Evalueringen av Nye metoder – ikke helt som forventet?

Kronikk: Bjarne Håkon Hanssen, partner og seniorrådgiver i Kruse Larsen AS
Mette Nilstad, seniorrådgiver og leder av Life science i Kruse Larsen AS

DET ER NÅ snart to år siden Stortinget ba om en evaluering av Nye metoder. Bakgrunnen var en massiv kritikk av systemet, både fra politikere, pasienter, klinikere og leverandører av legemidler og medisinsk teknologi. Kritikken gikk blant annet på tidsbruk, manglende åpenhet og transparens – og manglende kliniker- og brukerinvolvering i beslutningsprosessen.

Påstandene har vært at dette er et gammelt system som ikke er rigget for å ta i bruk nye innovative behandlingsmetoder.

I forrige uke la Proba samfunnsanalyse frem evalueringsrapporten. Mange ble nok skuffet over rapportens mangel på konkrete anbefalinger. Det er en skuffelse vi deler.

TILLIT? Evalueringen viser at det er bred enighet om nødvendigheten av å ha et system som foretar prioriteringer, og at det også er enighet om at systemet trenger endringer. Det er bra.

Rapporten gir en grundig beskrivelse av utfordringene knyttet til dagens system – men når det kommer til konkrete konklusjoner og anbefalinger, er de nærmest fraværende. Spørsmålet er fremdeles hvilke konkrete endringer som nå skal foretas for blant annet å øke tilliten til systemet, sikre en raskere saksbehandling og en tydeligere involvering og medvirkning fra de ulike interessentene?

UKLARHETER. Statsråd Ingvild Kjerkol (Ap) har flere ganger poengtert at det her er nødvendig med en åpen og opplyst debatt. Likevel fremstår det som uklart hvordan statsråden og Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) kommer til å behandle og følge opp evalueringsrapporten. Det er viktig at de både har det langsiktige og kortsiktige perspektivet med seg i dette arbeidet.

Statsråden viser til at regjeringen kommer til å jobbe frem mot en prioriteringsmelding som blant annet skal ivareta det persontilpassede perspektivet. Det er viktig – for nå kommer nye innovative legemidler på løpende bånd. Dette vil bety ny og effektiv behandling for en rekke sykdommer det hittil ikke har vært noen behandling for.

TILTAK – PÅ KORT SIKT. Oppfølging av et barn med en sjelden diagnose vil ofte koste samfunnet titalls millioner. Samfunnsgevinsten av at dette barnet behandles for sykdommen – ofte med en engangsbehandling og potensial til å ha en livslang effekt – er enorm. Men arbeidet med en stortingsmelding tar gjerne flere år. Vi vil være langt ute i gjeldende stortingsperiode før eventuelle endringer kan gjøres.

Dersom det politiske Norge virkelig mener at norsk pasienter skal ha rask tilgang på persontilpassede medisiner, er det derfor viktig at man også gjennomfører tiltak på kort sikt.

INVOLVERING. Artikkelforfatterne har jobbet med helsepolitiske spørsmål i mange ulike roller de siste tiårene – nå først og fremst som rådgivere for legemiddelselskap og pasientorganisasjoner. Dette gir oss et utsiktspunkt der vi ser noen områder som helsepolitikerne kan gjennomføre ganske raskt hvis man virkelig mener noe med kritikken som fremmes mot systemet Nye metoder:

• Tilrettelegge for klinikerinvolvering gjennom hele prosessen – noe alle parter synes å være enige om. Det handler om at de legene som står nærmest pasienten, må få delta sterkere i både vurderings- og beslutningsprosessen. Dette skjer også i dag, men verken i tilstrekkelig omfang eller på en systematisk måte.
• På samme måte må pasientene og deres organisasjoner involveres tettere.
• Tilrettelegge for en bedre, mer aktiv og forutsigbar dialog mellom legemiddelprodusentene og aktørene i Nye metoder i den enkelte sak - ut ifra felles målsetting om å sikre raskest mulig tilgang til bærekraftige metoder. Det tok 16 måneder fra et nytt alternativt rammeverk for prisavtaler ble innført inntil det første og hittil eneste legemidlet oppnådde en resultatbasert avtale. For å kunne komme frem til en rimelig risikodeling som muliggjør innføring av nyskapende behandlinger, er det nødvendig med en likeverdig dialog mellom aktørene. Tillit fordrer at en ser på hverandre som likeverdige parter.
• Øke kapasiteten i Nye metoder. En økende og mer kompleks saksmengde, sammen med tettere dialog og involvering fra interessenter, vil kreve økt kapasitet gjennom hele systemet. I 2020 var helseforetakenes legemiddelkostnader på ni milliarder kroner. Ressursbruken som i dag er tilknyttet systemet Nye metoder, er minimal.
• Sette i gang et arbeid for å få på plass et nytt system for godkjenning av medisinsk utstyr. Dette vil være vesentlig for at også regjeringen skal oppnå sine ambisjoner tilknyttet en styrket helsenæring.

NY PRIORITERINGSMELDING? I Norge står prinsippet om likeverdig tilgang til helsetjenester sterkt. Skal norske pasienter også i fremtiden få helsetjenester i verdensklasse, er det behov for å styrke vår evne til raskere å ta i bruk nye innovative metoder, som gen-, celle- og vevsterapier.

I så måte er det mye som tilsier at vi trenger en ny prioriteringsmelding. Men vi kan ikke bare vente på den.

Derfor må det også tas noen grep nå. Mennesker med sjeldne diagnoser har ingen tid å miste.

Interessekonflikt/disclaimer: Kruse Larsen AS er et kommunikasjonsbyrå som har åpne kundelister. Selskapet har blant annet bistått flere kunder innen legemiddel og life science industrien. En oversikt over våre kunder finnes på våre nettider.