Korona-fatigue – et større problem enn først antatt

Tidligere i år la en ekspertgruppe i Norge frem en utredning om konsekvensene pandemien har hatt for livskvalitet, psykisk helse og rusmiddelbruk i befolkningen. Denne rapporten landet til slutt på bordet til daværende statsminister Erna Solberg  og daværende helse- og omsorgsminister Bent Høie.

Hovedkonklusjonen var at de aller fleste har greit seg fint under pandemien, men det ble også klart at de mest sårbare har fått de tøffeste belastningene.

Pandemi-utmattelse
Nå har en ny og bredere dansk studie sett nærmere på hvordan pandemien har påvirket sosiale forskjeller i åtte vestlige land, siden covid-19-utbruddet. Landene som har blitt undersøkt i studien, er Danmark, Frankrike, Italia, Tyskland, Ungarn, Sverige, England og USA.

Hovedforfatter Michael Bang Petersen forklarer hvordan en direkte konsekvens av en krise som det en pandemi er, kan påvirke tilliten til styresmaktene. Den har nemlig vist seg å falle dramatisk etter hvert som krisen utfolder seg.

Bang Petersen forsker på det ikke-medisinske aspektet av pandemien.

– Jeg prøver å forstå hva de ulike konsekvensene av tiltakene og føringene kan være, og om det dukker opp konsekvenser som ikke var tilsiktet. Det vi vet fra forskningen vår, er at nivået av pandemi-utmattelse stiger fortløpende. De stiger samtidig som tiltakene og inngrepene i samfunnet blir strengere. Derfor vil også tiltak som virket greie å forholde seg til i fjor, være tyngre å håndtere for mange nå.

Mistro og konspirasjonsteorier
Begrepet utmattelse kan være vanskelig å forstå i denne konteksten, men Petersen forklarer det slik:

– Vi har sett på dette med utmattelse ved å spørre folk om de klarer å holde følge med restriksjonene – eller om de i det hele tatt orker. Vi har valgt en veldig direkte måte å finne ut av dette på. Det er diskusjoner om hvorvidt dette begrepet gir mening i det hele tatt, men det virker veldig som om dette er noe folk føler på. Bekymringer som forhold, økonomi og personlig frihet er ting som spiller inn i denne utmattelsen.

Petersen forteller at når man kjenner på denne utmattelsen, så er det større sannsynlighet for at du igjen motsetter deg føringene, du stoler mindre på regjeringen – og du har større sannsynlighet for å støtte konspirasjonsteorier. På det ekstreme nivået så ser vi også en økende tendens til å støtte voldelige handlinger.

– Vi ser at det er de uvaksinerte i Europa som føler mest på denne utmattelsen, og som har størst mistro til styresmaktene og det politiske systemet. Man kan tenke at dette er litt rart ettersom «løsningen» med vaksinen er der, men det er ikke slik menneskesinnet fungerer. Folk blir slitne av restriksjoner, noe som igjen betyr at de retter sinnet mot dem som har satt inn restriksjonene, og da er det mindre sannsynlig at de vil høre på rådene som kommer fra autoritetene.

«Dere er dårlige mennesker»
I Norge raser stadig diskusjonen om føringer, råd, smittevern og restriksjoner. Pandemien var ikke mange månedene gammel før det begynte å danne seg større og mindre grupperinger som delte sin misnøye mot styresmaktene og deres ambisjoner for å innføre strenge tiltak.

I diverse sosiale medier dukket det opp lukkede grupper hvor flere titalls tusen har samlet seg rundt de samme budskapene: at det er noe regjeringen holder tilbake, at virusets dødelighet oppskaleres – og at myndighetene søker større kontroll over befolkningen.

Da diskusjonen om koronasertifikat nylig dukket opp igjen, tilspisset det hele seg på nytt. Dette er heller ikke en ukjent tendens, beskriver studien.

– Hva skjer når vi setter inn press og føringer mot de uvaksinerte? Da retter vi skyts mot dem som har minst tiltro til helsevesenet og regjeringen. I tillegg til dette vil de føle seg marginalisert ved å få en pekefinger rettet mot seg. Det vi i bunn og grunn sier er at «dere er dårlige mennesker», så vi skaper mer utmattelse hos en allerede sliten del av befolkningen, og dette skaper igjen frustrasjon, sinne og potensielt politisk uro.

Får motsatt effekt
– Denne strategien kan føre til flere vaksinerte, men det vil få alvorlige sosiale konsekvenser, advarer Petersen.

Det blir tydelig at det å «presse» befolkningen til å ta en vaksine, kan ha kortsiktige fordeler, men spørsmålet blir da: Hva er de større sosiale kostnadene med pandemien? Studien trekker frem tillitsbegrepet, som et mye brukt under pandemien, men peker på at strategien ved å utelukke deler av befolkningen fra samfunnet, kan få nettopp den motsatte effekten.

– Noen vil kanskje tenke at det ikke har noe å si at denne lille gruppen i befolkningen ikke har tillit til myndighetene, men det kan faktisk få direkte konsekvenser for pandemihåndteringen.

– Dette kan antyde at de hører mindre på andre helseråd, og dette kan skape problemer med tanke på booster-dosen, som de antakeligvis trenger for å håndtere pandemien neste år. Det handler også om samfunnet som skal komme ut på den andre siden av pandemien. For det vil ta slutt en dag. Så det handler om håndteringen av pandemien nå, men også om hva slags samfunn vi ønsker å bli på sikt.

