Ta IKT-innspill til etterretning!

Dersom Helse Sør-Øst oppriktig står bak løftet om å gjøre sitt ytterste for at IKT-løsningene blir vår gode hjelper i hverdagen – og ikke det motsatte – oppfordrer vi ledelsen til å ta innspill til etterretning slik at intuitive løsninger med optimalt brukergrensesnitt kan utvikles.

Publisert

Innlegg: Marianne Brodtkorb, overlege i onkologi ved Oslo Universitetssykehus (OUS)
Alexander Fosså, overlege i onkologi ved OUS
Signe Spetalen, overlege i patologi ved OUS
Marius Lund-Iversen, overlege i patologi ved OUS
Eva Sigstad, overlege i patologi ved OUS

Marianne Brodtkorb

I DAGENS MEDISIN 23. mai 2022 besvarer teknologi- og e-helsedirektør Rune Simensen og viseadministrerende direktør Jan Frich i Helse Sør-Øst RHF vår kronikk Diagnostisk usikkerhet i IT-hverdagen, publisert i Dagens Medisin 11. mai.

Alexander Fosså

Det er med interesse vi leser dette debattilsvaret. Det er utsagn i dette innlegget vi stiller oss undrende til, og som vi mener krever et tilsvar.

FAGRE ORD. Det vektlegges av Frich og Simensen at de forstår behovet for å tilrettelegge best mulig ved innføring av nye IT-plattformer, slik at ansatte skal få en bedre arbeidshverdag. De innser også at det er behov for forbedringer i forbindelse med innføringen av systemene. Vår opplevelse er imidlertid ikke at det tilrettelegges for en god innføring av nye IT-plattformer.

Frich og Simensen hevder at «I disse prosessene deltar gjerne helsepersonell aktivt for å identifisere de rette funksjonelle kravene til løsningen».

Å påtvinge innføring av IT-systemer der økt arbeidsbelastning for legene og øvrig helsepersonell er godt dokumentert, fremstår for oss som uforståelig

Dette er fagre ord, men vår erfaring er at helsearbeidernes identifisering av krav til løsninger på viktige områder ikke blir hensyntatt.

CMS. Bestillingssystemet for kjemoterapi (CMS) er lite brukervennlig, og vi bruker uforholdsmessig mye tid på å omgå begrensninger, rette opp feil og tette sikkerhetshull i forbindelse med bestilling av kjemoterapi.

Til tross for separat varsel om uansvarlig prosjektstyring og pengebruk, samt en rekke separate avviksmeldinger og påpekinger av svakhetene ved CMS, har vi ikke sett vesentlige tilpassinger eller utbedringer.

Det samme gjelder Regional laboratoriedataløsning patologi (LVMS). Denne plattformen skulle opprinnelig dekke alle laboratoriefag i HSØ, men flertallet av laboratoriene som skulle implementere plattformen, har avvist å ta programmet i bruk, dessverre med unntak av patologi.

TALLRIKE SVAKHETER. I 2016 ble det utført en risiko- og sårbarhetsanalyse – ROS-analyse – som spesifikt så på behovene på OUS opp mot systemets funksjonalitet. Analysen påpekte tallrike alvorlige svakheter.

Den planlagte innføringen av LVMS i medisinsk biokjemi, mikrobiolog, genetikk og immunologi ble på denne tiden skrinlagt. Det var kun konkrete planer for implementering av LVMS i patologi som gjensto ved OUS. Eksisterende brukere i Skåneregionen i Sverige, ved Sykehuset Østfold Kalnes og Akershus universitetssykehus (Ahus) har alle forsøkt å løfte frem svakhetene via avviksmeldinger, mediene, Fylkeslegen i Østfold og Statsforvalteren i Viken.

Sistnevnte avdekket at innføringen av LVMS permanent har forårsaket økt tidsbruk for mange grupper av helsepersonell i et omfang som medfører stor frustrasjon, og et behov for oppbemanning.

Se også omtale av GAP-analysen, blant annet på side 90–91 i dette samledokumentet fra 2018.

DIGITAL PATOLOGI. Vi er alle positive til innføring av digital patologi. Dessverre er det en utbredt misforståelse at dette er avhengig av innføring av LVMS.

Både i Helse Vest og Helse Midt-Norge er det etablert velfungerende løsninger for digital patologi knyttet til andre IT-løsninger enn LVMS. Det fremheves av Frich og Simensen at digital patologi vil gi muligheten for å håndtere et økende prøvevolum.

Et økende prøvevolum håndteres best ved en optimalisert IT-løsning som ikke krever økt tidsbruk på løsningen i seg selv.

VIKTIGE INNSPILL. Å påtvinge innføring av IT-systemer der økt arbeidsbelastning for legene og øvrig helsepersonell er godt dokumentert, fremstår for oss som uforståelig. Dersom ledelsen i HSØ oppriktig står bak sitt avsluttende løfte om å «gjøre vårt ytterste for at IKT-løsningene blir deres gode hjelper i hverdagen – og ikke det motsatte» – oppfordrer vi dem å ta innspill til etterretning slik at intuitive løsninger med optimalt brukergrensesnitt kan utvikles.

Ivaretakelse av pasientene gjennom hele forløpet i helsetjenesten er helt avhengig av brukervennlige og effektive systemer.


Ingen oppgitte interessekonflikter

Powered by Labrador CMS