Gleden over en studiehverdag med ansikt og stemmer til stede

Vi er mer bekymret for halvfulle auditorier enn at det skal bli for mange studenter. Vi tror på en studiehverdag med undervisning der ansikter og stemmer er til stede. I høst har vi gledet oss over å kunne undervise nesten som vanlig, og den gleden deler vi med studentene.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn to år gammel.

Ketil Størdal

Innlegg: Ketil Størdal, professor i barnesykdommer ved Universitetet i Oslo (UiO)
Henrik Holmstrøm, professor i barnesykdommer ved UiO

I ET INNLEGG i Dagens Medisin hevdes det at medisinsk fakultet ikke tar smittevern på alvor, og fakultetet beskyldes for å opptre på grensen mot det uansvarlige.

Henrik Holmstrøm

Vi underviser i barnesykdommer ved Universitetet i Oslo, og vi deler ikke studentens bekymring.

ANSIKTSLØS SKJERM. Studenter og undervisere har levd med digital undervisning i snart to år. Digital plattform kom på plass på rekordtid for å kunne tilby undervisning i et nedstengt samfunn, men er ingen fullgod erstatning. Selv med alle triks og knep tatt i bruk for å bidra til interaktiv undervisning, er digitale forelesninger og seminarer en reserveløsning som gir betydelige pedagogiske utfordringer.

Mange studenter sliter med å henge på i lange dager på skjerm, med Google et tastetrykk unna. Vi som underviser, er matte av å snakke til en ansiktsløs skjerm.

INGEN NULLVISJON. Vi har levd med smittsomme virus før 2020 også. Covid-19 er ikke den store trusselen for barns helse. Helsepersonell er med god grunn mer bekymret for å bringe RS-viruset inn på nyfødt- eller barselavdelinger. Dette viruset har medisinstudenter møtt på nært hold i alle år, med varierende fokus på smittevern.

Kanskje har pandemien lært oss noe om smittevern vi kan ta med videre: Syke studenter og ansatte bør unngå kontakt med pasienter, uansett navn og alder på viruset. Men vi har ingen nullvisjon for smitte, verken i samfunnet eller i auditorier

Kanskje har pandemien lært oss noe om smittevern vi kan ta med videre: Syke studenter og ansatte bør unngå kontakt med pasienter, uansett navn og alder på viruset. Men vi har ingen nullvisjon for smitte, verken i samfunnet eller i auditorier.

Vaksineeffekten avtar over tid, men det er feil å hevde at den går ned mot null etter seks måneder. Virusforekomsten øker, men beskyttelsen mot alvorlig sykdom er fortsatt god.

FORHOLDSREGLER. Helsepersonell fikk tilbud om vaksine tidlig i 2021, og får tilbud om tredje dose i løpet av de kommende ukene. Ved semesterstart i høst var 80 prosent av høstens kull fullvaksinert, og hadde nær dobbelt så høy andel fullvaksinerte som andre i aldersgruppen – fordi mange jobber deltid i helsetjenesten.

Flere studenter og undervisere har lurt på om det var grunn til å vente helt til midten av oktober med å åpne auditoriene igjen. Etter den siste tidens økning i smittetallene har fakultetet revurdert forholdsreglene i samarbeid med kullets tillitsvalgte.

ALTERNATIVER. Det er også viktig å korrigere inntrykket av at auditoriene har vært smittearena for covid-19.

Auditoriene ved medisinsk fakultet på UiO er sjelden fulle, og denne høsten har det vært færre studenter til stede enn vanlig. Vi er mer bekymret for halvfulle auditorier enn for at det skal bli for mange studenter.

Fakultetet legger også opp til alternativer for studenter som ikke kan eller vil være i auditorium: Forelesningene legges fortløpende ut som opptak.

TILSTEDEVÆRELSEN. Vi må lære oss å leve med covid-19, på samme måte som vi har levd med RS-virus og influensa. Godt smittevern handler ikke om å unngå menneskelig kontakt, som jo også kan ha utilsiktede virkninger. En spørreundersøkelse ved Det medisinske fakultet ved UiO våren 2020 avdekket betydelige utfordringer for studenter i sosial isolasjon, såpass alvorlig at en mentorordning ble opprettet.

Vi tror at et enda bedre alternativ er en studiehverdag med undervisning der ansikter og stemmer er til stede. I høst har vi gledet oss over å kunne undervise nesten som vanlig, og den gleden deler vi med studentene.


Tilleggsinformasjon:
Artikkelforfatterne oppgir ingen interessekonflikter, men Ketil Størdal opplyser at han sitter i arbeidsgrupper for Statens Legemiddelverk og Legeforeningen. Han har forskningssamarbeid med blant andre Folkehelseinstituttet (FHI), der han tidligere har vært ansatt, men ikke lenger er lønnsmessig tilknyttet.

Powered by Labrador CMS