Ta grep – jobb kunnskapsbasert!

Kjære nyvalgte regjeringsmedlemmer og samarbeidende politikere: Skaff dere oversikt over kunnskapen som er tilgjengelig fra forskning, utredninger og rapporter.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn to år gammel.

Ann-Chatrin Linqvist Leonardsen

Kronikk: Ann-Chatrin Linqvist Leonardsen, anestesisykepleier og førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold og forsker ved Sykehuset Østfold

DET ER EN enorm mangel på helsepersonell. Samtidig som andelen av pasientskader og uønskede hendelser holder seg stabilt høyt, øker andelen av eldre og personer med kroniske sykdommer – og skaper enda større avstand mellom etterspørsel og tilbud innen helsetjenesten. I denne virkeligheten skal en ny regjering utspille sitt potensial. Mitt tips er: Jobb kunnskapsbasert!

Kunnskapsbasert praksis er å ta faglige avgjørelser basert på systematisk innhentet forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og pasientens ønsker og behov i en gitt situasjon. Forskning på ulike aspekter av helsetjenesten – og som avdekker ansattes, pasienters og pårørendes erfaringer – er omfattende. Vi vet utrolig mye fra før. Hva med å ta det vi vet, et skritt videre?

MANGLENDE IMPLEMENTERING. Mitt doktorgradsarbeid var forankret i Samhandlingsreformen, som ble utformet for å imøtekomme utfordringen med oppgavedeling, samhandling og kontinuitet i helsetjenestene.

Ni år etter implementeringen av reformen er dette fremdeles en utfordring. Sammen med tre andre forskere som tok for seg samme tematikk fra 1990 til 2017, publiserte jeg en kronikk i Tidsskriftet – med følgende oppfordring: «For å kunne møte fremtiden med et bærekraftig helsevesen, trenger vi en nasjonal utredning der man undersøker tilbud i skjæringspunktet mellom spesialisthelsetjeneste og kommunehelsetjeneste. Denne bør danne grunnlag for en ny nasjonal helseplan».

BRANNSLUKKING. I en artikkel i Tidsskrift for omsorgsforskning påpeker jeg, med utgangspunkt i egen og andres forskning: «Vi har kunnskap om at mangel på sammenheng i helse- og omsorgstjenestene er en trussel for pasientsikkerheten og medfører økt belastning på et allerede presset system. Vi har også kunnskap om hvordan vi kan forebygge dette. Det synes som om utfordringen ligger på prosessnivå: Tiltakene er dårlig implementert i praksis».

Ikke start fra bunnen med nye utredninger, eller begynn på noe helt nytt med nye reformer. Sats heller på en kunnskapsbasert tilnærming – og på å implementere denne kunnskapen

Her er mulige årsaker: «For det første er helse- og omsorgstjenesten preget av at en reform avløser den forrige, at oppmerksomheten flyttes, og at det istedenfor langsiktig og sammenhengende planlegging innføres nye tiltak og føringer. For det andre er disse tjenestene så presset at personellet i stor grad kun får utført det mest nødvendige. (…) Videre bærer helsetjenesten preg av kortsiktig brannslukking, hvor det kuttes på ressurser og fokuseres på innsparing – der man muligens kunne ha oppnådd nettopp dette ved å legge inn ekstra ressurser».

GAMLE UTFORDRINGER. Statistisk sentralbyrå estimerer at det i 2035 vil mangle 28.000 sykepleiere. Oppgavegliding kan selvsagt være en løsning på dette, implementering av helseteknologi en annen. Men å rekruttere sykepleierstudenter, sykepleiere til å ta spesialutdanning og å beholde de sykepleierne/spesialsykepleierne vi har, er sentralt for å sikre kvalitet og ha pasientsikkerhet. For lav sykepleierbemanning assosieres med utbrenthet, lavere jobbtilfredshet og høyere sannsynlighet for at sykepleiere slutter i jobben.

En undersøkelse Sykepleien har gjennomført, viser at det siste året har 72.2 prosent av 1188 sykepleiere vurdert å slutte som sykepleier – eller bytte arbeidsplass. Flere årsaker oppgis, som at bemanningen ikke er i samsvar med behovet (70 prosent), psykisk arbeidsbelastning (59 prosent) og fysisk arbeidsbelastning (57 prosent). Områdedirektør Tor Arne Gangsø i KS legger «skylden» på pandemien. Men dette er utfordringer vi kjenner til fra lenge før pandemien.

EN OPPFORDRING. Kjære nyvalgte regjeringsmedlemmer og samarbeidende politikere: Skaff dere oversikt over kunnskapen som er tilgjengelig fra forskning, utredninger og rapporter. Denne kunnskapen vil gi overblikk over utfordringsbildet, og den vil legge føringer for forbedringstiltak. Ikke start fra bunnen med nye utredninger, eller begynn på nytt med nye reformer. Sats heller på en kunnskapsbasert tilnærming – og på å implementere denne kunnskapen.

Utfordringene har vært de samme i flere tiår. Nå må dere politikere velge en ny tilnærming for å finne gode løsninger.

Ingen oppgitte interessekonflikter


Dagens Medisin, fra Kronikk og debattseksjonen i 18-utgaven

Powered by Labrador CMS