Hvor farlig er uvaksinert personell for pasientene?

Kronikk: Morten Bergkåsa, kommuneoverlege, Lillehammer

BRUKERE I helsetjenesten blir smittet med koronavirus av uvaksinert helsepersonell. Dette har Molde kommune erfart de siste ukene.

Det er alvorlig når sårbare blant oss blir smittet, selv om de er koronavaksinert. Skal vi akseptere at helsepersonell med pasientkontakt er uvaksinert?

Innhenting av vaksinasjonsstatus hos helsepersonell er et aktuelt tiltak. Hvilken effekt vil dette ha for smittevernet – og hvordan samsvarer det med viktige verdier i vaksinasjonsarbeidet vårt?

RISIKO? Ifølge Folkehelseinstituttet har 92 prosent av norsk helsepersonell fått vaksine mot koronasmitte. Det er betryggende at helsepersonell har høy tillit til vaksinasjonsprogrammet i Norge. Hvilken risiko utgjør de åtte prosentene av helsepersonell som er uvaksinert?

Vi har andre smitteverntiltak som begrenser smitte. Det viktigste er: «Hold deg hjemme ved sykdom og ta en test!» Høy vaksinasjonsdekning hos alle over 18 år gir god beskyttelse i samfunnet. Grunnleggende smitteverntiltak gjelder i alle deler av helsetjenesten: Spesielle tiltak brukes ved påvist smitte, og vi har smittevernkompetanse i alle kommuner og sykehus. Folkehelseinstituttet er tilgjengelig 24/7 og bistår med veiledning ved behov.

HOLDNINGER. For korona har vi fortsatt tiltak for å begrense smittespredning rundt smittede personer. Nærkontakter som er helsepersonell, har egne anbefalinger i arbeidssituasjon, uavhengig av ansattes vaksinasjonsstatus. Alle disse tiltakene utgjør en god barriere for å begrense smitte inn i helsetjenesten. Beskyttelsen blir likevel aldri hundre prosent, og vi må anta at smitte likevel sniker seg inn til pasienter. Jeg tenker at kunnskap om hvem som er uvaksinert, har en marginal betydning i denne sammenheng.

Spørsmål om vaksinasjonsstatus i jobbintervju kan derimot være et godt tiltak. Da signaliserer arbeidsgiver fra første møte at dette er viktig. Helsepersonells holdninger til vaksinasjonsprogrammet er viktig for å vurdere hvilke faglige holdninger og kvalifikasjoner vi ønsker inn i helsetjenesten.

INFLUENSA. Nå er influensa en betydelig risiko for risikogruppene. Vaksinasjonsdekningen blant helsepersonell er betydelig lavere enn vaksinasjonsdekningen mot koronaviruset. 

Tiltak for å øke beskyttelsen mot influensa hos sårbare grupper, er viktig nå. Vi har utbrudd av influensa på helseinstitusjoner hvert år. Da utføres ikke smittesporing som ved korona. Både vaksinert og uvaksinert helsepersonell bringer smitte inn i slike situasjoner. Dette håndteres med utbruddshåndtering og smitteverntiltak i institusjonene.

STRUKTUR. For å øke vaksinasjonsdekning, har jeg erfaring med at enkle tiltak, strukturert målrettet innsats – og Folkehelseinstituttets arbeid – virker. I Lillehammer har vaksinasjonsdekning i risikogruppen over 65 år gått fra 16 til 66 prosent siden 2015. Blant helsepersonell har antallet vaksinerte økt med 63 prosent i samme periode.

Fortsatt kan vi øke vaksinasjonsdekningen enda mer. I Lillehammer kommune har vi fokusert på følgende to hovedprinsipper:

• Tilgjengelighet: Risikogruppene får vaksine hos fastlegene. Helsepersonell bør få tilbud om vaksine på arbeidsplassen og i arbeidstiden.
• Informasjonsarbeid: God informasjon i offentligheten via kommunens nettsider og bruk av mediene.

TILLIT. Å skape positive saker med fokus på influensavaksinasjon, er tillitvekkende.

• God informasjon til helsepersonell øker tilliten til vaksinasjonsprogrammet.
• Informasjon må gå både via ledere og via relevante fagroller i tjenestene som fagutviklingssykepleiere og leger.

Arbeidet hos oss har vært organisert i en vaksinasjonsgruppe med kommuneoverlege, koordinator, fagutviklingssykepleier på Helsehuset, og fagutviklingssykepleier i hjemmetjenesten. Dette har bidratt til kunnskap, engasjement, og eierskap til arbeidet forankret i viktige rollemodeller i tjenestene.

FORSVARLIGHET. Ved økt smitte i samfunnet, eller ved lokale utbrudd, skal forsterkede smitteverntiltak vurderes. Vi har god overvåking over lokal smittesituasjon, og vi fanger raskt opp slike situasjoner. Vi kan innføre kunnskapsbaserte tiltak ved behov. Munnbind for ansatte i pasientnær kontakt er ett av flere tiltak. Dette vil begrense risiko generelt, uten at spesielle grupper av ansatte blir stigmatisert.

Noen pasientgrupper kan ha behov for ekstra beskyttelse. I sykehus finner vi dem i spesialiserte avdelinger. I kommunehelsetjenesten har vi i mindre grad slike avdelinger, men vi kan ha brukere med slike behov. Det er viktig å foreta forsvarlighetsvurderinger, hvor spesielle tiltak kan iverksettes ved behov.

SAMSPILL. Tjenestemottakerne våre skal beskyttes mot smitte, og vi har mange gode tiltak for dette. Vaksinasjon av helsepersonell og risikogrupper er et godt, enkelt og trygt tiltak.

Bekymring for uvaksinert helsepersonell bør resultere i økt innsats for å øke vaksinasjonsdekningen. De siste årene har vist at dette er mulig innenfor vår tradisjon.

Alle må bidra – og prioritere – dette arbeidet. Fokuset bør være å jobbe sammen for å få høyest mulig vaksinasjonsdekning. En opplysningsbasert og tillitsbasert tilnærming er veien å gå. Dette gir gode forutsetninger for selvstendige helsefremmende valg.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Dagens Medisin, fra Kronikk og debattseksjonen i 17-utgaven