Folk i distriktene må ha en akseptabel reisevei

Innlegg: Anja Solvik, leder av Bunadsgeriljaen

HURDALS-ERKLÆRINGEN ga Bunadsgeriljaen mulighet til å sende drakta på rens og ta en pust i bakken. Men redaktør Siri Gulliksen Tømmerbakkes lederartikkel i Dagens Medisin viser at pustepausen er over. De samme argumentene vi ble møtt med for snart tre år siden, lever fremdeles.

Tømmerbakke akter ikke å ta Arbeiderpartiet bokstavelig når partiet sier at de vil ta hele landet i bruk. Hun advarer mot å la distriktspolitikken legge føringer for helsepolitikken, og skriver: «Vi kan ikke ha fødetilbud på hvert et nes.» En påstand som er forankret i en oppfatning om at større sykehus har bedre kvalitet på alle områder.

Men gir det bedre kompetanse å sentralisere føde og akuttberedskapen? Er det bedre å sende kvinner på en litt lengre reisevei for å komme til et større tilbud?

AVSTANDENE. Forskeren Hilde Marie Engjom har undersøkt over 600.000 fødsler siden 1999, og hun konkluderer med at reisevei er forbundet med stor risiko. Selv fødestuer uten akuttilbud har lavere risiko for skader – målt i forhold til lang reisevei.

Fagpersoner som uttaler seg positivt om mindre enheter, blir oversett. Mindre fødeavdelinger skårer best på brukerundersøkelser. Sykehuset i Kristiansund har prisbelønte avdelinger innenfor ortopedi og slag. Bunadsgeriljaen har aldri hevdet at løsningen er en fødeavdeling på ethvert nes. Derimot er de fleste glade for kort reisevei til akutten når hjertet svikter, milten ryker eller kona skal føde.

NEDLEGGELSENE. De 60 siste årene er over 60 føde og akuttilbud nedlagt. Helseforetakene lekker dyktige ansatte til kommunen og til private aktører. Knappe 20 prosent får tilbud om 100-prosentstillinger etter endt utdanning. I alle årene fødeavdelingen i Kristiansund var nedleggingstruet, ble det bare søkt sporadisk etter vikarer i deltidsstillinger. Til slutt måtte de stenge på grunn av «dårlig kvalitet.»

Som en av de ansatte sa: «Det er som at de pisser på oss og etterpå klager over at vi lukter vondt.»

Nylig ble det kjent at Sykehuset Østfold Kalnes mangler 14 jordmødre. De innfører nå bedre betingelser for å konkurrere med kommunen om jordmødrene. Uten å øke grunnbemanningen. I 2018 beskriver Adresseavisen om korridorpasienter på barsel. Og nylig stengte OUS Ullevål en barselavdeling for å spare penger.

Fødeavdelingen i Kristiansund skal nå gjenåpne, og ifølge Hurdals-erklæringen både styrkes og bevares med en tilleggspakke for å sikre kvalitet. Samtidig vet vi at helseforetaket har forsøkt å stenge denne avdelingen for å spare penger. Nå som avdelingen er sikret, har det vist seg å være enklere å rekruttere.

GEVINSTEN. Før en avdeling legges ned i Norge, har det vært årevis med vedtak frem og tilbake. Det er lite med foretaksmodellen som minner om sunne prosesser til folkets beste. Det bør vår nye helseminister ta tak i. Endringene av foretaksmodellen som erklæringen foreslår, er ikke nok. Så lenge foretaksmodellen består, kan løfter om å styrke for eksempel fødeavdelingen i Kristiansund, overprøves.

Hurdals-erklæringen har gitt de fødende større plass. Det koster penger å ta hele Norge i bruk. Det er ikke snakk om sykehus i hver by, men om akseptabel reisevei for folk i omlandet. Kvalitet handler ikke nødvendigvis om størrelse, men riktig hjelp til riktig tid. Nye bygg gir ikke nødvendigvis bedre rekruttering eller bedre kvalitet.

Både byer og nes fraflyttes. Bevaring av helsetjenester kan bidra til bosetting og vekst i distriktene. Samfunnet vinner på å styrke og bevare eksisterende sykehus.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Dagens Medisin, fra Kronikk og debattseksjonen i 18-utgaven