Nyheter for deg som jobber i helsevesenet. Annonser er kun beregnet for helsepersonell.

Annonser er kun beregnet for helsepersonell.

  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

SCREENING: – I de preventive retningslinjene, er det foreløpig usikkert kunnskapsgrunnlag for å screene generelt i en helt uselektert populasjon. Denne studien er i så måte et viktig bidrag, men det er behov for mer forskning, sier overlege John Munkhaugen (innfelt). Foto: Colourbox / Vidar Sandnes

Studie: Screening for hjerte- og karsykdom blant eldre menn reduserte ikke dødeligheten

En dansk studie som har undersøkt effekten av generell kardiovaskulær screening blant menn, er interessant og solid gjennomført, mener kardiolog og overlege John Munkhaugen ved Drammen sykehus. Han mener samtidig at det er viktig å tolke resultatene med varsomhet.

Publisert: 2022-08-31 — 06.00

En randomisert screeningstudie i en populasjon på mer enn 45.000 menn i Danmark, ble i helgen presentert under hjertekongressen ESC i Barcelona.

Fra september 2014 til september 2017 skaffet forskerne oversikt over alle menn i alderen 65 til 74 år som var bosatt i 15 kommuner i sørlige og sentrale regioner i Danmark. Totalt 46.526 menn ble randomisert til enten å få tilbud om screening og intervensjon eller til vanlig dansk praksis, som betyr ingen screening.

16.736 menn ble invitert til screening og eventuell behandling, mens 29.790 menn utgjorde kontrollgruppen. Gjennomsnittsalderen var 68,8 år.

Mer fra ESC: Hjertesvikt-studie: – Det var nesten halleluja-stemning

 

Bilder, blodtrykk og blodprøver

Screening- og intervensjonsprogrammet inkluderte bildediagnostikk (CT), måling av ankel- og arm-blodtrykk samt blodprøver. Ved unormale funn ble pasientene henvist videre for å få tilbud om forebyggende behandling, inkludert medisiner og aortakirurgi.

Av de inviterte, var det 10.471 som deltok i screening (62,6 prosent).

Primærendepunktet, som var redusert dødelighet blant menn i alderen 65 til 74 år, ble ikke oppnådd. 

«Etter mer enn fem år, reduserte ikke invitasjonen til å gjennomgå omfattende kardiovaskulær screening forekomsten av død uansett årsak blant menn i alderen 65 til 74 år», lyder konklusjonen i DANCAVAS-studien som er publisert i New England Journal of Medicine.

Sekundærendepunktene var hjerneslag, hjerteinfarkt, amputasjon som følge av kardiovaskulær sykdom, aortadisseksjon og aortaruptur. Heller ikke her var det signifikant forskjell mellom de to gruppene.

Det var først da de gjorde en såkalt post hoc-analyse, altså en analyse som ikke var spesifisert på forhånd, at de fant at screeningen kunne redusere risikoen for død, hjerteinfarkt og hjerneslag blant menn på 65 til 69 år.

Aktuelt: Stor studie konkluderer: Det er ikke bedre å gi blodtrykksmedisin på kvelden

 

– Har en del viktige begrensninger

LES OGSÅ
Studie: Tidlig overgangsalder knyttes til økt risiko for hjertesvikt og atrieflimmer

John Munkhaugen, som er kardiolog og enhetsoverlege for forskning i medisinsk avdeling ved Drammen sykehus, synes den danske studien er interessant og solid gjennomført. Han understreker samtidig at det er viktig å tolke resultatene med varsomhet.

– Studien ser bare på eldre danske menn og har en del viktige begrensninger. Det eneste de egentlig kan konkludere med er at denne typen omfattende screening ikke hjelper på å redusere totaldød hos menn i vesentlig grad, sier han til Dagens Medisin.

– Det er en svakhet at ikke kvinner er med i studien. Resultatene er derfor kun generaliserbare til eldre menn, legger han til.

 

– Lav forekomst

Han viser til at forekomsten av kardiovaskulære endepunkter er lav i studien.

– Selv om de også har flere andre viktige endepunkter enn totaldød er forekomsten såpass lav at det er vanskelig å trekke konklusjoner, sier Munkhaugen.

Han synes deltakerandelen på nesten 63 prosent blant dem som ble invitert til screening og intervensjon, er ganske bra.

– Men kanskje er det de som ikke deltok, som hadde hatt mest nytte av screening, sier Munkhaugen.

Han mener det er prisverdig at de danske forskerne har randomisert i en slik befolkningsundersøkelse.

– Men det gjør også at man skal være forsiktig med å tolke resultatene for sterkt. Når man gjennomfører en slik randomisert studie, er kriteriene for deltagelse, deltagerandel og forekomst av endepunkter avgjørende for hvor sikkert man kan konkludere.  

Studie: Lavere hjerterisiko med en pille enn med tre: – Svært gledelige resultater

 

– Behov for mer forskning

Han forteller at dette med screening for hjerte- og karsykdom i befolkningen generelt er en stor og krevende diskusjon – spesielt nytten av generell screening versus risikoen for overbehandling. 

– I de preventive ESC-retningslinjene som ble oppdatert i fjor, er det foreløpig usikkert kunnskapsgrunnlag for å screene generelt i en helt uselektert populasjon. Denne studien er i så måte et viktig bidrag, men det er behov for mer forskning. Dette gjelder spesielt screening med bruk av billeddiagnostiske metoder som er ressurskrevende og kan ha bivirkninger, sier Munkhaugen. 

Visse grupper er det imidlertid viktig at man screener, understreker han. 

– Det er viktig at vi screener personer som har kardiovaskulære risikofaktorer eller som er arvelig disponert for tidlig hjerte- og karsykdom eller familiær hyperkolesterolemi, og deretter beregner deres risiko, for eksempel med bruk av NORRISK 2-kalkulatoren, sier Munkhaugen. 

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!