Bør alternative behandlings-former inkluderes offentlig?
Bør alternative behandlingsformer inkluderes i den offentlige helsetjenesten? Vårt svar er at dette er en helsepolitisk beslutning som Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin (Nafkam) ikke vil ha noen rolle i.
Denne artikkelen er mer enn to år gammel.
Kronikk: Frauke Musial, professor i helsetjenesteforskning – alternativ behandling ved Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin (Nafkam), Institutt for Samfunnsmedisin ved Fakultet for helsevitenskap ved UiT – Norges arktiske universitet
Miek Jong, leder ved Nafkam og professor i helsetjenesteforskning – alternativ behandling ved Nafkam, Institutt for Samfunnsmedisin ved Fakultet for helsevitenskap ved UiT
I NORGE ER alternativ behandling i hovedsak definert av loven som regulerer alternative behandlingsformer. Enkelt uttrykt blir alternativ behandling i Norge definert som helserettede tiltak som hovedsakelig tilbys og utøves utenfor det offisielle helsesystemet.
En stor del av Nafkams oppdrag er, gjennom egen forskning, å sørge for å utvikle kunnskap om – og eventuelt hvordan – alternativ behandling kan være til hjelp ved sykdom og helseplager.
VURDERING AV TERAPI. Som institusjon blir Nafkam ofte konfrontert med forventninger fra mange ulike interessenter om å etablere alternative terapier som en del av det offentlige helsesystemet på basis av forskning. Men kan dette være en oppgave for Nafkam, eller for noen som helst forskningsinstitusjon?
Mange faktorer må tas i betraktning og veies mot hverandre når nytten av en terapi skal vurderes: Det vitenskapelige belegget for at terapien er virkningsfull – både statistisk effekt og klinisk relevans – forekomsten av bivirkninger og dermed pasientsikkerhet, forholdet mellom klinisk relevans og risiko forbundet med behandlingen, behandlingens invasivitet, kostnader tilknyttet behandlingstiltaket, og sist, men absolutt ikke minst, pasientenes egne preferanser.
Alle disse faktorene må klarlegges og plasseres i forhold til hverandre. Videre må prosedyren ikke bare undersøkes for den gjeldende behandlingsformen, men også for alle andre behandlingsformer som er rettet mot det samme helseproblemet.
RISIKO – OG NYTTE. Hvordan kan forskning bidra til denne prosessen? Rigorøse og godt gjennomførte studier kan gi et trygt kunnskapsbasert grunnlag for helsepolitikken. Slik vi forstår det, bør dette gjelde forskning på alle aspekter av beslutningsprosessen. Nafkams forskning søker derfor å omfatte prosjekter som tar sikte på å studere virkningen av alternative behandlingsformer, risiko og pasientsikkerhet, helseøkonomi og pasientenes perspektiv.
Drøftingen av forholdet mellom risiko og nytte er plassert hos klinikerne – og bør hvile på vitenskapelig grunnlag
Hvordan disse ulike faktorene veies mot hverandre og hvilke prioriteringer som blir gjort, er ikke desto mindre et helsepolitisk spørsmål. Noen av vurderingene og beslutningene er enklere enn andre: En risikofylt behandling med tvilsom effekt kan ikke anbefales eller bli brukt. Hvor mye risiko som skal bli tolerert i forhold til behandlingens effektivitet, må imidlertid vurderes i lys av sykdommens alvorlighetsgrad. Denne drøftingen av forholdet mellom risiko og nytte er plassert hos klinikerne – og bør hvile på vitenskapelig grunnlag.
PÅVIRKNING. Når det kommer til andre aspekter av helsepolitiske beslutningsprosesser, som helseøkonomi og pasientenes preferanser, forskyves beslutningsprosessen fra klinisk forskning og evaluering til den bredere sammenhengen av samfunnsmessige verdier. Hvor mye penger er en behandling verdt i forhold til den forventede helsegevinsten? Disse beslutningene er i stor grad politiske, selv om god forskning likevel kan hjelpe politikerne til å treffe gode valg.
Den politiske karakteren av disse beslutningsprosessene åpner for påvirkning fra ulike interessegrupper. Dette er kanskje en politisk nødvendighet, fordi alle må få uttrykke sine synspunkter. Vekten av ulike aspekter av informasjon kan også variere mellom ulike interessenter, men helsepolitiske beslutninger bør ideelt sett være frie for interessekonflikter.
Enkelt sagt bør verdien av en behandlingsform bedømmes uten at økonomiske, ideologiske eller andre drivkrefter blander seg inn i den objektive vurderingen av kunnskapsgrunnlaget. En viktig forutsetning for at politiske beslutningsprosesser skjer uavhengig av interessekonflikter, er at den underliggende forskningen er så fri fra interessekonflikter som mulig.
HELSEPOLITISK BESLUTNING. I likhet med de fleste forskningsinstitusjoner legger Nafkam særlig vekt på objektivitet. Dette betyr at hovedmålet for den aktuelle forskningen ikke er påvirket av utenforstående interesser – for eksempel økonomiske hensyn eller lobbyister – som kan gi opphav til interessekonflikter.
Hvis vi avslutningsvis skal besvare spørsmålet om «alternative behandlingsformer bør inkluderes i konvensjonell omsorg?», er svaret at dette er en helsepolitisk beslutning, og Nafkam vil ikke ha noen rolle i den. Hvis det imidlertid treffes beslutninger som gjelder kunnskapsbasert medisin, for eksempel The Centre for Evidence-Based Medicine i Oxford, synes det å være uunngåelig at alternative behandlingsformer som har et godt forhold mellom risiko/bivirkninger og nytte/kunnskapsgrunnlag, blir vurdert med sikte på å bli en del av helsevesenet.
Ingen oppgitte interessekonflikter
Dagens Medisin, fra Kronikk og debattseksjonen i 15-utgaven
