Personer med sammensatte lidelser taper – igjen

Nok en gang taper pasienter med alvorlige og sammensatte lidelser innen rus og psykisk helse. Føringene fra HOD står i sterk kontrast til intensjonene i rusreformen, Nasjonal helse- og sykehusplan og de kliniske retningslinjene for behandling av ruslidelser og psykoselidelser.

Publisert
Eline Borger Rognli

Kronikk: Eline Borger Rognli, psykologspesialist og forsker ved Klinikk for psykisk helse og avhengighet, Oslo Universitetssykehus (OUS)
June Ullevoldsæter Lystad, psykolog og forsker ved Klinikk for psykisk helse og avhengighet, OUS

June Ullevoldsæter Lystad

SAMARBEID MELLOM Nav og helsetjenesten er avgjørende for å hjelpe mennesker med alvorlige psykiske lidelser og ruslidelser i jobb. Med en estimert prislapp på over 100 millioner i 2021 breddes nå en metode ut nasjonalt, men ikke i henhold til de prinsippene som faktisk definerer metoden og gjør den virksom. De som taper på dette, er pasienter med alvorlige psykiske lidelser og ruslidelser.

Jobb handler om mye mer enn lønn. Det handler om å høre til et sted, være en del av fellesskapet, føle seg nyttig og bruke egne ressurser. Arbeid er helse. Det store flertallet av personer med alvorlige psykiske lidelser og ruslidelser står utenfor arbeidslivet. Helsetjenesten har ikke kapasitet og kompetanse til å hjelpe med jobb, og Nav har ikke tilstrekkelig kompetanse innenfor rus og psykisk helse til å bistå disse gruppene i arbeidslivet. Selv om det snakkes varmt om integrerte tjenester, viser dette seg å være vanskelig i praksis.

Tradisjonelt har man først fått behandling, og når man er frisk, har man kunnet søke jobb. Behandling får man i helsetjenesten, arbeidshjelp får man av Nav. Samarbeidet mellom disse instansene er gjerne begrenset. Mens dette kan fungere for mange, blir det for oppstykket og segregert for dem som strever mest.

Se også: Feilinformasjon om psykiske lidelser

Hvis jobbspesialister ikke får lov til å jobbe i helsevesenet, dokumentere i helsetjenestens journalsystem eller delta i møter sammen med behandler, risikerer vi å ende opp med et forsterket Nav-tiltak

IPS-SUKSESSEN. Heldigvis finnes en metode som er annerledes: I stedet for å få behandling og jobbhjelp løsrevet fra hverandre, får pasienten i Individual Placement and Support (IPS) – omtalt på norsk som individuell jobbstøtte – begge disse tjenestene som del av sin behandling i helsevesenet. I IPS ansettes «jobbspesialister» i helsetjenesten. Jobbspesialistene sitter i nabokontoret til behandlerne, deltar i interne møter, og dokumenterer i elektronisk journalsystem. Jobbspesialisten og behandleren kjenner hverandre, og samarbeider tett sammen med pasienten. Jobbspesialistene er ikke helsepersonell av utdanning, men er flinke til å jobbe med mennesker og kjenner arbeids- og næringslivet.

Vi vet at denne metoden virker. IPS er støttet av omfattende internasjonal forskning. Faktisk virker metoden dobbelt så godt som alle andre sammenlignbare metoder når det gjelder å hjelpe folk med alvorlige psykiske lidelser å komme i jobb. Stikkordet for IPS-suksessen er integrering.

Se også: Hva med arbeidsrehabilitering i behandling av rus- og psykiske lidelser?

NEI TIL INTEGRERING. IPS breddes nå ut i Norge. I motsetning til implementeringen i andre land er det her besluttet at det som opprinnelig er en helsemetode, skal legges til arbeidsaktøren, altså Nav.

Helse- og Omsorgsdepartementet (HOD) har i sitt tildelingsbrev til Helsedirektoratet sagt at fremtidens jobbspesialister skal ansettes i Nav. Enda mer alvorlig er det at direktoratene for arbeid og helse, i et offentlig tilgjengelig brev (1), nå tydeliggjør lovverket og velger å forby den aktive ingrediensen som gjør IPS virksom, nemlig integrering i helsetjenesten.

Slik Arbeids- og velferdsdirektoratet og Helsedirektoratets signaler forstås, skal jobbspesialister i fremtiden ikke få lov til å jobbe i helsevesenet. De får ikke dokumentere eller lese i helsetjenestens journalsystem, og de får ikke delta i møter sammen med behandlere. Det vi da risikerer å ende opp med, er et forsterket Nav-tiltak.

KRITIKKVERDIG. Som forskere og som psykologer mener vi dette er kritikkverdig av tre grunner.

  • For det første ser vi nå en stor satsing der en metode breddes uten å være i henhold til prinsippene som definerer metoden og gjør den virksom. Det blir som å tilby en medisin med riktig navn på etiketten, men uten det sentrale virkestoffet. Den samfunnsøkonomiske kostnaden ved dette er også betydelig.
  • For det andre snakkes det varmt om integrerte tjenester, og om at pasienter ikke skal være kasteballer i systemet. Her har man altså en veldokumentert metode for å få til samarbeid. Likevel velger departementene å la være.
  • For det tredje ser vi at nok en gang taper pasientene med alvorlige og sammensatte lidelser innenfor rus og psykisk helse. Dette er pasienter der svingende fungering og tilbakefall er en del av bildet. Dette er pasienter som politikerne sliter med å vite hvordan de skal hjelpe. IPS er utviklet for nettopp disse gruppene. Det er en ressursorientert og psykososial metode, uten bivirkninger, som ender med at en betydelig andel av pasientene kommer i jobb og blir værende i jobb.

UFORSTÅELIGE FØRINGER. Føringene som nå kommer fra HOD synes i lys av dette å være uforståelige, og står i sterk kontrast til intensjonene blant annet i rusreformen, Nasjonal helse- og sykehusplan og kliniske retningslinjer for behandling av ruslidelser og psykoselidelser.

Begge artikkelforfatterne driver IPS-tjenester i spesialisthelsetjenesten, og vi opplever at pasienter, behandlere, arbeidsgivere og ledere er svært fornøyde. Mange pasienter har kommet i jobb de senere årene. De får en viktig grunn til å holde seg rusfri. Det skjer noe med folks selvbilde og opplevde verdighet når fokuset skifter fra sykdom til ressurser, og når en uføretrygdet pasient blir en arbeidstaker.

Arbeid er rehabilitering, og arbeid forebygger sykdomsforverring og tilbakefall. Arbeid er helse. Med de foreslåtte klareringene av lovverket vil IPS-tjenestene i helse bli lovstridige og måtte avsluttes.


Oppgitte interessekonflikter:
Artikkelforfatterne oppgir ingen økonomiske interessekonflikter. Begge har imidlertid mulige intellektuelle interessekonflikter i form av å lede kliniske forskningsprosjekter som bruker metoden IPS. De har dermed et nært forhold til temaet og et særlig engasjement for dette.


Referanse:
 1) Artikkelforfatterne har en pdf av det offentlig tilgjengelige brevet, og de kan kontaktes for å få det tilsendt i epost.


Dagens Medisin
, fra Kronikk- og debattseksjonen i 05-utgaven

Powered by Labrador CMS