– Samme innhold, men ansvaret er bredere

I starten av september ble det kjent at Terje Rootwelt ble ansatt som administrerende direktør for Helse Sør-Øst (HSØ), en stilling han overtar etter Cathrine Lofthus.

I offentliggjøringen ble det blant annet vektlagt at Rootwelt hadde erfaring fra ledelse i sykehus. Noen uker senere sitter han på sitt nye kontor i det regionale helseforetakets hovedkvarter i Hamar, hvor han møter Dagens Medisin og legger frem sin visjon for Helse Sør-Øst.

«Stolt av å være en del av dette»
På spørsmål om hva som var appellerende med jobben, kommer svaret like raskt som det er konsist:

– Jeg har «alltid» jobbet i spesialisthelsetjenesten, og de siste femten årene som klinikkleder. Det synes jeg er veldig spennende og meningsfylt. Å få lov til å være med å påvirke dette på et overordnet nivå, synes jeg var en spennende utfordring. Det er allerede veldrevent, men etter å ha vært på det nivået jeg har vært i så lang tid, gjør man seg noen tanker om hva man selv synes er viktig og hva man ønsker å videreutvikle.

Han fortsetter: – Jeg er veldig stolt av å være en del av dette systemet. Vi er på vei ut av pandemien, noe som viser at helsevesenet fungerer veldig bra. Det er kjempespennende å være en del av dette.

Rootwelt understreker at hans nære kjennskap til spesialisthelsetjenesten – og det faktum at han vet hvordan et sykehus faktisk drives – vil komme godt med i hans nye rolle som sjef.

– Det er en kjempeviktig del av det hele. Den bakgrunnen jeg har fra barnemedisin, er heller ikke dum, for der er det en holdning som vektlegger tverrfaglighet og samarbeid internt og på tvers av sykehusene. Alle barn med kreft får eksempelvis samme behandling ut ifra samme protokoller i hele Norden, så der er det allerede et godt innført samarbeid på tvers av sykehusene. Vi jobber sammen for å løse problemer.

NYTT KONTOR: Rootwelt finner seg fortsatt til rette i sine nye omgivelser på hovedkontoret til Helse Sør-Øst. Foto: Vidar Sandnes.

«Videreutvikling»
– Allerede i min andre dag i jobben møtte jeg brukerutvalget. Det var en veldig positiv opplevelse. Alt som ble lagt frem der, var ting jeg kjente godt igjen fra før. Jeg føler at selv om dette er et annet nivå av beslutninger og ansvarsområder, handler det faktisk om elementer jeg kjenner fra sykehusvesenet. Innholdet er det samme, men ansvaret er bredere.

– Det handler altså om å videreutvikle noe, heller enn å starte noe på nytt.

Den nye lederen tar seg tid til å hylle de ansatte og systemet, og mener selv det er en god kontroll på de aller fleste feltene.

– Jeg tenkte jo selvfølgelig; «er jeg forberedt på dette?» Men tjenestene vi i HSØ skal levere, og meningen med det vi gjør, kjenner jeg veldig godt. Det ble jeg også betrygget om i møtet med brukerutvalget.

Utfordringer på vent
Det venter kanskje ingen store omveltninger, eller en revolusjon, men den nyinnsatte lederen innrømmer at det er utfordringer som ligger i vente – og som allerede har ligget der en stund.

Ventetid på behandling innenfor rus og psykisk helse var allerede en utfordring før pandemien skyllet over landet, og Rootwelt er den første til å erkjenne at problematikken har økt.

– Det er en del tall og ventetider som ikke er bra nok, men det jobbes hardt med dette – både innen psykisk helse, avhengighetsbehandling og barnepsykiatrien. Tallene er ikke så gode som de skal være. Det er alltid en liten økning etter sommerferien, så det er nok ikke verre enn det pleier å være, men det er ikke bra nok.

– Det er bevilget ekstra midler fra departementet for å ta igjen det som henger etter koronapandemien. Ventetidene er langt over det de skal være. Det handler ikke om at innsatsen ikke er styrket, men behovet har økt drastisk. Vi må dermed øke innsatsen ytterligere: Det har vært bra, men det har ikke vært nok.

Med økt innsats hører også utvikling av kompetanse med, et felt som Helse Sør-Øst allerede har valgt å rette søkelyset mot før Rootwelt tiltrådte.

– Vedlikehold og utvikling av medarbeidernes kompetanse er kjempeviktig. Styret u Helse Sør-Øst har nylig behandlet en sak om nettopp dette. Det er jeg glad for. Bygg og IKT er også åpenbare store områder som jeg må sette meg inn i for å følge opp. Det er nødvendig for at helsepersonellet skal gjennomføre oppgavene sine. Dette er vel hovedområdene fremover nå.

HOVEDINNSATS: Rootwelt nevner blant annet bygg og IKT som områder det skal jobbes hardt med fremover. Foto: Vidar Sandnes.

«En hovedinnsats»
Bygg er et kjent tema for alle som har fulgt med på debatten om sykehuset på Ullevål, som ble vedtatt nedlagt i 2019 – under store diskusjoner innad i fagmiljøet. Etterpå konstaterte en rapport fra Kommunekonsult, bestilt av SP, at Oslo kan mangle 200 til 400 sengeplasser i 2035 hvis det legges ned på Ullevål sykehus og det i stedet bygges nytt sykehus på Gaustad.

Den nye Helse Sør-Øst-direktøren påpeker at det er flere spennende byggprosjekter som pågår enn bare «nye» Ullevål, men sier samtidig at det er grunn for optimisme rundt det nye sykehuset i Oslo.

– Jeg kommer jo fra OUS, og kjenner til dette som en viktig og vanskelig sak. Barne- og ungdomsklinikken har en veldig god plan inn mot det nye sykehuset, og så gjelder det nå å få til tilsvarende på andre områder. Konseptfasene for det nye sykehuset i Innlandet er kjempespennende, og det er mange flere prosjekter som kommer opp snart. Det skjer masse i hele Helse Sør-Øst.

– Men hvordan få med seg «alle» i videreutviklingen av Oslo universitetssykehus?

– Det vil være en hovedinnsats gjennom året som kommer. Vi har et oppdrag som er gitt – og vedtatt – av regjeringen. Nå følger vi opp, og det skal leveres et forprosjekt inn mot neste sommer. Planene der må være best mulig. Jeg er optimistisk med tanke på et godt innhold til forprosjektet, og til at nye Oslo universitetssykehus skal bli et godt sykehus for Oslo, regionen og hele landet.

ADVARER: Helse Sør-Øst-sjefen kommer med en advarsel mot infeksjonsbelastningen som kommer.

Fremtids-advarsel
Rootwelt har også en aldri så en liten advarsel til sine ansatte, som han understreker har løst covid-19-pandemien «mesterlig». Det kan nemlig være ting i horisonten som blir like – om ikke mer – utfordrende.

– De fleste føler nok en stolthet over at vi har løst dette på en god måte i spesialisthelsetjeneste. Nå kommer det kanskje en annen infeksjonsbelastning, som det kan være grunn til å bekymre seg vel så mye som for koronapandemien, over høsten og vinteren. Immunforsvaret vårt har ikke blitt møtt av så mange andre virus det siste halvannet året, så det kan bli en belastning.

– Vi har også et etterslep av planlagt virksomhet innen en del områder etter pandemien, men jeg mener helsevesenet kommer ut av dette med rak rygg.