Helsenæringen trenger også et «grønt industriløft»
I januar kunne alle med et bankende hjerte for klima og miljø glede seg over regjeringens beskjed om at Norge skal bli en grønn industrigigant. Nå fortjener helsenæringen den samme oppmerksomheten fra regjeringen.
Kronikk: Morten Dalsmo, sivilingeniør, doktoringeniør i teknisk kybernetikk og konserndirektør for Sintef Digital
GJENNOM ET grønt industriløft skal Norge skape jobber, øke eksporten og bidra til å kutte klimagassutslipp.
Regjeringen har startet arbeidet med et veikart for å realisere store prosjekter innenfor hydrogen, havvind, CO2-håndtering, batterier, skogs- og tre-næring – og andre grønne prosjekter i fastlandsindustrien. Nå fortjener helsenæringen den samme oppmerksomheten fra regjeringen.
Helsenæringen er nemlig helt sentral i arbeidet med å etablere bærekraftige helsetjenester for samfunnet. Samtidig kan den bidra til å skape lønnsomme og attraktive jobber i hele landet og styrke eksporten fra fastlandet
Det kan se ut som om helsenæringen nå har havnet i den politiske blindsonen. Dette må vi som nasjon gjøre noe med
I EN POLITISK BLINDSONE. Tidligere næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) skrev i stortingsmeldingen om helsenæringen (2018-2019) at «fremtidens helse- og omsorgstjeneste utvikles i et samspill mellom pasientene, de som arbeider i tjenestene, sterke forskningsmiljøer og næringslivet. Vi ønsker derfor at norsk helse- og omsorgstjeneste skal være en attraktiv utviklingspartner for norsk og internasjonalt næringsliv. Vi ønsker også økt kommersialisering av medisinsk og helsefaglig forskning og ideer fra helse- og omsorgssektoren.» (min utheving).
Tidligere har man altså anerkjent potensial som ligger i helsenæringen, men nå kan det se ut til at helsenæringen har havnet litt i den politiske blindsonen. Dette må vi som nasjon gjøre noe med.
Som representant for instituttsektoren i Norge ser jeg at forskningen spiller en hovedrolle når det gjelder å tilby relevant kompetanse til bedrifter i vekst innen alle næringer. Helsenæringen skiller seg ut ved å være gründerintensiv og forskningstung. Det er regulatoriske krav til produserbarhet, sikkerhet og effekt som ofte krever mange år med forskning. Dette er særlig tungt for små bedrifter. Det finnes et innovasjonsøkosystem innen helse, men her mangler politisk oppmerksomhet og innlemmelse i noe som tilsvarer det grønne industriløftet.
MULIGHETENES KINDEREGG. Her bør nå næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) og helseminister Ingvild Kjerkhol (Ap) se verdien av at vi utvikler og stimulerer dette innovasjonsøkosystemet med de riktige virkemidlene. Dette er et kinderegg av muligheter: Helsenæringen, den offentlige helsetjenesten og forskningsmiljøene kan samarbeide om å utvikle løsningene som skal gi oss en bærekraftig helsetjeneste, samtidig gir det mulighet til lønnsom eksport og sist, men ikke minst vil det gi oss verdiskaping i Norge.
Dette vil være helt i tråd med regjeringens egne prioriteringer i Hurdalsplattformen.
NORSK-SVENSK SAMARBEID. Her er det grunn til å se lysere på fremtiden. Nylig deltok jeg i den norske næringslivsdelegasjonen som fulgte det offisielle besøket til Sverige av Kronprins Haakon og Kronprinsesse Mette Marit. I forbindelse med besøket kom det en felles erklæring fra Norges næringsminister Jan Christian Vestre, Sveriges næringsminister Karl-Petter Thorwaldsson og Anna Hallberg, Sveriges utenrikshandelsminister og minister for nordiske spørsmål, om samarbeidsmulighetene mellom Norge og Sverige.
Se også: Næringsministerens besøk og satsing på helse og livsvitenskap
Helseteknologi og livsvitenskap er ett av samarbeidsområdene som trekkes frem i denne erklæringen. Næringsminister Vestre har derfor helsenæringen på radaren – og det er bra.
Mitt håp er at vår fremoverlente og entusiastiske næringsminister nå starter en dialog med dem av oss som ønsker å løfte en næring som kan bidra til en bærekraftig helsetjeneste, nye arbeidsplasser og økte eksportinntekter fremover.
Dagens Medisin, fra Kronikk- og debattseksjonen i 07-utgaven
