Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Per Arne Holman mener at dansk studie viser viktigheten av å forebygge psykiske lidelser, selv om det kan være vanskelig å måle effekten. 

Foto: Per Corneliussen

Ber Norge se til Danmark: Studie viser kostnadene for både pasient og samfunn

Per Arne Holman mener dansk studie viser at forebygging av psykiske lidelser, kan ha store ringvirkninger både for helseøkonomien og for dem som blir rammet av psykisk sykdom. Nå ønsker han seg et lignende studie i Norge også. 

Publisert: 2022-07-19 — 14.43

– Det Marie Klitgaard Christiansen har gjort er annerledes, slår Per Arne Holman, analysesjef ved Lovisenberg Diakonale Sykehus, fast.

Han sier dette til Dagens Medisin, etter at saken om studiet til førsteamanuensis Jonas Minet Kinge ved Universitet i Oslo, viser at Norge bruker 20 prosent av helsekronene på psykiske lidelser, ble publisert.

Studien til Christensen ble presentert på en workshop om «Mental health outcomes, services, economics, policy research» i Venezia i mars. Hun har i sin doktorgradsavhandling presentert funnene sine i en interaktiv graf på egen nettside. Den ene grafen, gir oversikt over ulike studier som er gjort på kostnadene ved å behandle psykiske lidelser, fra universiteter over hele verden, presentert med kart over hvilke land studien omfatter.

Tar med individuelt inntektsbortfall

Den andre grafen, viser den økonomiske byrden som følger av de forskjellige psykiske lidelsene i Danmark. Og det er ikke bare kostnadene ved behandling i helsetjenesten, men også det individuelle inntektsbortfallet de syke opplever. Dette beregnes som forskjellen i inntekter hos pasienter med psykiske lidelser, sammenliknet med en matchet kontrollgruppe i befolkningen som ikke har disse lidelsene.

Psykiske lidelser er for mange langvarige og kan gi langvarige konsekvenser. Studien presenterer kostnadene både til behandling og inntektstapet for individet i en 13-årsperiode. Studien viser tydelig hvordan kostnadene utvikler seg fra 0 til 13 år etter diagnostisering.

– Fra et pasientperspektiv viser dette hvor mye en taper økonomisk, sammenlignet med andre, om en har en sykdom. Psykiske lidelser, ikke bare de alvorlige, har langvarige økonomiske konsekvenser i form av inntektstap for pasientene. Færre år i arbeid med lavere lønn får også negative konsekvenser for pensjon, kommenterer Holman.

– Samfunnet må betale

Han poengterer at psykiske lidelser ofte opptrer tidlig i livet, og kan ramme de tiårene hvor man skal være mest produktiv.

– Samfunnet må betale i form av overføringer fra staten til helsetjenesten, sosialtjenester og trygd. I tillegg vil den enkelte ha mindre personlig inntekt og bidra med mindre skatt. Det blir en dobbel byrde, både for samfunnet og for den enkelte, og det er et veldig spennende perspektiv som jeg ikke har sett noen andre regne på denne måten før, sier Holman.

Han mener at dette studiedesignet er noe som kan gjøres i Norge også. 

– Dette er veldig spennende å bruke denne metodikken. Vi har tilgang til de samme datakildene i Norge, og det å utvikle en lignende løsning i Norge, vil være et veldig viktig bidrag til kunnskapen om sykdomsbyrden i økonomiske størrelser. Det gir et grunnlag for å diskutere hvor mye samfunnet bør investere i forebygging og behandling, men også hvordan vi kompenserer inntektsbortfall hos den enkelte.

– Man behøver ikke være vitenskapsmann for å skjønne hva dette handler om, slår han fast.

Analyserer helseutgifter i Norge

I Norge kjører førsteamanuensis Jonas Minet Kinge ved Universitetet i Oslo en analyse av helseutgifter knyttet til 143 sykdommer. Studiet er pågående, men tidligere i juli ble de foreløpige resultatene lagt fram på den europeiske helseøkonomiske kongressen, EUHEA, i Oslo.

Denne studien tar dog ikke for seg hva pasientene taper i form av inntekt i løpet av sykdomsforløpet, slik den danske studie gjør.

I den norske analysen kommer det fram at 20 prosent av de norske helsekronene brukes på psykiske lidelser.

Holman slår fast at det er vanskelig å konkludere om det er lite eller mye, men sier:

– Den danske undersøkelsen viser at konsekvensene av å ikke lykkes med forebygging eller behandling er veldig store for de med psykiske lidelser.

Likhet i Skandinavia

Han peker på at likhetene mellom de skandinaviske landenes helsevesen, sannsynliggjør at mange av de danske funnene er overførbare til også norske forhold.

– Samfunnet bør trolig investere mye mer i forebyggende tiltak når vi ser rekkevidden av de økonomiske konsekvensene for helsetjenesten og pasientene. Når vi ser de langvarige økonomisk negative virkningene illustrerer det at behandling i spesialisthelsetjenesten ikke har tilstrekkelig effekt.

Holman ser utfordringer med å måle nytten av å investere mer i forebyggende tiltak:

– Det er metodisk vanskelig å beregne om det virker. Derfor får det kanskje mindre politisk oppslutning. Men det er her sammenligningen mellom land blir viktig, fordi ulike land har ulike helsesystemer, både forebyggende og behandlingsrettet og ulike økonomiske forutsetninger for å investere i helsetiltak. Norge investerer svært mye, blant topp tre i verden. 

Han påpeker at noen land har mindre sykdom og lengre forventa levetid enn andre land, og at det ikke alltid har en sammenheng med hvor mye penger som brukes i helsetjenesten.

– Dermed må vi tro at det har en sammenheng med hva som investeres i andre sektorer, sier han.

 

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!