Vil ha arbeidshelse inn i kvinnehelse-satsing

For ett år siden oppnevnte Solberg-regjeringen et nytt utvalg som fikk i oppgave å utarbeide en norsk offentlig utredning (NOU) om kvinnehelse. Kvinnehelseutvalget ledes av professor Christine B. Meyer.

NOU-en skal leveres innen 8. mars til neste år, og nylig gjennomførte utvalget en høringsrunde for å innhente innspill. Målet med arbeidet er å «få en oppdatert oversikt over kvinners helse i Norge og kjønnsforskjeller i helse», herunder å se på utfordringer blant kvinner når det gjelder risiko og forekomst av sykdom og bruk av helse- og omsorgstjenester.

Utvalget skal også «undersøke hvordan kjønnsforskjeller og kjønnsperspektivet blir håndtert i arbeidet med folkehelse, i helse- og omsorgstjenestene og i forskning og utdanning.»

Savner arbeidshelse
Kvinnehelseutvalget opplyser at utvalget har mottatt innspill fra over 30 ulike organisasjoner i høringsrunden. Flere høringsinstanser trekker frem et behov for bedre svangerskaps- og barselomsorg, og mange spiller inn behov for mer forskning.

Flere av organisasjonene som har spilt inn til utvalget, peker på arbeidshelse som et viktig tema. Legeforeningen har satt opp å «se på kvinners rettigheter til kompensasjon ved yrkessykdom/yrkesskade» som ett av forslagene om økonomiske virkemidler. Da Klassekampen nylig omtalte foreningens forslag, skrev avisen at foreningen ønsker å «oppdatere listen over hvilke sykdommer som godkjennes som yrkessykdom, så den ikke bare dekker yrkesskade- og sykdom i typiske mannsyrker.»

Også Norsk fysioterapeutforbund mener at arbeidshelse må løftes på agendaen. Organisasjonen skriver at «lovverket som regulerer arbeidsmiljøet må oppjusteres betraktelig med hensyn til psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø, slik det er gjort i Sverige og Danmark. Det fysiske arbeidsmiljøet er svært godt regulert i forhold.»

Norsk Sykepleierforbund (NSF) har gjort arbeidshelse til hovedtema i sitt høringsinnspill, og skriver at foreningen savner temaet fra utvalgets side.

Mener Norge bør inspireres av Sverige
På spørsmål om hvorfor arbeidshelse bør løftes som kvinnehelse, viser leder Lill Sverresdatter Larsen til at foreningen mener HMS-arbeid ikke i stor nok grad er innrettet mot kvinnedominerte yrker.

– Det er forskning som viser at HMS-begrepet ikke er «oversatt» fra mannsdominert industri til kvinnedominerte yrker. Arbeidsmiljøarbeid er ikke innrettet mot sykdommene og skadene som fører til sykefravær i vår kvinnedominerte sektor. Det er fokus på bruken av kjemikalier, men ikke kjemikaliene som brukes i vår sektor. Det er fokus på å ha på hjelm – i tilfelle du skulle få noe i hodet – men ikke på følgene av å få en pasient i fanget, for eksempel fordi pasienter er svimmel eller svimer av.

Sverresdatter Larsen trekker frem at det er flere faktorer som gjør at NSF mener arbeidshelse er viktig innen temaet kvinnehelse, og viser til at sykefraværet er høyere i helsesektoren.

– Du kan heller ikke se bort fra biologisk kjønn med graviditet, fødsel og amming. Det er manglende tilrettelegging av arbeidshelse.

Foreningen skriver at de typiske skadene og sykdommene som rammer kvinner i arbeidet, ikke omfattes av yrkesskadereglene.

– Det bør innføres rett til erstatning ved plutselige skader på muskel-, sener- og nerver som skyldes forflytting av personer, og man bør fjerne unntaket for belastningslidelser. Man må også ta inn brystkreft ved nattarbeid som yrkessykdom, sier Sverresdatter Larsen.

Sykepleierne ønsker også at det iverksettes en kartlegging av kjønnsforskjeller innen arbeidsmiljø og HMS-arbeid, etter inspirasjon fra Sverige.

– Hvem bør ta initiativ til en slik kartlegging?

–  Vi mener at regjeringen bør gi et oppdrag til Arbeidstilsynet om å gjennomføre kartleggingen.

Får ikke spørsmål om risikoanalyse
Sykepleierne ber også om en større satsing på bedriftshelsetjenenesten. «HMS-arbeid i helsesektoren med et særlig kvinneperspektiv må styrkes gjennom involverende dialog med de ansatte, å identifisere de relevante HMS-områdene, og å stille krav til ledere på alle nivåer om et systematisk HMS-arbeid,» skriver foreningen.

– Bedriftshelsetjenesten blir i for liten grad kjent, og brukt, i helsesektoren. Tjenesten må settes inn mot de sykdommene og skadene som forekommer i sektoren. Dette må løftes opp til et systemnivå, sier Sverresdatter Larsen.

– Vår faggruppe for bedriftssykepleiere sier at de i svært liten grad blir forespurt i forbindelse med risikovurdering av turnus. Helsepersonells verneutstyr er jo egentlig hvordan arbeidet organiseres. Det vil si at det er nok folk, og nok folk med riktig kompetanse på arbeid – til riktig tid. Det er viktig for både pasient og for helsepersonellets helse. Likevel blir ikke denne typen HMS-arbeid utført. Dette bør være en del av kartleggingen som vi mener Arbeidstilsynet bør få oppdrag om å gjennomføre.

Hun håper at en av følgene etter at Kvinnehelseutvalgets arbeid er levert, blir at Arbeidstilsynet styrkes.

– Arbeidstilsynet bør få bedre kompetanse, verktøy og ressurser slik at risikoen kan reduseres for de ansatte i helsesektoren. Vi må ikke sette inn tiltak som virker på en mannsdominert sektor, vi må ha tiltak som virker på denne sektoren.

Frykter å bli hengt ut
Landsgruppen av helsesykepleiere, som er tilknyttet Norsk Sykepleierforbund, spiller også inn kvinners arbeidshelse som tema. Helsesykepleierne trekker blant annet frem at helsesykepleiere ofte står alene i tøffe situasjoner, og trekker blant annet frem at det kan handle om krevende samtaler med foreldre i krise.

«Foreldre kan opptre truende og ta kontakt til hjemadresse, eller på privat telefon for å uttrykke sinne og frustrasjon til den som har formidlet budskapet, for eksempel om at det er sendt melding til barnevernet. Noen forteller om at de begrenser sin egen bevegelsesfrihet ute på fritiden, av frykt for å treffe misfornøyde brukere. Ofte sitter helsesykepleier alene i slike samtaler, med lite støtte i kolleger rundt, på grunn av lite bemanning og lav ressursbruk. Mange opplever økende forekomst av trusler fra også «ressurssterke» familier, og ansatte blir «hengt ut»  i det offentlige rom,» heter det i høringsinnspillet.

Sekretariatsleder Maria Egeland Thorsnes i Kvinnehelseutvalget opplyser at sekretariatet nå jobber med å gjennomgå innspillene som har kommet inn.

– Utvalget har ikke tatt stilling til innspillene, eller til hvordan de eventuelt skal innlemmes i utredningen.