– En så stor endringsprosess vil skape noe motstand, det er vi forberedt på, sier Nina Kongshaug til Dagens Medisin.

Foto: Guro Kulset Merakerås

Helseplattformen: – Har hatt dialog om problemstillingen

Nina Kongshaug, medisinsk direktør i Helseplattformen, sier de er forberedt på at endring vil skape motstand. Men hun frykter ikke lignende motstand som Apotti nå opplever i Finland.

Publisert

Dagens Medisin har tidligere omtalt at over seks hundre leger har klaget inn Apotti, det finske motstykket til Helseplattformen, til Valvira, det finske helse- og sosialtilsynet.

Systemet i Apotti leveres av den amerikanske systemleverandøren Epic, som også leverer systemet til Helseplattformen.

Arto Virtanen, tidligere leder for den finske legeforeningens e-helsegruppe sier til Dagens Medisin at stemningen for Epic i Finland er under frysepunktet.

Aktuelt: Utsetter Helseplattformen for fastlegene

– Har hatt dialog om problemstillingen

Nina Kongshaug, medisinsk direktør i Helseplattformen, sier til Dagens Medisin at Helseplattformen har hatt dialog med Apotti om problemstillingen tidligere nettopp fordi de har samme systemleverandør.

– Men på det tidspunktet hadde ikke Valvira mottatt klagen ennå, så vi har ikke dyp innsikt i detaljene i denne saken, sier Kongshaug.

Kongshaug sier innføring og bruk av systemer som Helseplattformen og Apotti medfører store endringer.

– For Helse Midt-Norge betyr det en rekke nye ting som skal tas i bruk. For eksempel skal alle legemidler på inneliggende pasienter scannes. Det betyr at ting tar lenger tid, ikke kortere. Men det er beste praksis med tanke på legemiddelhåndtering, det gir færre legemiddelrelaterte avvik.

Hun forteller at det har også Apotti erfart da de rapporterte at de har redusert antall legemiddelrelaterte avvik med femti prosent etter innføring av nytt system.

– Apotti anslår at verktøyet bidro til å unngå 400.000 tilfeller av feilmedisinering i 2021, sier Kongshaug.

Tallet gjelder antall avvik for medisiner, medisinadministrasjon hvor strekkode forhindrer en kliniker fra å gi feil medisin til pasient, eller gi medisin til feil pasient.

Les også: Helseplattformen behandlet granskingsrapport i ekstraordinært styremøte

– Noen av de samme utfordringene

Direktøren sier det er store system og samspill med andre elementer.

– Lister skal samhandle, lokale og nasjonale lister skal være like slik at man får samme informasjon uansett hvor i helsevesenet det er behov for listen. Spesielt de nasjonale listene krever en ryddejobb, og ut fra det vi har blitt fortalt har Finland hatt noe av de samme utfordringene som vi har i Norge.

Hun viser til at det i Norge er reseptoversikt som kan inneholde resepter som er utgått, som viser legemidler som pasienten ikke bruker lengre.

– Slikt tar tid å rydde i. Dette vil ta tid og det vil skape frustrasjon.

Men det er ikke nødvendigvis leger som må gjøre den første ryddejobben.

– Andre land har svært gode erfaringer med bruk av for eksempel kliniske farmasøyter eller sykepleiere til denne første ryddejobben.

Hun sier at de også anser forberedelser og opplæring før bruk som svært viktig.

– Vi anbefaler å bruke tid på egentrening og benytte tilbudet om å få tilpasset sin personlige arbeidsflate slik at man lett finner frem til de oppgaver man gjør ofte.

Her kan du lese alle Dagens Medisins saker om Helseplattformen

– En svakhet vi er klar over

– En av tingene som trekkes frem i klagen er at det er vanskelig å få sikker informasjon om pasienter når registreringer er gjort på sykehus, og at det systemet fremstår veldig forskjellig avhengig av hvor man bruker systemet (sengepost, poliklinikk og legevakt). Hvordan er dette i Helseplattformen?

– I Epic vil det være en del som er veldig ulikt det vi er vant til fra dagens systemer. Blant annet er det ofte veldig mye informasjon samlet på en arbeidsflate.

Kongshaug forklarer at når det gjelder oppdatering av legemiddelbruk så gjøres det på ett sted i journalen, men det kan være mange ulike visninger av legemidlene avhengig av hvilken spesialitet, rolle og kontekst man jobber i.

– Dette sikrer at det finnes bare en legemiddelliste i systemet, noe som er utfordrende i dag da vi ofte har mange legemiddellister tilgjengelig på samme pasient og ikke vet hvilken som representerer sannheten om pasientens legemiddelbruk.

Direktøren sier at noen av utfordringene man har opplevd i Finland skyldes at man jobber annerledes enn i Amerika.

– En svakhet vi er klar over, som gjelder forskjeller mellom nordeuropeiske land og Amerika, er at legene her jobber mer på tvers, gjerne med sengepostarbeid og poliklinikk på samme dag. I USA jobber man vanligvis enten eller. Dette har vi viet mye oppmerksomhet til og jobbet for å tilpasse så godt det lar seg gjøre. Dette har de lyktes godt med i blant annet England og Nederland, og vi har blant annet samarbeidet med britiske og hollandske brukere av Epic for å få det til best mulig.

Helseplattformen har hele tiden vært klar over denne utfordringen, forteller hun.

– Alle journalsystemer har svakheter, ingen er perfekte, ei heller Epic. Når det er sagt, Epic er blant de beste når det gjelder støtte og oversikt rundt legemiddelhåndtering.

Pasientens legemiddelliste vil være lik og inneholde de samme elementene uansett hvor den leses, men den kan presenteres på ulike måter forklarer hun.

– Det er nødvendig på grunn av forskjellig bruk og at ulikt helsepersonell som skal ha tilgang og ha ulike oppgaver knyttet til legemiddelbruken. Det er et sikkerhetsaspekt.

Les også: Derfor er det mange klikk i Helseplattformen

– Må finne balansen i fellesskap

– Men vi har forståelse for at bruk av systemet, særlig et slikt med så mye informasjon og fleksibilitet, kan være forvirrende og frustrerende å forholde seg til, særlig i starten.

– Frykter dere en lignende motstand mot systemet som den som beskrives i Finland nå?

– Dette er en stor endring, og endringer har en tendens til å skape motstand, helt uavhengig av system. Helsevesenet er i tillegg under et stort trykk etter en langvarig pandemi. Mange er slitne. En så stor endringsprosess vil skape noe motstand, det er vi forberedt på.

Kongshaug sier gevinsten er sikkerhet i legemiddelhåndtering, noe alle er enige om at er viktig.

– Det viktigste er å finne balansen mellom hva som er gjennomførbart i en travel klinisk hverdag og det som er sikkert nok. Den må vi finne i fellesskap.

Oppdatert: Artikkelen er oppdatert med presisering til antall avvik den 14. september.

Powered by Labrador CMS