Vil gjøre Oslo til et innovasjonsdistrikt

Rapporten er en del av en stor satsning om innovasjonsdistriktet Oslo Science City. Målet er å skape et innovasjonsdistrikt i Oslo som skal tiltrekke seg innovasjonsselskaper som ønsker å drive med forskning og utvikling, tett knyttet opp mot universitetet.

LAST NED: Se hele mulighetsstudien her.

På et møte i Oslo rådhus i dag presenteres en såkalt mulighetsstudie som er gjennomført at arkitektkontoret Team A-labs. Med mål om å skissere et konsept om hvordan Oslo kan etterligne innovasjonsdistrikter som eksempelvis finnes i Stockholm, København, Oxford og Boston.

Prosjektet er et av hovedtiltakene i Oslo kommunes campusstrategi, som skal legge til rettte for at næringsliv kan lokalisere seg i nærheten av kunnskapsmiljøer i byen – for blant annet å se byutvikling og næringspolitikk i tettere sammenheng.

Hvorfor distrikt?
Christina Wergeland Sørbye, administrerende direktør i Oslo Science City, forklarer hva et innovasjonsdistrikt er til Dagens Medisin:

– Et geografisk område med et ledende universitet, sykehus eller forskningsinstitutt som ankerinstitusjon, der man stimulerer innovasjon gjennom å legge til rette for et positivt samspill mellom kunnskapsutvikling, oppstarts-miljøer, næringsliv, myndigheter og finans, forklarer Sørbye.

– Hvorfor trenger vi et innovasjonsdistrikt? 

– Norge skal omstilles til et nullutslippssamfunn, og vi må etablere tusenvis av nye arbeidsplasser for å sikre langsiktig velferd. Omstillingene vi skal gjennom må være kunnskapsdrevet. Vi må ta kunnskapen tas i bruk gjennom å utvikle løsninger på de store samfunnsutfordringene, og gjennom økt innovasjonskraft som bidrar til nye bærekraftige arbeidsplasser og økt verdiskaping, sier hun.  

Resultater av studien
Sørbye viser til at innovasjon skjer der mennesker møtes – på tvers av fag, institusjoner og sektorer.

– Et velfungerende innovasjonsdistrikt stimulerer til samspill gjennom gode møteplasser, flerfunksjonelle bygg og områder, samt ved å tilrettelegge for at næringsliv og oppstartsmiljøer har muligheter for etablering og utvikling i området. 

Hun trekker frem at rapporten fra A-lab som ble lagt frem tirsdag finner gode forutsetninger for å utvikle et internasjonalt ledende innovasjonsdistrikt midt i Oslo.

– Vi har kritisk masse av studenter og forskere (7.500 forskere og 30.000 studenter), men kan gjerne skalere oppstartsmiljøene ytterligere, og må finne rom for at større bedrifter kan etablere seg i området.

Hun peker på at mulighetsstudien har funnet at det er behov for å utvikle mangfoldige byfunksjonser og kulturtilbud, og at Oslo Science City kan bli «verdens grønneste innovasjonsdistrikt».

Hun forklarer at målsetningen med å opprette Oslo Science City er mer innovasjon, flere arbeidsplasser og økt verdiskaping.

– Virkemiddelet er hensiktsmessig byutvikling som skaper levende bymiljøer som stimulerer til samarbeid og samspill.

– Mye å bygge på
En av satsningsområdet for innovasjonsdistriktet er helse- og livsvitenskap.

– Her har vi har mye å bygge på, og det er helt i samsvar med klare nasjonale næringspolitiske målsettinger. Livsvitenskapsbygget som nå er under oppføring som et samarbeidsprosjekt mellom UiO og OUS, blir en sterk katalysator for kunnskapsutvikling og innovasjon. De sterke miljøene ved Oslo Cancer Cluster skal utvikles videre, og det legges til rette for næringsetableringer både rundt Livsvitenskapsbygget og på campus radiumhospitalet. Storsatsingen på Digitalisering og beregningsvitenskap vil effektivt samspille med de medisinske forskningsmiljøene innenfor Helse og livsvitenskap.

– For stor avstand
Viserektor Per Morten Sandset ved Universitetet i Oslo har vært sentral i opprettelsen av livsvitenskapbygget og miljøet rundt den store innovasjonssatsningen på UiO. 

– Hvorfor trenger vi et innovasjonsdistrikt? 

– Vi er nødt til å ta kunnskapen som vi produserer videre. I dag er avstanden mellom kunnskapsinstitusjonene – spesielt UIO og OUS – og aktivt næringsliv for. Dette legger begrensninger på samhandlingen mellom akademia og næringslivet, sier Sandset.

Han viser til at Forskningsparken på UiO har over 200 oppstartsselskaper. 
– Etter noen år flytter de vekk fra området. Men de ønsker å være i nærheten. Derfor ønsker vi å innrette oss med et innovasjonsdistrikt, hvor næringen er tett på universitetet. Da får universitetet innsyn i næringsutvikling og bedriftene får tilgang til forskningsresultater på en annen måte. 

Faglige gravitasjonsfelt
Sandset forklarer at hensikten er å skape en levende bydel, hvor næringsliv kan etablere seg i nærheten av forskningsinstitusjoner og offentlig forvaltning. 

– Områdene som er tatt med i gravitasjonsområdene er de faglige områdene hvor tyngdepunktene hvor vi er særlig sterke og kan ha et fortrinn.  

I rapporten trekkes det frem fire «faglige gravitasjonsfelt» som viser særlig styrke i Oslo: 

–         Helse og livsvitenskap

–         Digitalisering og beregningsvitenskap

–         Klima, energi og miljø

–         Demokrati og inkludering

– Spennende samarbeid
– Det ene er helse og livsvitenskap. Vi har nærmere 2/3-deler av helseforskningen i Norge. I tillegg foregår det mye spennende mellom de beregningsorienterte vitenskapene og på kunstig intelligens.

– Her har vi eksempelvis SINTEF og avdelingene som jobber med matematikk og fysikk på universitetet. Beregningsvitenskap gir helt nye muligheter for diagnostikk, forebygging og behandling. Målet er å utløse samarbeidspotensialet. 

Han viser til at de nå ser konturene av spennende prosjekter når forskere på UIO, OUS og SINTEF settes i samme rom. 

– Nå begynner forskere å samarbeide mer på tvers. Det er veldig spennende. 

Sandset viser til at man også er sterk på klima, miljø og energi-området, og på humsam-miljøene, som forsker på demokrati og inkludering.