Styrk sekretariatet i Nye metoder!
Prosessene i Nye metoder er så komplekse at en større endring kan være nødvendig. Derfor er det nødvendig å vurdere hele organiseringen, og sekretariatet i Nye metoder bør styrkes slik at det blir en tydelig koordinator.
Kronikk, på vegne av Hematologialliansen:
Barbara Suter, Janssen
Thomas Hansen, Sanofi
Johanne Mikkelborg, Amgen
Line Walen, Astra Zeneca
Britt Hestenes, BMS
DET ER BRED enighet om at norske pasienter skal ha rask tilgang til den nyeste og beste behandlingen, så lenge den er i tråd med prioriteringskriteriene. Systemet for nye metoder – Nye metoder – vurderer dette for spesialisthelsetjenesten. Her er det Beslutningsforum som bestemmer hvilke behandlinger som kan tas i bruk.
Se også: Slik jobber RHF-ene med å endre Nye metoder
UTFORDRINGENE. Det er mye debatt om hvordan Nye metoder fungerer. Evalueringen av Nye metoder fra Proba samfunnsanalyse påpekte flere utfordringer.
Ett av funnene var at involveringen fra leger, både før og under metodevurderingene, var for svak. Flere debattinnlegg i Dagens Medisin viser at avstanden mellom eksperter og Beslutningsforum kan være stor. Fredrik Schjesvold har et brennende engasjement for pasientene, og har gått sterkt ut mot Beslutningsforum og dets manglende forståelse og lydhørhet for eksperters innspill. Kritikken var så sterk at Beslutningsforum ga et tilsvar.
Se også: Beslutninger følger vedtatte føringer
Handlingsrom, oppgaver og tilgjengelige ressurser må økes, og sekretariatet bør ha mandat og kapasitet til å ta tidlig kontakt med relevante klinikere. det kan sikre tilstrekkelig god dialog mellom Legemiddelverket, Sykehusinnkjøp og Beslutningsforum
SAMHANDLINGEN Det burde imidlertid være unødvendig at klinikere må ty til mediene for å få frem sitt budskap. Når Nye metoder skal utvikles, bør et av målene være å sikre tilstrekkelig medvirkning og samhandling med leger.
Evalueringen viste også at det er mange aktører i saksbehandlingen, og at samhandling mellom dem er en utfordring. Fagdirektører, fire offentlige etater, kliniske eksperter, pasientrepresentanter, leverandører og Sykehusinnkjøp skal få gi innspill før Beslutningsforum tar en beslutning.
Evalueringen sa dessverre lite om hvordan systemet burde organiseres, for å møte utfordringene.
FORBEDRINGENE. Det er en sterk politisk vilje til å forbedre Nye metoder. Dette kan oppnås ved gode og oversiktlige prosesser, og et høyt faglig nivå. Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har, med en frist til 1. oktober i år, bedt Nye metoder om å utarbeide en prosessveileder. I oppdraget oppfordres det til raskere saksbehandling og økt klinikerinvolvering. Dette er et godt og forpliktende utgangspunkt.
Prosessene i Nye metoder er imidlertid så komplekse at en større endring kan være nødvendig. Hematologialliansen mener det er nødvendig å vurdere hele organiseringen av Nye metoder. Sekretariatet bør styrkes slik at det blir en tydelig koordinator. Et sekretariat med et bredere mandat kan fungere som et overbyggende organ med mandat til å følge opp hver evaluering. Målet bør være å sikre helhetlig ansvar for de ulike prosessene, god samhandling mellom aktørene, og å kommunisere om prosessen på en god måte.
DIALOGEN. Sekretariatet bør også ha mandat og kapasitet til å ta tidlig kontakt med relevante klinikere. Tett dialog med klinikerne vil gjøre det enklere å bestemme hvilken behandling den nye behandlingsmetoden vil erstatte. I dag fører stadige diskusjoner om dette til unødvendig saksbehandlingstid, og det kan gi gale beslutninger.
Sekretariatet bør sikre at dialogen mellom Legemiddelverket, Sykehusinnkjøp og Beslutningsforum er tilstrekkelig god. I dag brukes både tid og ressurser på svært detaljerte rapporter fra Legemiddelverket, mens det brukes lite ressurser på å sikre at de antakelsene som er lagt til grunn, er forstått og korrekt tolket i resten av systemet. Sekretariatet bør sikre at diskusjonspunktene dokumenteres. Dette er en nødvendig forutsetning for riktige og transparente beslutninger.
OPPFØLGINGEN. En tett oppfølging fra sekretariatet, med klare tidsrammer, og fasilitering av god dialog kan ha en positiv virkning på tidsbruken i systemet. Dette vil gi norske pasienter raskere tilgang til livsforlengende og livsforbedrende behandling.
Et styrket sekretariat kan sikre transparens gjennom å dokumentere prosessen og presentere dette i et utvidet beslutningsnotat. Det kan eksempelvis redegjøres for tidsbruk, sentrale diskusjoner i prosessen, klinikeres og brukeres innspill, prisforhandlinger – og de vurderingene som er gjort underveis i systemet. Videre vil et styrket sekretariat være sentralt i komplekse saker hvor det kreves tidlig koordinering mellom ulike aktører.
MANDATET. Hematologialliansen har ikke fasiten på hvordan et utvidet sekretariat bør organiseres, men både handlingsrom, oppgaver og tilgjengelige ressurser må økes for å bedre dagens prosess. Dette kan legge til rette for bedre samhandling og involvering.
Selv om systemet jobber med å forbedre dagens prosesser, er både pasienter, pasientforeninger, klinikere og legemiddelindustri utålmodige. Det er vi også. Hematologialliansen mener at et sekretariat med mandat til å sikre god prosess og involvering av relevante aktører, vil gi norske pasienter raskere tilgang den nyeste og beste behandlingen, innenfor de gitte prioriteringskriteriene. Slik kan helsetjenesten utvikles til det bedre.
Interessekonflikt/disclaimer: Hematologialliansen er en uavhengig organisasjon av aktører som jobber for bedre rammevilkår og raskere tilgang til medisinsk behandling for pasienter med hematologiske sykdommer. Alliansens medlemmer jobber alle i biofarmasøytiske selskaper som forsker, utvikler og selger innovative legemidler innen hematologifeltet – ved å bidra i offentlige prosesser, fasilitere møteplasser og delta i det offentlige ordskiftet.
