Kan sorgmelding for etterlatte erstatte dagens sykmelding?
Innføring av sorgpermisjon eller sorgmelding vil være en tydelig anerkjennelse av at sorg og krise kan gi arbeidsuførhet i en periode – og at dette er normalt.
Denne artikkelen er mer enn to år gammel.
Innlegg: Knut Andersen, klinisk sosionom ved Akershus universitetssykehus (Ahus) og medlem i *Sorgstøttealliansen
Trine Giving Kalstad, fagsjef i Landsforeningen uventet barnedød (LUB) og medlem i *Sorgstøttealliansen.
MANGE MENNESKER får status som etterlatte hvert år. Noen opplever så sterke sorgreaksjoner at evnen til å jobbe er borte for en stund. Er de syke?
Sorg er en stressreaksjon der stresshormonene fyrer løs og kroppen settes i alarmberedskap, noe som gir sterke fysiske og kognitive utslag. Dette er en naturlig og smertefull reaksjon på en unormal og vond hendelse, tap av noen en er glad i.
OPPSØKER FASTLEGEN. Etterlatte i alle aldersgrupper blir ofte sterkt preget av et dødsfall. For mange voksne betyr dette at de ikke er i stand til å gjennomføre oppgavene i hverdagen og i arbeidslivet. Derfor oppsøker de fastlegen sin.
Sorg er i dag ikke en sykmeldingsgrunn i seg selv og utløser ikke rett til sykepenger. Dette betyr at fastleger må finne en alternativ løsning. Mange fastleger benytter ofte kategorier innenfor psykiatrisk diagnostikk, for eksempel P02 Akutt belastningslidelse.
FEIL BILDE. Utfordringen med denne praksisen er at naturlige forløp etter tap blir diagnostisert som en lidelse, eller sykdom, selv om sorg er en naturlig prosess. En slik praksis kan også gi utilsiktede negative konsekvenser ved for eksempel tegning av helseforsikringer eller sikkerhetsklareringer. Praksisen kan også gi et galt bilde av de reelle årsakene til sykefravær. I tillegg kan denne praksisen oppleves som uetisk for enkelte fastleger, som skriver sykmelding på feilaktig grunnlag for å imøtekomme pasienten.
En del sørgende opplever slitasje ved å måtte argumentere for at man fortsatt er «syk» når man trenger videre sykmelding: «Jeg er ikke syk, jeg sørger», fastslo «Ida», en mor som mistet sin fire år gamle datter.
En del sørgende opplever slitasje ved å måtte argumentere for at man fortsatt er «syk» når man trenger videre sykmelding. Sorgmelding for etterlatte kan være et godt alternativ
SORGMELDING – ELLER PERMISJON? Diskusjonen om sorgpermisjon har igjen blusset opp etter at Danmark innførte bruk av sorgmelding i juni 2020. Bakgrunnen var en underskriftskampanje initiert av en etterlatt mor. Dette førte til en lovendring som sikrer sørgende, som har mistet sitt barn under 18 år, rett til sykepenger på riktig grunnlag.
Erfaringsmessig vil de fleste som opplever uventet eller brå dødsfall, være ute av arbeidslivet – helt eller delvis – i en kortere eller lengre periode. Noen opplever imidlertid mye støtte og hjelp i gode kolleger og et godt arbeidsmiljø. Derfor må en ny ordning gi mulighet til å delta i aktivt arbeid for de som ønsker det. For noen er tapet av identiteten som arbeidstaker, et tilleggstap. For andre kjennes det umulig å jobbe.
– En sorgmelding vil normalisere situasjonen min. Ja det er tøft nå, men jeg skal jo tilbake til jobb, uttalte en etterlatt til VG.
RASKERE TILBAKE. Sorgstøttealliansen, et nettverk av 16 organisasjoner og fagmiljøer, ønsker at dagens ordninger for sykmelding og omsorgspermisjon vurderes, og at nye løsninger utredes. En ny ordning vil ikke nødvendigvis gi økte kostnader ettersom mange etterlatte likevel er sykmeldte.
Dersom etterlatte får riktig og nødvendig hjelp, vil de ha større mulighet til å raskt komme tilbake i arbeid. I tillegg vil fastleger og andre med diagnosekompetanse få tilgang til å gi målrettet og hensiktsmessig støtte og hjelp. En slik ordning vil også gi mer presis diagnostikk.
EN ANERKJENNELSE. En innføring av sorgpermisjon/sorgmelding vil være en tydelig anerkjennelse av at sorg og krise kan gi arbeidsuførhet i en periode, og at dette er normalt.
En sorgmelding vil gi klarere bilde av individuelle og samfunnsmessige konsekvenser ved dødsfall. Kanskje vil nettopp en større forståelse og ærlighet om sorgens brutale konsekvenser styrke sørgende i å bearbeide tapets betydning. For sorg er ingen sykdom.
Tilleggsinformasjon/disclaimer: *Sorgstøttealliansen er et nettverk av 16 organisasjoner og fagmiljøer: Kreftforeningen, Fransiskushjelpen, Ivareta, Jølstad, LEVE – Landsforeningen for etterlatte ved selvmord, FFHB Foreningen for hjertesyke barn, Landsforeningen uventet barnedød (LUB), Sorg og Omsorg, Foreningen Vi som har et barn for lite, Lillebrors Minne, Barnekreftforeningen, AHUS, Foreningen for Barnepalliasjon, Georgs Gave, Ung Sorg Vestfold og Ung Kreft.
