Mener det norske kreftmiljøet må satse på fire felt

VITENSENTERET (OSLO/DAGENS MEDISIN): Tirsdag møttes flere ledere i Kreftforeningens vitensenter for å diskutere hvordan de kan få sin del av forskningsmidlene til EUs horisontoppdrag, Mission Cancer.

Oppdraget ble vedtatt av Europakommisjonen og er et såkalt samfunnsoppdrag mot kreft.

Samfunnsoppdraget innebærer at de vil lyse ut forskningsmidler, som har en ramme på 378 millioner euro over tre år. 

– Vi har noen fordeler i Norge som er åpenbare – og vi bør definitivt kunne bidra inn mot et mission på kreft, sa professor Sigbjørn Smeland ved Universitetet i Oslo, i et innlegg på tirsdagens frokostmøte om samfunnsoppdraget. 

Smeland leder kreftklinikken på Oslo universitetssykehus (OUS)

Fire sentrale områder
Klinikklederen mener det er fire sentrale forskningsfelt innenfor kreft og der forskningsmiljøet ved norske sykehus har fordeler, som de kan og bør bidra i. 

– Norge må satse på presisjonsmedisin, stråleterapi inkludert protonterapi, cellulær immunterapi og pasientsentrert behandling. 

Presisjonsmedisin
– På presisjonsmedisin har det skjedd mye de to siste årene i Norge. Vi har fått en nasjonal satsning og en struktur. Vi har mulighet til å ta dette flere steg videre, sier Smeland.

Han peker på at han da mener prosjektene med molekylær diagnostikk – InPreD, studien Impress og Connect. 

– Vi tar det hele veien fra diagnostikk til implementering i behandlingen med den nasjonale riggen som vi har skapt. Det som er viktig, er at alle sykehus som behandler kreftpasienter i Norge er med i studien. 

Stråleterapi
Smeland mener også at man må satse på forskning på stråleterapi. 

– Spissen her er de nye protonsentrene i Bergen og Oslo. Her er det infrastruktur som er helt spesiell i verdenssammenheng ved at vi har mulighet til å drive basalforskning og translasjonsforskning. 

På begge sentrene er et av tre behandlingsrom forbeholdt forskning. 

– Her kan vi ha forsøksdyr eller fantomer for å teste stråledeponering. De fleste andre land har ikke allokerte behandlingsrom og må gjøre denne forskningen på natta. I Bergen og Oslo har vi også spesiallaboratorier i tilslutning til behandlingsrommene.

Han mener protonsentrene gjør at Norge er posisjonert unikt også internasjonalt.

– I tillegg er planen at en stor andel av pasientene skal inngå i kliniske studier og som inviterer til internasjonalt samarbeid om gjennomføring av protokollene. 

Han pekte under innlegget på møtet at man ikke må glemme stråleterapi når man diskuterer kreftbehandling.

– Vi må huske at stråleterapi er den enkeltbehandlingen, som har størst effekt innenfor kreftbehandling, fortsatt. Nummer to er immunterapeutiske sjekkpunkt-hemmere, sier Smeland.  

Cellulær immunterapi
Smeland mener at Norge også har unike fagmiljøer på cellulær immunterapi. 

– Her er det etablert store satsninger i Bergen og Oslo. Det er det området jeg mener det er det største terapeutiske potensialet. CAR-T er det eksempelet som er lengst fremme og for akutt leukemi en del av standardbehandlinger. Men her er det mange muligheter. Blant annet gjennom CRISPR-teknologien og vi har fortrinn gjennom de ledende miljøene som er etablert. 

– Vi ligger langt fremme i dag på å utvikle avansert behandling med nye teknologier og innen større pasientgrupper. Dette er et område som garantert vil bli omfattet av Cancer Mission-programmet. 

Pasientsentrert behandling
I tillegg mener han at en fjerde satsning bør være på pasientsentrert behandling. Under presentasjonen sin trakk Smeland måten man i Norge har arbeidet for at dette området skal være en integrert del av behandlingsforløpet i sammen med den tumorrettede behandlingen. 

– Her har Norge definisjonskraft. Pasientene skal i målsetningen til missionet leve lenger og bedre. Dette dreier seg om hele forløpet, fra diagnosetidspunkt og som slutter enten i lindrende behandling eller i «survivorship». 

Han peker på at man flere og flere kreftpasienter kommer inn i sistnevnte gruppe.  

– Dette er nok det området vi er aller best posisjonert for internasjonalt Her har Norge et av de beste internasjonale forskningsmiljøene og norske forskningsledere har ledet flere store europeiske prosjekter. 

– Må jobbe strategisk
Smeland pekte også på at man må erkjenne at man ikke har jobbet nok med det strategiske fra Norsk side, for å komme inn blant beslutningstakerne som jobber med forskningsplanene i EU.

– Vi har ingen i Cancer Mission board. Der burde vi vært med. Det har vært en tendens i europa til at de store institusjonene har lukket prosessene og det har vært vanskelig å komme inn fra vår side. Vi er ikke som de sier en «Big Member State». Nå inviteres alle inn og en hovedambisjon er å utligne forskjellene mellom landene i Europa. Nå er vi inne og vi er nødt til å være offensive og Norge har mye å bidra med også på struktur ut fra at vi har blant de aller beste behandlingsresultatene i Europa.