Ny bioteknologilov øker presset på å løse en prekær jordmormangel
Bioteknologiloven øker presset på å løse den store mangelen på jordmødre. Regjeringen har uten å ønske det, skapt et stort privat marked for NIPT-tester og tidlig ultralyd. Dette er strikk i strid med den helsepolitikken regjeringen vil føre.
Denne artikkelen er mer enn to år gammel.
Innlegg: Hanne Charlotte Schjelderup, leder av Jordmorforbundet Norsk sykepleierforbund (NSF)
REGJERINGEN MELDTE i går at fra 1. januar neste år skal alle gravide over 35 år få tilbud om non-invasiv prenatal test (NIPT) og tidlig ultralyd. Helseforetakene har ansvaret for å tilby dette til gravide i sine områder. I 2022 vil det også innføres tilbud om ultralydundersøkelse for alle gravide rundt uke 12 i svangerskapet (uke 11+0-13+6).
NIPT er en blodprøve som kan påvise kromosomavvik. Det skal nå legges til rette for at omtrent 55.000 gravide får tilbud om ultralydundersøkelse i første trimester, og for en stor økning av NIPT-tester i svangerskapsomsorgen. Tilbudet er en oppfølging av et vedtak som ble gjort av Stortinget i 2020.
MIDLER MÅ ØREMERKES. Jordmorforbundet mener det er bra at flere kvinner snart vil få tilbud om NIPT og tidlig ultralyd. Dette vil bidra til en bedre svangerskapsomsorg for kvinner over hele landet.
Jordmorforbundet er nå bekymret fordi det er satt av for lite penger i statsbudsjettet til å få innført NIPT og tidlig ultralyd. Vi er redd dette kan hindre at det blir et reelt tilbud til alle kvinner i tråd med den nye bioteknologilovens intensjoner. Vi er kraftig på etterskudd for å løse jordmormangelen. Det tar minst seks år å utdanne en jordmor, og minst syv år å utdanne en ultralydjordmor.
Det nye tilbudet krever stor forberedelse og økte ressurser for spesialisthelsetjenesten og svangerskapsomsorgen. Helsedirektoratet har beregnet at det trengs 127,7millioner i antatt investeringsbehov og kostnader til kompetanseheving.
Når private aktører lokker med millionlønninger til jordmødrene, har sykehusene lite å stille opp med. Vi kan komme i en situasjon der sykehusene må gå til de private aktørene for å få utført ordinære ultralydundersøkelser
Jordmorforbundet mener øremerking er nødvendig for å sikre at midlene når formålet. Utdanningsstillinger for jordmødre prioriteres i alt for liten grad av foretakene, ifølge Riksrevisjonens rapport.
PRESSET ØKER. Bioteknologiloven øker presset på å løse den store mangelen på jordmødre. Det er bred politisk enighet om at jordmormangelen må løses med større utdanningskapasitet og økte bevilgninger. Politikerne har kommet i gang med bevilgninger i neste års statsbudsjett, men summen er for liten – og det går dessverre i snegletempo.
Sykehusene mangler for tiden 250 jordmødre, kommunene mangler rundt 1000. Samtidig skal tidlig ultralyd og NIPT-test nå innføres. Vårt Land melder at 25 private klinikker tilbyr NIPT og tidlig ultralyd. Betingelsen for at de får tilby disse tjenestene, er at de ansetter jordmor.
LOKKEMIDLER. Vi ser nå at private klinikker lokker jordmødre til seg med en årslønn på rundt en million kroner. Det er nær det dobbelte av det en jordmor ansatt i et sykehus tjener. I praksis er det nå de private klinikkene som sørger for at gravide kvinner skal få de tjenestene de har rett på.
Ifølge den nye loven skal alle gravide tilbys tidlig ultralyd gratis i løpet av neste år, men de under 35 vil trolig ikke få tilbud om NIPT på sykehus i det hele tatt. For helsemyndighetene tolker loven slik at det offentlige tilbudet bare utvides til dem over 35. Alle andre må ta testen privat og betale selv.
Prisen for de gravide ligger mellom 7000 og 8000 kroner fordi NIPT testen må tas sammen med ultralydtesten tidlig i svangerskapet. Prøven viser bare spesifikke kromosomavvik, ikke annet som kan være galt.
ALARM! Riksrevisjonen fastslo at det er store utfordringer i fødselsomsorgen, og at disse måtte løses i landets tilbud til fødende kvinner før NIPT og tidlig ultralyd ble vedtatt. Nå forsterkes krisen.
Jordmorforbundet vil advare sterkt mot en utarming av det offentlige tjenestetilbudet. Vi kan komme i en situasjon der sykehusene må gå til de private aktørene for å få utført de ordinære ultralydundersøkelsene. Dette håper vi at regjeringen vil gjøre noe med.
Det er ikke gjort over natten å skaffe flere jordmødre. Det tar flere år. Når private aktører lokker med millionlønninger til jordmødrene, har sykehusene lite å stille opp med.
STYRK FØDETILBUDET! Det må nå et krafttak til for å gi en bedre barsel- og fødselsomsorg slik at flere vil bli, og forbli, jordmødre. Belastningen må ned og lønnen opp ved landets sykehus.
Regjeringen har uten å ønske det, skapt et stort privat marked for NIPT-tester og tidlig ultralyd. Dette er strikk i strid med den helsepolitikken regjeringen vil føre. Jordmorforbundet er enig med Helsedirektoratet, som anbefaler at ultralydundersøkelsen og NIPT bør tilbys ved lokalsykehus som i dag utfører ultralydundersøkelsen i uke 17–19. Det gir et helhetlig tilbud, og for de fleste gravide vil tilbudet finnes innen rimelig avstand fra bosted.
Organiseringen innebærer at kompetanse, personell og utstyr må bygges opp ved sykehus i alle regioner. Tilbudet bør være likt i hele landet.
HVA MÅ TIL? Jordmorforbundet mener at vi trenger:
- øremerking av midler i statsbudsjettet til helseforetakene og ultralydutdanningen i Trondheim for å sikre at kvinner får et reelt tilbud om NIPT og tidlig ultralyd etter ny bioteknologilov – og nødvendig utstyr, kompetanseheving, fysisk plass og bemanning.
- doblet utdanningskapasitet for jordmødre og midler til 100 utdanningsstillinger for jordmødre.
- øremerking av midler til føde- og barselavdelingene generelt for å sikre en styrket fødselsomsorg.
Dagens finansieringssystem i foretakene er ikke egnet for fødselsomsorgen – og fører til stadige kutt i tilbudet.
Ingen oppgitte interessekonflikter
