BEKLAGELIG: Overlege Andreas Christensen ved St. Olavs hospital synes det er beklagelig det tilsynelatende er lite interesse for å utforske spyttprøver som testmetode. 

Foto: Guro Kulset Merakerås

Spyttprøver ble redningen i Trondheim

I Trondheim har en koronatest som kan tas i de tusen hjem, spart kommunen for betydelig personell- og ressursbruk. 

Publisert

Denne artikkelen er mer enn to år gammel.

TRONDHEIM (Dagens Medisin): Overlege Andreas Christensen ved St. Olavs hospital har gode erfaringer med spyttprøver og er forundret over at ikke flere laboratorier legger til rette for dette.

Spytt-testene som benyttes ved St. Olavs hospital foregår ved at du fyller 1,5-2 ml spytt ned i et såkalt salviapodkammer.  Deretter kobler du kammeret til et prøveglass. På laboratoriet testes spyttprøven på samme måte som den såkalte pinnetesten. Begge er fullverdige PCR-tester.

– Prøveglassene som kommer til oss, er de samme som fra pinnetestene. Bioingeniørene på lab-en håndterer dem på akkurat samme måte og de går i de samme maskinene. Faktisk er arbeidet på lab-en litt lettere for oss når det ikke står en pensel i glasset. Det fungerer glimrende, sier Andreas Christensen.

Han er overlege ved laboratoriemedisinsk klinikk ved St.Olavs Hospital og førsteamanuensis ved Institutt for klinisk og molekylær medisin ved NTNU.

- Debatten gikk friskt

Miljøet ved St.Olavs hospital og NTNU prøvde ut spytt som testmateriale for PCR-test i en pilot med 150 deltakere i Trondheim vinteren og våren 2021. Resultatene bekreftet internasjonal forskning på feltet, som allerede sommeren 2020 tydet på at spyttesting gir like pålitelige resultater som dyp penseltest i nese og hals.

– Det var en spennende studie fra Yale i USA som først viste at spyttprøver kan være like gode og til dels bedre enn penselprøver. Jeg ble personlig interessert i dette, og deltok i debatten i fagmiljøet, som gikk ganske friskt sommeren og høsten 2020, forteller Andreas Christensen.

På dette tidspunktet hadde skeptikerne tre hovedargumenter. Det var risiko for kontaminasjon og søl hvis folk skulle samle spytt på egen hånd, det ville kreve nye rutiner i laboratoriene og man var ikke trygg på at sensitiviteten var god nok.

– Dette var bekymringer som fikk de fleste miljøene til å legge bort tanken på spyttprøver, og siden har de tilsynelatende vært lite interessert i å se nærmere på saken, sier Christensen, som mener dette er beklagelig. I dag ville premissene for debatten vært annerledes.

Landets første

Christensen fikk gjennomslag på St.Olavs hospital for å gå videre med ideen om spyttprøver. I juni åpnet Trondheim landets første teststasjon for PCR-test med spytt. I september gikk kommunen over til å dele ut tester for hjemmebruk for å effektivisere prøvetakingen.

– Trondheimsmiljøet har vært tidlig ute med å sette opp testsystemer der man bruker spytt fremfor neseprøve. Vi har fått gode orienteringer fra Helse Midt RHF om dette i hele år og er imponert over det testopplegget man har klart å stable på beina, uttalte assisterende helsedirektør Espen Nakstad til NRK.

Spytt-testene som benyttes ved St. Olavs hospital foregår ved at du fyller 1,5-2 ml spytt ned i et såkalt salivapodkammer. Foto: Guro Kulset Merakerås

Slik fungerer testtakinga

– Da SalivaPOD-løsningen dukket opp, og jeg ble klar over hvor elegant den løsningen er, lå alt til rette for testing uten kontaminasjonsfare, sier Christensen.

Dagens Medisin har tidligere skrevet om den norskutviklede spyttbeholderen som brukes i Trondheim.

I testpakken som trondhjemmere kan hente ut for egen bruk, finner de en beholder som de skal fylle med spytt gjennom et tynt munnstykke, før de setter på et lokk. Deretter skrur de spyttkammeret fast til prøverøret (Copan-UTM). Etter dette presser de ned et stempel som overfører spyttet fra kammeret til prøverøret. Når denne forbehandlinga gjøres av hver enkelt testperson, glir prøven rett inn i arbeidsflyten på laboratoriet. En grundig bruksanvisning og QR-kode til video om prøvetaking følger også med i pakken, sammen med en spritserviett som skal brukes til å tørke over utsiden av glasset før innlevering.

