Norge trenger flere intensivsykepleiere

Hvorfor er det så alvorlig at det er for få intensivsykepleiere i Norge? Svaret er enkelt: Det handler om liv og død. Riktig kompetanse på rett sted til rett tid – og nok av den.

Publisert
Paula M.E. Lykke

Innlegg: Paula M.E. Lykke, leder av Norsk Sykepleierforbunds landsgruppe av Intensivsykepleiere (NSFLIS)

NORGE HAR VERDENS beste helsevesen, bygget på helsepersonells kompetanse. Hver dag strekker helsepersonell seg fra øverst til nederst for at alle små og store skal få den behandlingen de har behov for – og krav på. Kvantitet og kvalitet må være i korrelasjon slik at vi redder liv, og at det blir gode liv å leve.

De av oss som jobber ved intensivavdelinger, vet at livet akutt kan endres – og kan være skjørt.

BALANSEGANGEN. I intensivsykepleiernes religionsbok «Intensivsykepleie» er hverdagen til en intensivsykepleier beskrevet slik: «Intensivsykepleie balanserer mellom to motpoler, teknologi og menneskelighet, der intensivsykepleieren skal kunne kombinere «high tech» og «high touch» i sin sykepleieutøvelse».

Intensivsykepleieren skal utøve faglig forsvarlig intensivsykepleie som krever avansert kompetanse, et konsentrert og klart hode, samt tid til å være til stede når pasient eller pårørende trenger det.

Den som skal utøve faglig forsvarlig intensivsykepleie som krever avansert kompetanse, må ha et konsentrert og klart hode – og tid til å være til stede når pasient eller pårørende trenger det

BEKREFTELSEN. Norsk Sykepleierforbunds landsgruppe av intensivsykepleiere har gjennom hele pandemien vært tydelig i sitt budskap: Ingen maskiner, medisinsk-teknisk utstyr eller seng kan til sammen kalles en intensivseng uten en intensivsykepleier. Nå fastslår koronakommisjonen det samme i sin rapport – det er for få intensivsykepleiere. Dette fører til for dårlig intensivkapasitet.

Aftenposten skriver at vi i dag faktisk har færre intensivplasser enn vi hadde før pandemien startet. Kandidatmål-tallene for å utdanne intensivsykepleiere, er ikke nådd, og vi mister stadig flere til andre deler av tjenesten og andre yrker.

UTFORDRINGEN. I starten av pandemien ble det startet et arbeid med å kartlegge hvor mange intensivsykepleiere vi faktisk har. Det burde ikke være så vanskelig, tenker du kanskje? Vel, uten en autorisasjonsordning for spesialsykepleiere er det faktisk helt umulig å få en fullstendig oversikt over kapasiteten som finnes.

Men jobber de ikke i intensivavdelingene, tenker du kanskje videre? Jo, mange gjør det, men vi mister mange, og det er mange andre typer helsepersonell som jobber i stillinger intensivsykepleiere burde ha hatt fordi vi ikke har nok intensivsykepleiere.

SELVFØLGEN. Det er på tide å anerkjenne kompetansen og sikre at kvaliteten på behandlingen som gis i intensivavdelingene, er den samme som befolkningen forventer at den skal være.

  • Det er en selvfølge at en jordmor hjelper en mor i fødsel
  • det er en selvfølge at en anestesisykepleier legger deg i narkose, og
  • det bør være en selvfølge at det er intensivsykepleier som møter deg når du blir kritisk syk.

For å sikre dette, må vi utdanne flere intensivsykepleiere, sikre at intensivsykepleiere faktisk jobber med intensivsykepleie, og vi må sikre så gode arbeidsvilkår at vi beholder intensivsykepleierne ved intensivsengen.

BUDSKAPET. Ved å gi spesialsykepleiere spesialistgodkjenning, gir man myndighetene oversikt over spesialsykepleiere, og spesialsykepleiere får anerkjennelse for den spesialkompetansen de innehar. Tiden for mer enn «bla-bla-bla» har kommet, nå trengs det handling.

Vi må vite hvor mange intensivsykepleiere vi har, hvordan vi skal bruke kompetansen som finnes, og hvor mange vi trenger i tillegg.

Budskapet har aldri vært tydeligere og sterkere: Vi trenger flere intensivsykepleiere.


Ingen oppgitte interessekonflikter

Powered by Labrador CMS