Skal nedbyggingen av norske sykehus aksepteres?

Innlegg: Sven Erik Gisvold, professor emeritus ved NTNU og tidligere avdelingssjef ved St. Olavs hospital.
På vegne av, og sammen med, styret for «Alternativ til Helseforetaksmodellen»

ET HOVEDARGUMENT da Arbeiderpartiet (Ap) innførte foretaksreformen i helsevesenet i 2001, var at Norge var blant de landene i verden som brukte mest penger på helse. Daværende statsråd sa at vi sto for en uetisk sløsing med ressurser.

Senere har Statistisk sentralbyrå (SSB)  bekreftet at påstanden var feil. Vi lå på gjennomsnittet i Europa. Reformen ble innført på et meget svakt grunnlag.

Hittil har Ap forsvart reformen, men Hurdalsplattformen gir en viss grunn til optimisme.

KAPASITETEN. Det er gledelig når Arbeiderpartiet skriver at «sykehusene må bygges med nok kapasitet».

Den forrige regjeringen skrøt av hvor mange sykehus de har bygget. Faktum er at alle våre nye sykehus er langt ifra å ha tilstrekkelig kapasitet. Verken når det gjelder St. Olavs hospital, Kalnes ellers Ahus har advarsler fra fagfolk blitt hørt. Det samme gjelder Stavanger. I Drammen, som har vært overfylt i mange år, planlegges og bygges et nytt sykehus med enda mindre plass.

NEDLEGGINGSPLANENE. Siden 2001 er det nedlagt 12–15 lokalsykehus, avhengig av hvordan lokalsykehus defineres. Verst er det i psykiatrien. Solberg-regjeringen nevnte aldri at den har lagt ned de psykiatriske sykehusene i Lier, Veum og Brøset. Det ble heller ikke snakket om de storstilte nedleggingsplanene de etterlater seg. Planen er å legge ned akuttsykehusene i Kristiansund, Gjøvik, Elverum og Hamar.

Helt tyst er det også rundt planen om å legge ned nesten alt som er igjen av spesialsykehus for psykisk helsevern. Blakstad, Dikemark, Gaustad, Reinsvoll og Sanderud er alle planlagt nedlagt. Hvis de rådende planer for Oslo, Drammen, Stavanger, Innlandet og Nordmøre realiseres, vil kapasitetsproblemene i Norge dramatisk forverres.

SKUFFENDE. Skal vi være på bunnen i Europa? Antallet heldøgns somatiske sykehussenger er halvert fra 1980 til i dag, fra over 22.000 til under 11.000. Norge er blant de landene i Europa som har det laveste antallet sykehussenger per innbygger, noe som har alvorlige medisinske konsekvenser. Hvis regjeringen mener alvor, må de eksisterende planene for Drammen, Stavanger, Innlandet og Nordmøre revideres omgående.

Det er særlig bekymringsfullt at det i erklæringen står at regjeringen vil «gjennomføre endringer i sykehusstrukturen i Oslo i henhold til de eksisterende planer». Dette er plattformens mest alvorlige skuffelse. Hvis ikke den omfattende nedbyggingen stanses, vil flere private sykehus og et todelt helsevesen bli resultatet. Det økende antallet eldre pasienter som ofte har uklare og sammensatte lidelser, vil bli taperne

INDUSTRIELL TENKING. I psykiatrien er det enda verre. Antallet døgnplasser har blitt redusert fra over 8000 i 1990 til cirka 3300 i dag. Dette er uten tvil en medvirkende årsak til at mange pasienter ikke får riktig hjelp, med de tragiske konsekvenser vi regelmessig opplever. Hurdalserklæringen understreker behovet for å øke kapasiteten og hindre ytterligere nedbygging av psykiatriske institusjonsplasser. Det er gledelig.

Helseforetaksreformen har utvilsomt bidratt til sentralisering, kapasitetsreduksjon og nedleggelse av lokalsykehus. En industriell tenking har dominert, med en sterk tro på at store og «robuste enheter» er best. Dette er for lengst tilbakevist. Både medisinsk og økonomisk er det minst like bra – eller bedre – ved mindre sykehus. Det verste er den ensidige vektleggingen av økonomisk lønnsomhet som mål. Sykdom og lidelser kan aldri bli en «lønnsom vare» på et marked.