– Det kan selvsagt skje at en og annen ikke gjør som vi ber om, men smitte på overflater er, som vi nå vet, en minimal risiko. Prøvehåndteringen i vårt prøvemottak foregår dessuten enten helautomatisk eller med beskyttelsesutstyr i sikre avtrekkskap. Vi har ingen negative erfaringer i den retning, sier Christensen.

Gjør livet lettere for kommunene

På bakgrunn av sin kunnskap om at spytt-testen gjør jobben like godt som penseltest, og erfaringen som tilsier at det ikke gir merarbeid eller krever omlegging av rutiner på laboratoriet, mener Christensen det er synd at andre regioner ser ut til å ha lagt tanken på spyttester til side. Han mener de bør se nærmere på muligheten for å bruke spyttester - til glede for lokalsamfunnet.

I september hadde Trondheim kommune over ei uke ventetid på PCR. Befolkningen var frustrert og kommunens kapasitet var sprengt. Vendepunktet kom da kommunen rigget opp boder i byens paradegate, slik at folk kunne hente utstyr for å ta PCR-test hjemme. På ei side av gata hente de spyttbeholdere, på den andre leverte de testene sine. Resultatet kom på Helsenorge, som ved ordinær PCR-test, men det var slutt på timebestilling og testkø, og kommunen slapp å bruke så mye ressurser på prøvetakingspersonell i beskyttelsesutstyr. Selvtesten med spytt økte kommunens testkapasitet med 3000 per dag.

Jeg forstår at tanken på å legge om en massiv, automatisert rutine som går for fullt, kan være tung Andreas Christensen

– Kommuneledelsen har beskrevet løsningen som redningen for dem da trykket var som verst på prøvetaking. Den største gevinsten ligger hos dem, sier Christensen.

I dag er bodene fra Munkegata borte, men folk kan fortsatte hente ut spyttprøvekit fra byens testsenter, og pinnetester benyttes stort sett bare på små barn og eldre som ikke greier å benytte spyttesten.

Gevinsten havner ikke hos beslutningstakeren

Lokalpolitikere eller kommuneleger som måtte ønske å ta i bruk spyttester i sin region, kommer ingen vei uten velvilje på laboratoriet.

– Det er vanskelig for en kommune å kreve noe som påvirker laboratoriumsinterne rutiner.  Hvis de ikke får gehør hos sitt lokale mikrobiologiske laboratorium, hjelper det fint lite om kommunene er interessert. Avgjørelsen må tas av den medisinskfaglige ekspertisen, sier Christensen.

Gevinsten havner altså på utsiden av lab-en, mens avgjørelsen må tas på innsiden.

– Kan dette forklare noe av den manglende utprøvingsviljen?

– Det er en mulig forklaring. Internt på St.Olavs har vi ingen stor gevinst, men vi har altså heller ingen ulemper, sier Christensen, som er glad for å ha bidratt til en løsning som sparer kommunen for ressurser og personellbelastning, og befolkningen for ubehag og ventetid.

– Jeg forstår at tanken på å legge om en massiv, automatisert rutine som går for fullt, kan være tung. Men vi har altså prøvd det ut, og spyttestene gled fint inn i rutinene våre, - helt uten omlegging eller merarbeid, understreker han.

Helsedirektoratet er positive

Skulle gjerne skulle sett at flere helseregioner tok i bruk løsningen

Helsedirektoratet prøvde sommeren 2020 å fremme spytt som prøvemateriale, og FHI kom med tydelige uttalelser om at vi burde sette i gang snarest. Men de møtte motstand i miljøet, på det som den gang var uavklarte faglige spørsmål, og der stoppet saken, sier Christensen.

Helsedirektoratet bekrefter at de er positive til spyttprøvetakingen og at de gjerne skulle sett at flere helseregioner tok i bruk løsningen.

– Helsedirektoratet har tidligere tatt initiativ til å innføre spytt som prøvetakningsmetode og gjennomførte også et pilotprosjekt i samarbeid med Oslo kommune, mikrobiologiske laboratorium på OUS og Fürst med gode resultater, opplyser Trude Andreassen, som leder Helsedirektoratets prosjektgruppe TISK.

– Hdir har flere ganger vært i dialog med de mikrobiologiske laboratoriene om bruk av spyttprøver til PCR analyse, sier Andreassen, som tilføyer at metoden ikke avlaster overbelastede laboratorier, i og med at det er snakk om å bytte ut en PCR-analyse med en annen. Hun mener imidlertid at vi kan se andre positive effekter.

– Metoden har potensial til å avlaste kommunene og kan til en viss erstatte antigen hurtigtestene.

Powered by Labrador CMS