Søkelys på barnemishandling krever tidlig innsats
At mishandling av barn kan gå under radaren, er uakseptabelt. For å ha oppmerksomhet på barnemishandling, er tidlig innsats fra flere hold nødvendig. Også innenfor radiologi og radiografi er det et behov for å heve kompetansen blant helsepersonell.
Denne artikkelen er mer enn to år gammel.
Innlegg: Kari Gerhardsen Vikestad, studieleder ved Radiografutdanningen, OsloMet
Linn Bjerknes, universitetslektor ved Radiografutdanningen, OsloMet
Bo Mussmann, førsteamanuensis ved Radiografutdanningen, OsloMet
ET OPPSLAG i NRK 22. november om at barn kan bli utsatt for mishandling uten at det fanges opp, gir grunn til bekymring. Overlege Tomas Norheim Alme opplever situasjoner der han må ta valg han ikke er komfortabel med, og professor og barneradiolog Karen Rosendahl bruker ord som skandale.
Barneombudet er også bekymret, og Helsedirektoratet er i gang med å vurdere beredskaps- og vaktordninger.
Det er nå behov for å heve kompetansen blant helsepersonell, også innen radiologi og radiografi.
VIKTIGE BILDER. Fokus på barnemishandling må være til stede på flere nivåer. Politisk ja, men også blant ledere i helseforetakene og ved universitetene. Økt kompetanse og bedre planlegging av vaktberedskap vil gi større trygghet for barna.
Fordi helsepersonell har meldeplikt til barnevernet ved mistanke, er det viktig å ha fokus på dette allerede i grunnutdanningen, og ledelsen i helseforetakene må følge opp
Det er radiografer som utfører undersøkelsene når det skal kartlegges om barn blir utsatt for vold. De tar de livsviktige bildene som må være av høy kvalitet. De må kjenne til de vanligste skadene som er spesifikke ved mistanke om barnemishandling og skademekanismene.
VIKTIG KOMPETANSE. I noen tilfeller kan radiografene oppleve å stå på lab med både barn og overgriper. Dette stiller høye krav til hvordan de kommuniserer. Det er viktig at overgriper ikke får hint om eventuelle funn slik at hendelsesforløpet endres.
Samtidig skal vi være profesjonelle og ikke dømme eller konkludere. Åpenbart krevende, men en svært viktig kompetanse.
Vi må vite hvordan vi skal handle når mistanken dukker opp. Hvordan responderer helsepersonell på en historie som ikke stemmer med skadene? Vet vi hvordan vi skal handle? Hva hvis vi kjenner den lille familien fra før? Dette er en reell problemstilling på mindre steder.
VIKTIG PROSEDYRE. Helseforetakene i Norge skal jobbe kunnskapsbasert, og det er bekymringsfullt dersom ikke alle følger den nasjonale kunnskapsbaserte prosedyren, som anviser mange tiltak og undersøkelser. Det skal
- tas flere røntgenundersøkelser av skjelettet for å kartlegge både nye og gamle skader,
- det skal tas CT av hode, og
- skal etterfælges av MR ved mistanke om hodeskade.
Disse tiltakene er en del av en større tiltaksrekke, og radiografens rolle her er sentral.
VIKTIG ROLLE. Radiografutdanningen ved OsloMet i samarbeid med erfarne radiografer fra klinikken utviklet et barneradiografi-emne.
Barn er en sårbar pasientgruppe, og undersøkelser av barn byr på helt andre utfordringer enn hos voksne. En sentral del av det nye emnet er barnemishandling.
Det er viktig at våre fremtidige radiografer forstår sin egen rolle i dette.
VIKTIG VURDERING. At mishandling av barn kan gå under radaren, er uakseptabelt. I helsepersonelloven §33 a står det at helsepersonell har meldeplikt til barnevernet ved mistanke. Derfor er det viktig med fokus på dette allerede på grunnutdanningen og at ledelsen i helseforetakene følger opp.
Det er positivt at Helsedirektoratet vurderer beredskaps- og vaktordninger for bedre å ivareta barna våre. Man kan i denne sammenhengen også vurdere hvorvidt vi bør ha spesialistradiografer til å utføre disse undersøkelsene – og at de til enhver tid inngår i vaktteamene.
Ingen oppgitte interessekonflikter