EN HARD NØTT. Den nye regjeringen sier den vil utrede foretaksmodellen og redusere markedstenkingen og den innsatsstyrte finansieringen. Den vil styrke lokalsykehusene og den demokratiske styringen, og går inn for stedlig ledelse. Dette er nye toner. Vi håper regjeringen er i stand til å levere.

Å redusere det viltvoksende byråkratiet kan bli en hard nøtt. Ifølge SSB brukte helseforetakenes administrasjoner i 2019 1,6 milliarder kroner, hvorav 892 millioner bare i Helse Sør-Øst. Den nye regjeringen ønsker mindre mål- og resultatstyring, reduksjon i antallet lederstillinger og et kritisk blikk på lønnsnivået til de mange direktørene. Fagfolk ønsker å få bruke mer tid til kjernevirksomheten og mindre på møter, kontroll og rapportering. Dette handler om å delegere tillit.

«Pasientens behov skal være utgangspunktet for all behandling, og kjernen i all pleie. Dette skal prege oppbygning, praksis og ledelse av alle helsetjenester.» Slik var målsettingen formulert i proposisjonen da foretaksreformen ble vedtatt. Behovet for god politisk styring ble understreket.

FRA ORD TIL HANDLING? Det er vår mening at foretaksmodellen, slik den har vært praktisert i 20 år, har motvirket disse målene. Dette bekreftes langt på vei av reformens saksordfører, Asmund Kristoffersen, i et intervju med Bunadsgeriljaen. Han sier at det hele har utviklet seg til noe helt annet enn det som var intensjonen og at den politiske kontroll er sterkt svekket. Vi har fått en gevinststyrt og ikke en behovsstyrt helsetjeneste. Den økonomiske bunnlinja er styringssignalet. I tillegg skal store investeringer – bygging av nye sykehus – tas fra driftsbudsjettene. Dette har ført til store nedskjæringer og at nye sykehus blir bygget for små med alvorlige konsekvenser for beredskap og pasientbehandling.

Vi må vel nå ha lært at vi må tenke annerledes når vi bygger sykehus i fremtiden Hurdalsplattformen gir et visst håp om at den nye regjeringen vil fjerne helseforetaksmodellen og stanse nedbyggingen av norske sykehus. Evner regjeringen å omsette ord til handling?

Disclaimer/interessekonflikter: «Alternativ til Helseforetaksmodellen» er en tverrfaglig og tverrpolitisk gruppe, som det siste året har arbeidet med å vurdere virkningene av Foretaksmodellen. Gruppen har utarbeidet et forslag til alternativ hvis modellen forkastes. Styret består av 15 medlemmer, og alle står bak denne artikkelteksten.

MEDFORFATTERE: Øvrige styremedlemmer i «Alternativ til Helseforetaksmodellen; 
Bjarne Jensen, samfunnsøkonom og professor emeritus (offentlig økonomi)
Lene Haug, leder av «Redd Ullevål Sykehus» (Sp)
Janne Grøttumsbråten, kommunestyremedlem i Asker og kontaktperson for SVs helsepolitiske nettverk
Aud Hove, fylkesvaraordfører i Innlandet (Sp)
Mariann Isumhaugen, leder for «Redd Sykehusene i Innlandet».
Dag Kremer, spesialist i Indremedisin med erfaring fra spesialisthelsetjenesten i Norge og Oregon, USA
Irene Ojala, leder for Pasientfokus og stiftelsen Alta Sykehus med Pasientfokus.
Ingrid Ovidie Rangønes, ordfører i Averøy (Ap)
Finn Olav Rolljordet, økonomiansvarlig i Rødt og leder av «Sammen for lokalsykehusene» – nei til hovedsykehus (Innlandet)
Oluf Dimitri Røe, onkolog ved Sykehuset Levanger og professor ved NTNU
Mari Thevik, leder av Aksjonen «Leve Nordmøre» og kommunestyrerepresentant i Aure (V)
Ellen Nergård Thompson, spesialist i anestesiologi og smertemedisin (Canada)
Dag Einar Thorsen, førsteamanuensis i statsvitenskap ved USN Handelshøyskolen, leder av Ellingsrud Arbeiderpartilag og styremedlem i «Aker Sykehus’ venner».
Torgeir Bruun Wyller, spesialist i geriatri ved OUS, professor ved UiO og nestleder i «Helsetjenesteaksjonen».