Vi vil gjerne bidra til at utprøvende behandling kommer flere pasienter til gode

Kronikk: Ingeborg Hartz, forskningsdirektør ved Sykehuset Innlandet HF
Tomm Bernklev, forskningssjef ved Sykehuset i Vestfold HF
Waleed Ghanema, forskningssjef ved Sykehuset Østfold HF
Kristine Kleivi Sahlberg, forsknings- og innovasjonssjef i Vestre Viken HF
Frode Gallefoss, forskningssjef ved Sørlandet Sykehus HF
Hege Kersten, forskningssjef ved Sykehuset Telemark HF
Anners Lerdal, forskningssjef ved Lovisenberg Diakonale Sykehus
Anne Cathrine Trægde Martinsen, forskningsdirektør ved Sunnaas sykehus.

FORSKNING er en av spesialisthelsetjenestens fire lovpålagte oppgaver. ​​Kliniske studier, eller utprøvende behandling, er studier som utføres på mennesker for å undersøke virkning av legemidler eller andre behandlingsmetoder, men også for å undersøke hvordan medikamenter omdannes i kroppen og om bivirkningene er akseptable.

Klinisk forskning har til nå gitt ny kunnskap som skal komme framtidas pasienter til gode. Og selv om ikke-universitetssykehusene har drevet noe egen forskning, så  har universitetssykehusene hatt et regionalt ansvar innen forskning og utviklingen i forskningsaktivitet hos alle helseforetak.

POLITISKE FØRINGER. I løpet av de siste årene har imidlertid dette bildet endret seg. Det er kommet tydelige politiske føringer som peker på at utprøvende behandling gjennom deltakelse i kliniske studier skal gjøres tilgjengelig for flere pasienter. Dette kan gi bedre behandling for den enkelte pasient – i dag – samtidig som det kan gi bedre og tryggere tjenester for alle fremtidige pasienter. 

Vi vet at de lokale sykehusene kan vinne frem i konkurransen om midler i store program for kliniske studier (KLINBEFORSK),  lede kliniske studier - og rekruttere et høyt antall pasienter inn i slike studier. Eksempler på dette er utprøvende behandling som gjør at pasienter med cøliaki tåler gluten og kan spise normalt,  forsinker senkomplikasjoner på nyrer ved diabetes (Figaro og Fidelio-studiene), eller gir bedre tilpasset smertelindring til kreftpasienter (PARASTOPP-studien).

VISJONEN. Visjonen i Nasjonal handlingsplan for kliniske studier 2021-2025 er at klinisk forskning skal være en integrert del av all klinisk praksis og pasientbehandling. Ideelt sett skal vurderingen av om en pasient er aktuell for en klinisk studie, være en naturlig del av de systematiske medisinske vurderingene som gjøres i klinikk. Dette utfordrer nå hele spesialisthelsetjenesten, både universitets og ikke-universitetssykehus.

Omtrent 62 prosent av pasientpopulasjonen i Helse Sør-Øst er ved ikke-universitetssykehusene. Selv med fritt sykehusvalg og tilgjengelig digital informasjon om hvor kliniske studier foregår, er det viktig å satse på kliniske studier også utenfor universitetssykehusene. Ansvaret for forskning og kunnskapsutvikling for fremtidens pasientbehandling kunne vært lagt til universitetssykehusene, men med dagens nasjonale mål om at kliniske studier skal være en integrert del av behandlingstilbudet, så stilles det også helt andre krav til ikke-universitetssykehusene.

IKKE GOD NOK. Hvilke muligheter har pasientene til å delta i kliniske studier i dag? Pasienters tilgang på utprøvende behandling i kliniske studier er ikke  god nok, og det er store forskjeller på tilgang avhengig av hvor du bor. For ikke-universitetssykehusene, som tradisjonelt har hatt lavere forskningsaktivitet, er forskningsinfrastruktur og støttefunksjoner ikke tilstrekkelig utviklet til å initiere og delta i kliniske studier. Ikke-universitetssykehusene satser på forskning, som gjenspeiles i en økende forskningspoeng produksjon., men det er likevel en lang vei å gå.

Det er nødvendig med en satsing på utvikling av infrastruktur for kliniske studier også ved ikke-universitetssykehusene hvis de nasjonale målene skal nås.

KAPASITET. Kreftforeningen lyste nylig ut midler til infrastruktur for kliniske kreftstudier til mindre sykehus. Bakgrunnen for dette var å hjelpe til med å bygge opp kapasitet, slik at pasienter i hele landet får en mer lik tilgang på utprøvende behandling. Dette var et flott initiativ, men behovet er like stort for pasientgrupper med andre type sykdommer.

Endring i formål med forskning i sykehus, må følges av en endring i satsning på forskning ved ikke-universitetssykehusene dersom spesialisthelsetjenesten skal evne å realisere den nasjonale visjonen for sektoren.

Ingen oppgitte interessekonflikter