevinster og produktivitetsvekst i morgen.

Da kan teknologien gjøre oss en samfunnsnyttig (helse-) tjeneste.


Ingen oppgitte interessekonflikter


Dagens Medisin, fra Kronikk- og debattseksjonen i 16-utgaven

Powered by Labrador CMS