FORSKER: – Forlengelsen i støtte er veldig viktig for oss, slik at vi kan drive arbeidet videre. Dette er en støtte vi er utrolig glade for å få, sier professor Per Eystein Lønning ved UiB. Her avbildet ved en tidligere anledning, med professor Stian Knappskog (T.V).
Foto: Lasse MoeMer forskningstøtte til Jebsen-sentre ved UiO og UiB
K.G. Jebsen-sentrene i Oslo og Bergen får forlenget støtte fra stiftelsen Kristian Gerhard Jebsen med 9 millioner kroner hver.
Denne artikkelen er mer enn to år gammel.
Det skriver stiftelsen i en pressemelding, hvor de også fremhever at vertsinstitusjonene vil gi tilsvarende støtte. Til nå har den felles forskningssatsningen fått 203 millioner kroner i seksårsperioden 2018-2024.
– Vi gleder oss over at internasjonale fageksperter gir begge sentre topp karakter. Fagmiljøene er begge ledende på sitt fagfelt og er kommet langt i arbeidet for bedre diagnostikk og behandling for kreftpasienter, sier daglig leder i Stiftelsen Kristian Gerhard Jebsen, Sveinung Hole, i pressemeldingen.
Genomrettet kreftterapi
Universitetet i Bergen har K.G. Jebsen-senteret for genomrettet kreftterapi. Senteret ledes av professor Per Eystein Lønning.
Senteret forsker på brystkreft, tykktarmskreft, sarkomer, lunge-, blære- og prostatakreft.
De siste årene har de hatt resultater innen brystkreftbehandling med PARP-hemmere, som har vist god effekt hos langt fler enn det man først antok, heter det i pressemeldingen.
Senteret jobber også med epimutasjoner, altså avskruing av gener, som blant annet kan ligge bak hvorfor noen utvikler kreft.
«Begge disse funnene er viktige fremskritt mot forbedret behandling og bedre forståelse av kreftutvikling», skriver stiftelsen i pressemeldingen.
Veldig viktig
– Forlengelsen i støtte er veldig viktig for oss, slik at vi kan drive arbeidet videre. Dette er en støtte vi er utrolig glade for å få, sier Lønning til Dagens Medisin.
I utgangspunktet hadde senteret støtte til sommeren 2022. Lønning forklarer at det i utgangspunktet er bevilgninger over fire år, fra stiftelsen.
– Deretter kan man søke om forlengelse på bakgrunn av resultater. Da kan man be om inntil to år, og det fikk vi.
– Hvor vil vi se resultatene på den forlengede støtten?
– Både innen epigenitikk og i den kliniske behandlingen. Studien på TP53-mutasjoner ved brystkreft er spesielt viktig. Vi kjører studien videre i tillegg til en del mindre studier. Vi gjør også genomikk på biobankene vi har, og epigenitikk for å undersøke tidlige risikofaktorer for kreft, sier Lønning.
Over 30 kliniske studier
Universitetet i Oslo har et K.G. Jebsen-senter for B-cellekreft. Dette senteret ledes av professor Ludvig A. Munthe.
Munthe er gruppe- og forskningsleder ved avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin på OUS Rikshospitalet.
Senteret arbeider med behandling av pasienter med lymfekreft, blodkreft og benmargskreft og står for over 30 kliniske studier som nå inkluderer pasienter, i tillegg til over 30 studier som er i oppfølgingsfasen. Blant annet forsker de på persontilpasset medisin og CAR T-behandling. Under pandemien har senteret også forsket på effekten av koronavaksiner.
– Vi er veldig glade for å kunne fortsette Jebsen-senteret. Det viktigste med senteret er at det bygger en allianse mellom klinikk og lab. Vi kan gjøre kliniske studier med lab-støttefunksjoner, og samle biologisk materiale som vi kan gi tilbakemelding om til klinikken. I tillegg sammenligner vi genuttrykk og funksjonelle konsekvenser i kreftmikromiljøet og undersøker legemiddeleffekt i funksjonelle laboratoriestudier.
Konkret har Jebsenstøtten finansiert 4 postdocstillinger, 2 PhD stillinger og frikjøp av forskningstid til klinikere ved Universietet i Oslo/OUS.
Jobber med persontilpasset medisin
Munthe peker på at det nye er persontilpasset medisin, blant annet IMPRESS-studien.
– Her dreier det seg om å identifisere genfeil som kan være mål for nye signalveishemmere. Målet er å inkludere pasienter og å tilby utprøvende behandling skreddersydd til enkeltpasienten.
Dagens Medisin har skrevet mye om studien.
Blant annet at flere legemidler blir tilgjengelig, og at forskerne samarbeider med flere land.
– Dette er et eksempel på persontilpasset medisin, sier Munthe.
Munthe forklarer at de ellers forsker på hva som holder kreftcellene i live, hva som understøtter veksten i kreftcellene og patogenesen, og hva som gjør at noen kreftceller unnslipper terapi.
– Snart skal det også startes en ny studie på lymfomenheten ved Radiumhospitalet, på en norsk CAR T-cellereseptor. Det blir veldig spennende neste år, sier Munthe.