Dårlig stilt før neste krise?
Ettersom USA var blant de åtte landene forskningsteamet har sett nærmere på, er det også naturlig å bruke det landet som et eksempel på hvordan et langt mer polarisert samfunn fortoner seg.

– Det er på mange måter et velfungerende samfunn, men på mange måter er det ikke det. Vi kan se hva slags utfordringer de har hatt med å håndtere forskjellige samfunnskriser, det være seg klima eller likestilling.

– I verste fall kan konsekvensen bli at vi står litt dårligere foran neste krise. Det betyr at folk generelt er mindre lykkelige over å leve i det samfunnet de gjør – fordi tillit og samhold er nøkkelen til lykke. Det vil altså ha konsekvenser, og det vil vi antakeligvis se når det gjelder Østerrike. Jeg skal ikke mene om det er rett eller galt, men landet må være klar over konsekvensen av valgene de tar. Dette kommer nok ikke til å løse alt.

Misnøye og opptøyer
Nylig ble Østerrike det første demokratiet som innførte tvungen koronavaksine for sine innbyggere. Det kom som en konsekvens av at landet ikke har klart å overbevise nok mennesker til å ta vaksinen frivillig. 65 prosent av ni millioner østerrikere har så langt valgt å vaksinere seg.

Bestemmelsen førte til alvorlige opptøyer i Wien, hvor så mange som 100.000 demonstranter kan ha vært i gatene for å vise sin misnøye mot føringene. Også land som Nederland, Italia, Belgia og Irland har den siste tiden sett en oppsving i voldelige demonstrasjoner.

Petersen jobber også som pandemi-rådgiver for myndighetene i Danmark, og sier at han hele tiden har vært for et koronapass i landet. Han innrømmer dog at det heller ikke der kommer uten konsekvenser.

– Hvis vi ser på data fra Danmark, så ser vi at tilliten til styresmaktene blant de uvaksinerte falt med 11 prosentpoeng etter at koronapasset ble innført. Det er et høyt fall. Det viser at bekymringene våre er ekte. Dette var også et ganske mildt press fra myndighetene. Det som nok gjorde det verre i Danmark, var at i tillegg til passet, var det en moraliserende retorikk knyttet til kampanjen.

– Det man skal være veldig klar over, er at man bør være forsiktig med å bruke moralsk fordømmende grep i tillegg til noe så inngripende som et koronapass. Vi mener det er viktig at man heller fokuserer på infeksjonsrisikoen i samfunnet. Det er viktig at disse menneskene vet at du også kan få et grønt pass med testing, og slik oppmuntrer vi heller det positive.

En annen konsekvens av situasjonen er at de ser at en stor del av de vaksinerte føler at fordømmelsen mot de uvaksinerte er helt greit, og at de gjerne ser sterkere restriksjoner implementert i samfunnet.

– Jeg tror det er viktig at de som til slutt bestemmer reglene, er gode til å forklare hva som ligger bak de ulike bestemmelsene – og hva som er den potensielle samfunnskostnaden. Det skal være frivillig. Vi skal skalere ned problemet, ikke opp.

Minner om uinformerte debatter
Helsefaglig talsperson for SV, Marian Hussein, har sett på studien fra Danmark. Hun poengterer overfor Dagens Medisin at dette kan sammenlignes med utfallet vi ser av hardere straffer i kriminalomsorgen.

– Pandemien rammer hele samfunnet, fra topp til bunn, men særlig bunnen. Den påvirker alt, fra folkehelse og økonomi til kultur og psykologi. Vi har bare så vidt begynt å se konsekvensene.

– Fenomenet med «fatigue» er det derfor viktig å holde øye med; at tilliten til samfunnet tar skade jo lenger situasjonen står på. Det er farlig, og det kan bidra til politisk radikalisering og polarisering som kan skade samfunnet.

Hussein mener også det viser hvorfor det er viktig å investere i et høyt utgangsnivå for tillit i befolkningen. Hun trekker frem poenger som lav ulikhet, høy tillit til demokratiske institusjoner, sterk velferdsstat og sterke fellesskap.

– Velferdsstaten gir støtte til det høye nivået av tillit.

– Danmark er et interessant tilfelle: Tilliten faller der også, på grunn av korona-fatigue, men fra et mye høyere nivå fordi Danmark er et land med høy tillit og god velferd.

Stortingsrepresentanten mener dermed dette understreker hvor viktig det er at vi behandler krisen med det største mulige alvor.

– Vi skal ikke la oss lokke til å velge de lettvinte løsningene; til den emosjonelle reaksjonen: «La oss bare presse dem så vil de vaksinere seg.» Dette minner meg om de uinformerte debattene om kriminalitet. Hardere straffer føles som et riktig virkemiddel, men viser seg ikke å være det.

– Det er også viktig at man kommuniserer veldig godt rundt koronatiltakene: Hvorfor de innføres, hva som er poenget med dem, at de er demokratisk forankret i Stortinget – og at befolkningen opplever å bli lyttet til. Ikke minst er det ekstremt viktig at det er en opplevelse av at byrdene deles rettferdig: at vi alle er i samme båt når det er stormflo – at ikke noen er i en robåt og noen i en luksusyacht, for å si det med et bilde. Koronatiltakene har påvirket økonomien til de gruppene som tjener minst, og derfor er det hele tiden viktig at tiltakene også ses i sammenheng med de økonomiske forskjellene.