NATURLIG: Foreningsleder Marte Kvittum Tangen sier at det for mange pasienter er naturlig å henvende seg til fastlege først for å ta opp små og store problemstillinger. 

Foto: Vidar Sandnes

Nesten 40 prosent ville kontaktet fastlegen ved rusproblemer

38 prosent ville først og fremst kontaktet fastlegen dersom en som sto dem nær utviklet et problem med ulovlige rusmidler, ifølge tall fra Helsepolitisk barometer. 

Ferske tall fra Helsepolitisk barometer viser at fem prosent ville kontaktet politi dersom noen som stod dem nær utviklet rusproblemer, tre prosent ville kontaktet psykolog, mens 38 prosent ville snakket med fastlegen. 

I underkant av tjue prosent ville henvendt seg til kommunehelsetjenesten. 

– Jeg tenker at det er representative tall og at det vil være veldig naturlig for mange pasienter å henvende seg til fastlege først for å ta opp små og store problemstillinger, sier Marte Kvittum Tangen, leder i Norsk forening for allmennmedisin. 

Tillit
Tangen mener at tallet trolig er enda høyere for dem som har hatt samme fastlege over tid fordi det tar tid å skape tillit.

– Undersøkelser viser at det tar omtrent et år å bli kjent med hverandre og fem år før man har tillit.

Når pasienter har tillit til fastlegen og har tatt opp vanskelige tema tidligere, er det mer naturlig at fastlegen er den du vil snakke med i en slik situasjon også, forklarer foreningslederen.

Tangen sier at det viktigste er å lytte til bekymringene, og understreker at det er fastlegene gode til.

– Så vil det være individuelt hvilken type råd og oppfølging man trenger. Ofte er det slik at man kan avtale en ny time og følge opp, gi konkrete råd til hvordan de pårørende kan håndtere det.

Hun påpeker at det er en veldig vanskelig situasjon å stå i for de pårørende, med mange ulike bekymringer, skyld og skam.

– Pasientene kan ha konkrete spørsmål som ikke alltid fastlegen har svar på, men man kan gi råd om hvem man kan henvende seg til. Ofte kjenner fastleger godt til tilbudet som er i kommunen.

Ifølge Tangen er det ofte foreldre som er bekymret for en sønn eller datter. De lurer på hvordan de kan hjelpe barnet og hvilke tilbud som finnes.

– Noen ganger vil ikke den som har rusproblemer ha hjelp, og noen foreldre tror at man bare kan hente barnet og tvangsinnlegge. Da kan man informere om hvordan lovverket er, hvilke hjelpetilbud som finnes og snakke om hvilke bekymringer de har.

«For dårlig»
I undersøkelsen fikk deltakerne også spørsmål om tilbudet innen psykisk helse. 

58 prosent svarte at de mener tilbudet om helsehjelp til personer med psykiske plager er for dårlig. Kvinnene var mest misfornøyd, og 65 prosent i denne gruppen mente tilbudet er for dårlig.

– Det er heller ikke overraskende tall. Det har sammenheng med at det er både fastlegekrise og stor mangel på psykiatere og barne- og ungdomspsykiatere, sier Tangen.

Hun peker på lang ventetid og at pasienter kan kan oppleve at de ikke får god nok hjelp.

– Det har vært et politisk mål i mange år å bedre den psykiske helsehjelpen til befolkningen uten at det har lykkes så mye. Det må ganske store grep til for å klare å få en endring.

Dramatisk
Det er en ganske dramatisk synkende tillit i den norske befolkningen til den psykiske helsehjelpen man kan få, sier Håkon Kongsrud Skard, president i Norsk psykologforening.

Ifølge Skard sier tallene noe om utfordringsbildet som de offentlige helsetjenestene står overfor når det gjelder å bygge opp tjenestene, og å sørge for at befolkningen igjen har tillit til at det er et offentlig helsetilbud som vil møte dem på en god måte dersom de har psykiske helseutfordringer.

– Oppmerksomhet i media knyttet til tilbudet innen psykisk helse, både i etterkant av riksrevisjonens rapport som fastslår hvor kritikkverdig situasjonen er, og økt behov i etterkant av pandemien kan ligge til grunn for svarene vi ser her.

I tillegg til personers egne erfaringer med å skulle oppsøke hjelp for psykiske helseplager, legger han til. 

Arbeidsmiljø
I undersøkelsen kom det fram at kun 18 prosent mente at egen arbeidsgiver la til rette for å forebygge psykiske helseutfordringer hos sine medarbeidere.

Skard påpeker at de har arbeid og utdanning som hovedsatsing i denne landsmøteperioden. 

Basert på at arbeidsplassen ofte er et sted hvor man tilbringer en tredjedel av døgnet, og for mange er en arena for mening, følelse av å bidra og sosialt samvær, sier Skard at det å ha et godt psykososialt arbeidsmiljø er vesentlig både for folkehelsen og individet.

– Arbeidsgiver burde ha et blikk på det psykososiale arbeidsmiljøet. Større bedrifter bør ha en integrert tjeneste som sørger for at man faktisk forebygger psykiske helseplager.

Han peker på tiltak som fleksible ordninger for enkeltansatte og tilgang til eventuell helsehjelp ved behov.

Powered by Labrador CMS