Nye OUS: Unngå at helsepersonell bruker pasientrom som kontor!

Innlegg: Marit Vindal Forslund, lege, forsker og varaforetakstillitsvalgt for Yngre Legers Forening (Ylf) ved OUS, sammen med *tillitsvalgte, verneombud og fagpersoner

I DET SISTE har kapasitetsutfordringer i helsevesenet fått mye medieoppmerksomhet. Utfordringene skyldes både bygging av for små sykehus med dysfunksjonell drift og mangel på helsepersonell. Dårlige arbeidsforhold og høy arbeidsbelastning gir betydelig slitasje på helsepersonell – med økt sykefravær og utskiftning.

SIKKERHETSRISIKO. Når vi ser hvor mye sykehusene sliter med kapasiteten i dag, hva så med fremtiden og nye sykehus? Det er stor bekymring blant tillitsvalgte og verneombud om at Nye Rikshospitalet og Nye Aker sykehus planlegges for små. Og nå ser vi oss nødt til å varsle om betydelig mangel på nok og egnede kontorplasser. Det høres kanskje banalt ut, men dette påvirker tre av sykehusets kjerneoppgaver – pasientbehandling, forskning og utdanning – og truer pasientsikkerheten.

Det er planlagt rundt 300 kontorarbeidsplasser ved Nye Rikshospitalet og 700 kontorarbeidsplasser ved Nye Aker. Dette skal dekke flesteparten av kontorene til blant andre leger, helsearbeidere, kontorpersonell, ledere og forskere som er ansatt ved OUS. Uttrykket «korridorpasient» er kjent, men har du hørt om korridorlege eller korridorforsker?

KONTORSPLEIS. Det planlegges for at de fleste skal dele kontor, for eksempel fire- til seksdelt, men det vil fortsatt ikke være plass til alle. De ansatte har behov for ro til konsentrasjonskrevende arbeid for å kunne jobbe effektivt, samt behov for skjerming for å kunne ivareta taushetsplikten. Noen få «stillerom» på deling dekker ikke dette behovet.

Delte kontorer kan i tillegg gi flere og større infeksjonsutbrudd blant ansatte. Flerdelt kontor har vist økt sykefravær og økt risiko for uføretrygd blant ansatte, sammenlignet med cellekontorer. Med økende ressursmangel blant helsepersonell er det viktig å ta vare på dem man har.

IKKE FORSVARLIG. I Nye Rikshospitalet og Nye Aker er mange optimistiske til nye digitale løsninger og arbeidsformer. Konseptene «mobilt kontor» og «pasienten i lomma» legger opp til delte kontorer, arbeid «on the go» på mobile enheter og at helsepersonell skal bruke pasientrom som arbeidsplass. På denne måten vil man kutte i antallet kontorplasser og dermed kutte kostnader.

Behandlere har både taushetsplikt og dokumentasjonsplikt. I svært mange situasjoner vil «kontor» på pasientrom ikke fungere, det vil verken være effektivt eller, i en del tilfeller, medisinsk forsvarlig. For eksempel vil pasienter med akutt forvirringstilstand ha behov for maksimal ro som en del av behandlingen.

EN RISIKABEL ØVELSE. Utvikling av IKT-systemer som understøtter de ansattes arbeidsprosesser og pasientbehandling, er en viktig del av fremtidens sykehus. Men man skal ikke selge skinnet før bjørnen er skutt. Vi mener det er farlig å satse uforbeholdent på konsepter som ikke er utprøvd eller kvalitetssikret – uten å ha en god plan for forsvarlig drift.

De ansatte trenger, og har krav på, egnede kontorplasser også i 2030. La pasientene slippe at helsepersonell bruker deres rom som kontor. Gode arbeidsforhold er et premiss for å kunne levere god pasientbehandling, både nå og i fremtiden.

*MEDFORFATTERE: Anne Marit Wang Førland, Overlegeforeningen
Katrine M. Owe, Forskerforbundet
Svein Erik Urstrømmen, Norsk Sykepleierforbund
Bjørn Wølstad-Knudsen, Fagforbundet
Birgit Aanderaa, Norsk psykologforening
Elizabeth Holtebekk, Norsk fysioterapeutforbund
Leif Ståle Nævestad, Norsk ergoterapeutforbund,
Eli Benedikte Skorpen, Norsk Radiografforbund,
Jonathan R. O. Faundez, Norsk ingeniør- og teknologorganisasjon
Pundharika Barkved, Tekna
Kajsa Liljefors, Delta
Anders Fredheim, Parat
Michael B. Lensing, Utdanningsforbundet
Line Blystad, Vernetjenesten.

De oppgir ingen interessekonflikter