Kommunale helsetjenester er et forskningssultent felt

De kommunale helse- og omsorgstjenestene er ikke lenger et forskningssvakt felt, men det er fortsatt et forskningssultent felt.

Publisert
Marit Kirkevold

Kronikk: Marit Kirkevold, professor og instituttleder ved OsloMet
Bodil H. Blix, professor ved UiT Norges arktiske universitet

Bodil H. Blix

DE KOMMUNALE helse- og omsorgstjenestene har i ulike sammenhenger blitt omtalt som et «forskningssvakt» felt. Hva som ligger i begrepet «forskningssvakt», varierer imidlertid. Vi kan tenke oss minst tre betydninger av ordet. For det første kan «svakt» vise til kvantitet, slik det gjør i St. meld. nr. 25 (2006–2006).

For det andre kan «svakt» vise til kvalitet, slik det gjør i Meld. St. 4 (2018–2019). En tredje tenkelig betydning kan være at helse- og omsorgstjenestene i liten grad er forskningsbaserte, altså at beslutninger og prioriteringer som fattes i denne sektoren i liten grad er basert på forskningsbasert kunnskap, slik det påpekes i Meld. St. 4 (2018–1029).

FORSKERSKOLEN. I 2016 fikk vi finansiering fra Norges forskningsråd (NFR) til å etablere og drifte en forskerskole for de kommunale helse- og omsorgstjenestene i perioden 2016–2023. Skolen skulle bidra til å utdanne flere forskere med kompetanse til å forske i, og sammen med, de kommunale helse- og omsorgstjenestene, heve kvaliteten på forskningen – og skape et nettverk av forskere som sammen kan øke forskningsinnsatsen på dette samfunnsmessig viktige feltet. Partnere i forskerskolen er Universitetet i Oslo, OsloMet, Universitetet i Bergen, NTNU, Høgskulen på Vestlandet, Nord Universitet og UiT Norges arktiske universitet. Innen finansieringen tar slutt i 2023, vil 121 ph.d.-studenter ha gjennomført forskerskolen.

Studentene har i hovedsak vært fra norske utdanningsinstitusjoner, men vi har også hatt studenter fra Danmark, Sverige og Island. Forskerskolen gir studentene mulighet til substansiell fordyping i problemstillinger som nettopp er tilknyttet de kommunale helse- og omsorgstjenestene – gjennom kurs og seminar i de to årene de er knyttet til forskerskolen.

Vi mener at vår forskerskole har bidratt til å utvikle kompetansen

LAVERE TERSKEL. Den eksterne evalueringen av forskerskolen som ble gjort i 2020, konkluderte med at «This is an excellent and well-driven research school. Muni-health-care is working with health care at the municipal level of the health care system. It is an emerging area and the research school has an ambition to lift the level of knowledge and to implement knowledge-based patient care (citizen care) at the municipal lever level », (Midtveisevalueringsrapporten NFR, august 2020)

Forskerskolen har utvilsomt gjort kommunale helse- og omsorgstjenester til et mindre «forskningssvakt» felt, i betydningen omfang og kvalitet. Vi mener dessuten at forskerskolen og våre ph.d.-studenter bidrar å gjøre feltet mindre «forskningssvakt» i ordets tredje betydning. Mange av våre ph.d.-studenter har forskningsprosjekter som er utviklet i tett samarbeid med kommuner, og enkelte er ansatt i kommunene og har fått finansiering til sine ph.d.-prosjekter gjennom ordningen Offentlig ph.d.

Vi tror dette bidrar til at kunnskapen som utvikles i ph.d.-prosjektene, oppfattes som relevant, at den adresserer aktuelle kunnskapsbehov – og at terskelen for implementering av kunnskapen i tjenestene dermed blir lavere.

KOMPETANSE. Forskningsrådet påpekte allerede i sin strategi for forskning og innovasjon 2016–2020 at kommunene ikke har ansvar for å finansiere forskning, men for å medvirke til og legge til rette for forskning – og anbefalte at kommunenes medvirkningsansvar forsterkes. En sterkere medvirkning fordrer kompetanse. Vi mener at vår forskerskole har bidratt til å utvikle denne kompetansen. Men kompetanse er ferskvare. Den må stadig videreutvikles og fornyes, slik at forskningen til enhver tid adresserer aktuelle kunnskapsbehov.

I 2019 kom rapporten om Kommunenes strategiske forskningsorgan, som peker på behovet for å etablere en forskningsinfrastruktur i kommunene for å styrke forskningen rettet mot de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Denne fremhever behovet for økt forskingskompetanse i kommunene for å gjøre dem i bedre stand til å initiere og samarbeide om forskning for å sikre innovasjon og bærekraft i tjenestene i fremtiden.

PILOTPROSJEKT. Siden da har KS gjennomført et pilotprosjekt for å støtte arbeidet med å etablere kommunale infrastrukturer for forskning i hver region. For å lykkes, er det avgjørende å fortsette satsingen på kompetansebygging av forskere med interesse for og kompetanse til å forske i og sammen med de kommunale helse- og omsorgstjenestene.

Nå som den åtteårige NFR-finansieringen av forskerskolen går mot slutten, håper vi at forskerskolens fundament for forskning i denne sektoren blir videreført i en annen form. De kommunale helse- og omsorgstjenestene er ikke lenger et forskningssvakt felt, men det er fortsatt et forskningssultent felt. Forskerskolen har vært et solid måltid. Men ett måltid gir ingen varig metthetsfølelse.


Ingen oppgitte interessekonflikter


Dagens Medisin
, fra Kronikk- og debattseksjonen i 12-utgaven

Powered by Labrador CMS