NYTT SYN PÅ SAKEN: Det har vært endringer i synet på saken om behov for egne avtaler med utenlandske laboratorier både ved Oslo universitetssykehus, som ledes av Bjørn Atle Bjørnbeth og Datatilsynet, som for tiden ledes av konstituert direktør Janne Stang Dahl.

Foto: Vidar Sandnes, Datatilsynet

Både Datatilsynet og OUS endret syn underveis i personvern-sak

– Dette har nok vært en modningsprosess for ulike forvaltningsorganer og for sykehuset, sier OUS-direktøren.

Publisert

Personvernnemnda har slått fast at Oslo universitetssykehus har dekning i helselovene for å sende blodprøver og andre typer prøver til utenlandske laboratorier uten å inngå avtaler om dataansvar.

Saken kom opp som følge av at Datatilsynet mente at dokumentasjon tydet på at sykehuset ikke hadde god nok kontroll over pasientopplysningene som ble sendt til utlandet, etter personvernregelverket.

Det har over tid vært høy temperatur knyttet til personvernspørsmål ved landets største sykehus. I saksdokumentene til Personvernnemnda fremgår det at denne konkrete saken stammer fra en kontroll Datatilsynet satte i gang i 2018.

Endret syn

Opprinnelig handlet saken ikke bare om hvilke avtaler sykehuset måtte ha på plass. Datatilsynet reiste også spørsmål om sykehuset i det hele tatt hadde lov å utlevere pasientopplysninger til laboratoriene.

Men da saken ble forberedt til behandling i Personvernnemnda endret Datatilsynet mening, fremgår det i sakspapirene.

– Vi har vært i dialog med OUS hele veien. Det er ikke uvanlig at vi justerer syn underveis på denne måten, sier konstituert direktør Janne Stang Dahl i Datatilsynet til Dagens Medisin.

– Kunne dere ha endret mening tidligere og konkludert med at helselovene gjelder på dette feltet?

– Vi har fulgt vår saksgang og tatt imot innspill vi har fått underveis.

Takker for støtte fra departementet

Administrerende direktør Bjørn Atle Lein Bjørnbeth ved Oslo universitetssykehus, er fornøyd med vedtaket.

– Dette vedtaket betyr at vi kan inngå samarbeid uten å ha på plass en databehandleravtale. Det vil være særlig viktig i hastesituasjoner, sier han til Dagens Medisin.

Bjørnbeth overtok jobben som toppsjef ved OUS i januar 2020. Han er gastrokirurg og har tidligere vært seksjonsleder og avdelingsleder ved sykehuset.

Etter at han gikk inn i rollen har han flere ganger gitt uttrykk for at han ønsker det han omtaler som en mer «liberal» holdning til personvern – og en diskusjon om hva som er «sikkert nok».

Bjørnbeth takker for støtte fra flere hold, i lys av vedtaket som nå er fattet.

– All honnør til de i OUS som har jobbet med saken og en stor takk til Helsedirektoratet og Helse- og omsorgsdepartementet som har støttet oss.

– På hvilken måte har dere fått støtte fra direktoratet og departementet i denne saken?

– De har støttet oss i arbeidet. Juridisk avdeling hos oss har ledet arbeidet med dette, og de har fått råd og innspill derfra.

– Hvilken innvirkning tror du det har det hatt på saken?

– Det kan jeg ikke spekulere i. Det vet jeg ikke.

Klagde etter intern diskusjon

Sykehusdirektøren beskriver arbeidet med saken slik:

– Dette har nok vært en modningsprosess for ulike forvaltningsorganer og for sykehuset. Det er en balansegang her. Vi vil ta hensyn til personvern, men det kan ikke stå i veien for behandling og forskning. Vi må ikke ende opp i verken den ene eller den andre grøfta. Jeg mener dette er et vedtak som bringer oss tilbake midt i veien.

For det er ikke bare Datatilsynet som har skiftet mening etter hvert som saken har utviklet seg.

Da Datatilsynet omtalte saken på sine nettsider i fjor, skrev de at OUS hadde varslet at de ville ta tak i problemene som tilsynet hadde påpekt og de blant annet ville «samle ansvaret for bruk av utenlandske laboratorier til en enhet i organisasjonen».

– Hvorfor endret dere mening og klagde inn vedtaket?

– Vi endret mening etter en diskusjon internt. Dette temaet gjelder ikke alle sykehus, men vi mente at det var viktig å få en prinsipiell vurdering. Vi har ryggrad og er store innen dette feltet, sier Bjørnbeth.

Han er opptatt av å understreke at sykehuset mener det «er lurt» å ha databehandleravtaler.

– Det er ingen motstand mot dette fra vår side, men vi kan ikke komme i en situasjon hvor klinisk behandling stopper opp hvis vi ikke har en slik avtale.

Bjørnbeth legger også vekt på at han ikke mener saken handler om en vinner og en taper.

– Dette er ikke en sak hvor vi tenker at vi «vant» over noen. For meg handler ikke om å være retthaversk, men om å få på plass en fornuftig tolkning.

Tror diskusjonen om personvern vil vedvare

OUS-direktøren sier at sykehuset tar vedtaket til etterretning og «jobber videre innen nye rammer»:

– Som vi opplever at gir litt flere frihetsgrader enn de gamle.

– Vil fortolkning av personvernregler stadig være en pågående diskusjon ved OUS eller et dette et punktum?

– Det vil nok være en vedvarende diskusjon om personvern. Det som har vært viktig for meg, er at det er tydelig at personvernombudet kommer med råd, men at det er ledelsen som tar en beslutning. Det er en oppfatning jeg tror er i ferd med å feste seg.

Powered by Labrador CMS